Svar på kritikken mot nådesforkynnelsen.
Thursday, 8. November 2007, 21:01:48
Mvh Andy
_________________________________________________________________________________________________________________________
Til våre lesere
Denne uken retter en stort sett god og velmenende teolog skarp kritikk mot det såkalte
Nådesbudskapet. I en artikkelserie på 3 deler, utbroderer Leif S. Jakobsen i Dagen og
Magazinet sin frustrasjon over, etter hans mening, den ”liberale og ubibelske” praktisering og
inndeling av Skriftene. Siden vi på vår blogg reklamerer for heftet ”Nåde over Nåde” og
formelt går god for dette budskapet, ønsker vi å gi våre lesere en liten forklaring på saken
I motsetning til trosbevegelsen generelt, inklusiv Levende Ord Bergen, er vi ikke det man
kaller for dispensasjonalister.
Vi deler altså ikke inn de ulike periodene i Bibelen i tidshusholdninger (mellom 8 og 14 i
følge de teologiske lærebøkene), men forklarer Paulus sitt ord om ”tidshusholdninger” ut ifra
pakter. Gud opererer altså ut i fra pakter Han inngår med sitt folk og ikke ulike tidsperioder
som består av ulike regler med en dertil tilhørende dom/belønning (se definisjoner og
eksempler på dette i bøkene til dispensasjonalisten Oskar Edin Indegaard. Selv om Indegaard
er ekstrem-dispensasjonalist, forklarer han på en relativt ryddig måte hva dispensasjonalismen
går ut på).
Vi innser at Gud har inngått flere pakter med sitt folk, men her i dette skrivet deler vi for
enkeltheten skyld, og for denne saks skyld, bibelhistorien inn i ”Den gamle pakt” og ”Den nye
Pakt”.
Når vi deler inn Skriftene ser vi altså på under hvilken pakt selve boken/brevet er skrevet. En
bok/brev er først og fremst skrevet for og til sin mottaker under den pakt som mottakeren
tilhører. 3.Mosebok er for eksempel skrevet til jødene under den gamle pakt og skal leses av
oss kristne i dette lyset. Dette betyr ikke at 3.Mosebok ikke er gudsinspirert eller
sann. Hele Bibelen er sann, ekte og til oss, men for å forstå Skriften rett, må den leses i lyset
av hvem det er skrevet til og under hvilken pakt den er skrevet.
I tillegg er det slik at når vi leser skrifter fra den gamle pakt, må vi lese den i lyset av Jesus og
hva Han har gjort for oss. For oss blir da GT en bok med historiske hendelser som beskriver
hvem Gud er og hva Han har gjort, men samtidig en bok som beskriver skyggebilder av Jesus,
hvor Jesus Kristus gjennom sitt jordiske liv har blitt dets oppfyllese (Hebr.10:1). Man kan
derfor si at vi har en kristosentrisk bibelforståelse. Luk 24:44 illustrerer vårt bibelsyn slik: ”Så
sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det
måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han
deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.” (Se også Lukas 24:27).
Når det kommer til Evangeliene, forstår vi at dette er skrevet når Guds Folk fortsatt var under
Moseloven. Jesus hadde jo ikke innstiftet Den Nye Pakt enda, siden han ennå ikke var
død. Heb 9:16-17 sier jo: ”For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir
godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når
han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live”. Ett av flere
eksempler på at Evangeliene beskriver hendelser under den gamle pakt, er blant annet fra
Matt 10:5 hvor Jesus sier: ”Gå ikke på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av
samaritanernes byer”. Etter at den nye pakt er innstiftet sier Jesus noe helt annet. Da sier Han
nemlig: ”Gå ut å gjør alle folkeslag til disipler” (Matt.28:19).
