Andy

Hei! Her var det stille - alle tatt ferie ?

Vel, her kommer 6 ting dere ikke vet om meg – helt frivillig( ingen av dere har jo våget å utfordre meg : )

Jeg vokst opp på gård, og der var det ofte katter, men siden min mor ikke likte dem, så hadde vi ikke katt selv, men bare villkatter i fjøset. Jeg brukte tid på å finne dem og se om de hadde det bra En dag hadde 2 av kattungene falt ned fra sitt hjemmested og de pep veldig. Jeg brukte flere timer på å forsøke å få tak i dem og ”redde” dem. Samtidlig var min misjonær onkel på besøk og delte ut karameller til alle de andre av mine 7 søsken. Tilslutt gav jeg opp redningen etter at den ene katten hadde klort meg opp. Dette var en av mine første nederlag , som jeg ennå husker, og karameller fra Ecuador hjalp ikke. Flere år senere da vi var i Tyrkia for et år ( 2004) så snudde jeg mitt nederlag til seier, da ”reddet” vi i hus to katter fra gaten, pleide dem og de ble flotte. Problemet var at de fikk barn og derfor hadde vi tilslutt 13 katter på verandaen. Nå har vi bare en , reddet fra min brors øks, og den er sterilisert.

Druknings opplevelser har jeg en tendens til å havne i.. Som liten fant min Far meg
I kumøkk opptil livet, da jeg hadde havnet i kumøkk utslippet( du må være født på gård for å forstå dette) senere svømte jeg for langt, og kom nesten ikke inn igjen til land, med kun småsøsken som tilskuere. På veg til Tyrkia i bil hadde vi med oss en stresskoffert full av regninger som skulle betales på veien. Den kofferten ble fratatt oss på ferjen mellom Italia og Hellas – puh! Det sørgelige var at vi ikke ble kvitt regningene, de kom til bake flere ganger.

Da jeg flyttet hjemmefra som 16. åring bodde jeg først i USA et halvt år. Mitt første møte med en annen kultur var slik at når jeg så at de ikke hadde oppvaskbørster, men vasket opp med en svamp, så hadde jeg lyst til å hjelpe dem til å få tak i det, så jeg bad min mor om å sende ned oppvaskbørster – hun sendte en pakke på 20. Men de forstod aldri hvorfor de fikk alle disse børstene og hvordan de skulle bruke dem.
Senere har jeg flyttet ca 17 ganger, men har ennå ikke funnet et sted å slå meg ned.

Som ung på jobb i Oslo så var jeg veldig blåøyd. Jeg evangeliserte på fritiden på egen hånd, og det aktiviserte Guds engler også, for 3 ganger ble jeg forsøkt lurt av menn jeg absolutt ikke skulle snakket med. Hver gang reddet Gud meg på sin måte. En dag skjedde det slik at kona til han som ville ”vise meg oslo” ringte og sa at han måtte komme hjem med en gang , for å redde noen kirsebær. Hun var tydeligvis sjefen der i gården, for han gjorde som hun sa med en gang ( på tross av stor irritasjon.)

Jeg jobbet en del på kjøkkenet som frivillig medarbeider i Ungdom i oppdrag – midtnorge.
Jeg var ofte ansvarlig for mat til diverse buss turer ( teamturer) En dag lavde jeg og min medhjelper en 10 liter stor plast bøtte full med nydelig salat. Vi puttet opp i den masse godsaker- egg, majones, makaroni, gr.saker , skinke etc. Da vi noen timer senere skulle hente frem salaten til sultne team medlemmer, så fikk vi en overaskelse – det ”kokte” nede i bøtta
Alle godsakene var iferd med å bli inntatt av …you name it!
En annen gang på team til Estland, så levde vi i 2 måneder på brød fra samme brødsekk, dvs brød fra en nødhjelps sending til Estland, som jo ikke var verdens beste brød i utgangs punktet. Et moderne brødunder ! På en tiden kunne jeg ikke finne mat nok i Estland for en gjeng på 20 stk fra Norge , siden de var rasjoner på brød – 2 pr. kunde, og kjøtt var nesten ikke å oppdrive. Jeg og de andre sanket mat , men likevel var brødet fra Norge en redning i 2 måneder !