Et annet eksempel på at Evangeliene beskriver visse hendelser som er underlagt den gamle
pakts regler er når Jesus helbreder den spedalske mannen i Luk 5:14 hvorpå Han sier: ”Og
han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram
renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem”. Evangeliene er for øvrig fulle
av ulike eksempler hvor handlingene som blir beskrevet tydelig er under den gamle pakts
regler. Vi kan derfor ikke si som Leif S. Jakobsen: ”Alt hva Jesus sa, gjorde og lærte
representerer den nye pakt” Om så skulle være har kristendommen praktisert feil teologi i
over 2000 år, for hvem av oss har gått til presten når vi har blitt helbredet? Hvem av oss har
nektet å evangelisere for hedninger? Nei, Evangeliene er 4 bøker som beskriver Jesu liv og
tjeneste under Loven.
Derimot er det slik at Evangeliene i tillegg til å beskrive Jesu liv og tjeneste under den gamle
pakt, ofte profeterer om den nye pakt og dens virkelighet. Jesus står under Moseloven og
profetisk peker på den nye pakts realiteter. Eksemplevis bruker Han uttrykk som ”På den dag”
(Joh.14:20, Joh.16:26) osv når Han taler om den nye pakt. Vi ser også at Jesus underviser om
andre realiteter som ikke trådte i kraft før pinse år 33. Eksempel på dette er at vi er ”lemmer
på Hans legeme” (Joh.15:1-6) og Joh 7:38-39 hvor Han sier: ”Den som tror på meg, som
Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den
Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke
var herliggjort”, noe alle vet ikke var mulig før pinsen år 33.
Evangeliene skal derfor, som alle andre bøker i Bibelen, leses i lyset av Jesus Kristi Kors. Vi
tror at dette er sunn hermeneutikk og det er vår bestemte oppfatning er at de fleste kristne
kjenner seg igjen i denne måten å lese Bibelen på.
Når vi så leser Evangeliene leser vi de altså ikke som dispensasjonalistene gjør. Vi ser ikke at
det fantes en spesiell tidsperiode mellom Moseloven og Johannes Døperen. Vi ser ikke at det
finnes et nytt budskap om Guds Rike som skulle forkynnes av Jesus og avsuttes med Paulus.
Vi ser ikke at det skal finnes ett sett regler for den jødekristne menighet og ett annet sett regler
for de hedningekristne menighetene. For oss finnes det bare ett sett av regler i Den nye pakts
virkelighet, nemlig Jesus Kristi Agapelov (Rom.8:2, Gal.6:2). Og for oss finnes det også bare
3 typer inndelinger av menneskeheten, nemlig: Hedningene (de ufrelste), Jødene (Israel etter
kjødet) og Guds Menighet (1.Kor.10:32).
Siden vi altså ikke er dispensasjonalister, setter vi heller ikke Paulus opp i mot Jesus. Ei heller
Paulus opp i mot Johannes eller Peter. Heller ikke Paulus opp i mot Jakob for den del.
For oss er alt i Bibelen skrevet til hele Guds folk som nå har blitt ett i Kristus (1.Kor.12:13).
Det er ikke lenger forskjell på jøder eller greker. Vi er alle blitt en ny skapning i Ham. Det
finnes altså ikke ulike sett av regler. Derimot er det slik at Apostelen Paulus fikk en rekke
direktesyn av Jesus. Herren selv underviste ham om ting som ”ennå ikke var blitt åpenbaret i
de tidligere tider” (Ef.3:5).
Når vi så kommer til tilsynelatende motstridende informasjon i Bibelen velger vi å la Jesus
gjennom Paulus få det siste ordet. Det var jo som kjent Jesus som gav Paulus sine
åpenbaringer. Gal 1:12 sier jo: ”Heller ikke har jeg mottatt det eller lært det av noe menneske,
men ved Jesu Kristi åpenbaring”. Man kan gjerne bruke andre ord og si at vi ser de
”vanskelige skriftstedene i lyset av forsoningsverket”, som Paulus så radikalt hadde fått
mandat til å kaste lys over. Et eksempel på dette er for eksempel Jak 2:24 som sier: ”Dere
ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro”. Dette verset ser vi i
lyset av Paulus som sier: ”Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som
rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet” (Rom.4:5).
Når vi da snakker om Loven, snakker vi om den pakt Gud innstiftet med Jødene ved berget
Sinai, også kalt Moseloven. Siden vi IKKE er dispensasjonalister, tror vi ikke at Gud har
trykket på en eller annen pauseknapp i frelseshistorien (Slik Ekman, Darby, Indegaard og
enhver som kaller seg dispensasjonalist hevder). Vi tror altså ikke at Menigheten er en
parentes mellom to Jødiske tidshusholdninger, snarere er Menigheten (som er Kristus og Hans
kropp) Guds plan fra evighet av (Ef.3:11). Gud har altså ikke 2 folk, men 1, nemlig de
kristustroende av jøder og hedninger. Vi tror altså at Gud alltid har hatt ett folk, men at dette
folket har tatt del i ulike pakter. Når da jødene ikke tok i mot den nye pakten i Kristus,
fortsatte ikke Gud med den gamle pakt, men avsluttet denne og innstiftet en ny. Paktene
kjøres altså ikke parallelt. Hebreerne 8:13 sier jo: ”Når han taler om en ny pakt, har han
dermed erklært at den første er foreldet”og Rom 10:4 som sier: ”Kristus er lovens ende”. Og
Efeserne 2:15 sier at Jesus ”avskaffet den Lov som kom med bud og forskrifter”.
At vi er avdøde fra Loven innebærer ikke at vi er lovløse. Vi er bundet til Jesus og Hans lov
(1.Kor.9:21). Hans lov har en høyere moralsk standard enn Moseloven. Den store forskjellen
nå, er at vi i den nye pakt har Jesus i oss (Gal.2:20) som lever ut sitt hellige liv gjennom oss.
Det var dette Loven ikke greide. Loven var maktesløs på grunn av kjødet. De formaningene
som Paulus nå kommer med er ikke Moselovforkynnelse, men sekunderinger og veivisninger
om hvordan den nye skapningen ønsker å leve. ”For synden skal jo ikke få herske over dere,
for dere er ikke under loven, men under nåden” (Rom.6:14)
Siden Jakobsen og andre hevder at de 10 bud fortsatt gjelder, passer det seg å
spørre om hvem av dem som lever etter det 3 budet ”Du skal holde hviledagen hellig”
(2.Mos.20:8) slik at man feirer den fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag? Det er jo klart
at dersom budene fortsatt gjelder må vi jo for alle del holde dem, da Galaterne 3:10 sier:
”Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at
han gjør det”.
At Paulus i Rom 14:5-6 sier: ”Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre
holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter
på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren.
Den som eter, gjør det for Herren – han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for
Herren og takker Gud” - viser oss at å overholde Sabbath er en frivillig sak, ikke et
guddommelig bud. Med andre ord er de 10 bud ikke lenger gjeldene ifølge Paulus. Vi tror
derfor at Agape-loven/Agape-budet oppfyller alle Mosaiske etiske krav, bud, regler og
forskrifter – ja endog høyner deres standard - Her nytter det altså ikke å si: ”jo – vi tror ikke
på å overholde Sabbath fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag” og samtidig bastant
hevde at: ”de 10 bud gjelder fortsatt – og at alt annet er vranglære”. Enten gjelder dekalogen
(de 10 bud) ellers så er den avskaffet.
Fordi vi ikke er dispensasjonalister, men tror at Gud opererer i pakter, tror vi altså på det siste.
For oss er det altså ikke den Mosaiske loven som viser oss hva som er rett og feil, men
Agapeloven som er definert av Jesus Kristus og Hans Apostler.