Ja, ble dette 6 ting eller mer ? gøy å mimre litt
Anita

Jeg vet hva det vil si å nesten drukne i møkk, for det skjedde med meg i -86! Vi var nyinflyttet til Uppsala, og det var en stor gård/stall der vi bodde. For de av dere som er fra Uppsala, så var det Yresta i Rasbo, og jeg gikk bak stallen da jeg plutselig sank ned helt til midjen. Det var skitäckligt!

Du har opplevd litt av hvert ser jeg, og at du har vært vagabond, er det ikke tvil om. Vi har nok noe felles der, for flytting har jeg fått nok av. Har vel flyttet ca 20 ganger i løpet av livet.
Jeg har også vært i Estland. Første gangen var 1989 med Livets Ords Kristna Skola, og vi reiste rundt i hele Estland for å spille et drama og evangelisere. Merkelig skolereise, men Livets Ord mente at det var for syndigt å reise til andre plasser... Var i Tartu, Pärnu, Tallinn og masse småplasser, og jeg husker spesielt besøket på et kloster på grensen til Russland. Der var det utrolig stor fattigdom, og alle de krøplingene som tigget penger av oss kommer jeg aldri å glemme. Det var forresten under den tiden da Estland fremdeles hørte til Sovjetunionen. Jeg og noen andre kom i kontakt med Estlands Transport og kommunikasjonsminister, hvor vi også bodde en natt. Kan fortelle mer om det en annen gang... Var der med Fyrisskolan også, men det var i -91, og det var ikke evangelisering!

Skriver en bok en dag...
Det er stille her ja, og de fleste er vel på påskeferie!

Gøy å ha noen felles erfaringer men de erfaringene du har med turer med livets ord
er nesten litt for tragisk komiske. Skjønner at synd var et stort tema på livets ord.
ungdom i oppdrag tok oss med til " syndige" steder som spania, marokko og italia. I marokko ble jeg nesten solgt for et vist antall kameler i Spania solte vi jentene oss
i bikini i en åker, noe som var dagens store hendelse for menn som spaserte forbi( skjønner ikke hva vi tenkte på) ja, jeg skjønner hvorfor Livets ord tok dere med til Estland bare vær glad for det, dere ble spart for sånne opplevelser.
God ferie Andreas
Anita

Anonymous writes:

Stille for tiden, ja.

:-) writes:

Hej Andreas (och alla andra)!
Jag har inte rest bort på ferie, men passar på att gå på lite olika möten - nu när det finns några att gå på ;-)

Hejsan :-)
Njut av påsken, och ta till dig all den föda som är värd att äta! Vart går du någonstans?
Fortsatt God påsk till dig!

:-) writes:

Hej Andy!
Med åren har jag blivit allt mer försiktig med vad jag stoppar i mig.
Så här års är alla kyrkor bundna av Honom som är budskapet, de läser texterna om att Han har uppstått från de döda och de sjunger Halleluja i alla möjliga versioner. Så det är ganska riskfritt att besöka sina syskon! Jag har besökt församlingar i alla de större samfunden, lyssnat till evangelium och sjungit mig hes.
Men redan i morgon börjar vardagen igen - och då går jag dit där nåden är viktigare än lagen och där Jesus tillbes.
God Bless!

I vardagen, och alla andra dagar är det så underbart skönt att tänka på Jesus utan lagen, och jag är så glad för att jag har funnit livet som finns i den uppenbarelsen. På trots av att jag bara var tagit de första stegen på denna vandring, så känner jag en glädje jag inte har känt på väldigt många år.

Jesus, BARA Jesus!

:-) writes:

Prisa Gud att du får ingå i en gemenskap som predikar jesus och bara JESUS!
Något sådant finns ännu inte här, utan jag får tacka Gud för det bästa jag kan få. Så jag lyssnar till nåden och struntar i lagen.
Men en dag...