For oss finnes det derfor en klar logikk i Skriftene:
1. Først oppfylte Jesus Moseloven ved sitt perfekte jordeliv (Mat.5:17)
2. Når Loven og Profetene var oppfylt sa Han: ”det er fullbrakt” (Joh.19:30)
3. Når Loven var oppfylt mistet denne sin funksjon, siden den var et ”forbilde på det som
skulle komme” (Hebr.9:15, Hebr 10:1)
4. Kristus er derfor Moselovens ende (Rom.10.4)
5. Den jødiske Loven var derfor foreldet og gått ut på dato (Hebr.8:13)
6. Det er derfor Jesus avskaffet og utslettet den gamle pakts Lov (Ef.2:14-15, Kol.2:14)
7. Nå gjelder bare Jesus Kristus og Hans kjærlighetslov, som har en høyere moral enn
Moseloven (se Matteus 5 ”Dere har hørt….men jeg sier dere…”).
8. Vi må være forkynnere av den nye Pakt og dens vesen, ikke blande den nye pakt med Lov
og de 10 bud. 2Kor 3:5-9 sier som kjent: ”Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som
av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere
for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden
gjør levende. Når da dødens tjeneste, den som med bokstaver var innhogd på steiner,
hadde en slik herlighet at Israels barn ikke tålte å se Moses' ansikt på grunn av glansen i hans
ansikt, den som snart forsvant, hvor mye herligere skal da ikke Åndens tjeneste være? For
hadde fordømmelsens tjeneste sin herlighet, hvor mye rikere på herlighet må da
rettferdighetens tjeneste være!"
Mvh
Ulf Heines, forfatter av heftet ”Nåde over Nåde”.
Fordypende samtaler rundt emnet kan taes på det nye forumet "Tempelplassen". Formålet med forumet er å skape et samlingspunkt for troende bloggere, som er interessert i en vid og grundig debatt. Forumet er opprettet av Ruben Solvang - tidligere administrator på det nedlagte forumet LOUD.no.
Svar til Leif S. Jakobsens kritikk av nådesbudskapet.pdf
Klikk på bildet for å bestille disse bøkene via mail.

Bloggen artikkelforfatteren refererer til kan du lese HER!
Fantastisk! Håper dere har sendt dette inn til Dagen og Magazinet :-)
By anonymous user, # 8. November 2007, 21:30:34
Hei Andy, artiklene ligger på Leif sine sider: http://www.theword.no...
By anonymous user, # 8. November 2007, 21:42:51
Dagen & Magazinet ja...
By Andy Glandy, # 8. November 2007, 21:48:25
Nådeforkynnelsen - dispensasjonalisme eller "New Covenant theology"?
Hittil har eg trudd, som også Leif Jacobsen talar om, at "nådeforkynnelsen" er dispensasjonalistisk. Men Ulf og Andy seier dei ikkje er dispensasjonalistar. Det burde eg vell vita ut i frå det som er skrive her på bloggen om Israel og menigheten. Då er det altså to måtar å argumentera for nådeforkynnelsen - dispensasjonalistisk eller ut i frå eit "pakts hermeunetisk prinsipp" ?
Kevin J Conner snakkar om "the covental principle" og har ein fin gjennomgang av paktene i boka "Interpreting the Scriptures" (The everlasting Covenant, The Edenic Covenant, The Adamic Covenant, The Noahic Covenant, The Abrahamic Covenant, The Mosaic Covenant, The Palestinian Covenant, The Davidic Covenant, The New Covenant) sjå http://www.kevinconner.org/ eller Amazon.
Er paktssynet til Ulf og Andy nokonlunde i tråd med "boksen" "New Covenant Theology" - som er ein slags posisjon mellom dispensasjonalisme og "Covenant theology"?
Jfr. New Covenant Theology and the Mosaic Law
http://www.biblicalstudies.com/bstudy/expostudy/nctlaw.htm
New Covenant theology - http://www.theopedia.com/New_covenant_theology
New Covenant theology - http://en.wikipedia.org/wiki/New_Covenant_Theology
Kva med Åleskjær - er han dispensasjonalist?
Mvh MIB
PS Gerald Coates (Pioneer) har visst for lenge sidan skrive eit hefte "Not under Law" - nokon som kjenner til dette heftet?
By anonymous user, # 9. November 2007, 20:33:52
leif J skriver mye sant. Jeg er enig med Leif.
By anonymous user, # 10. November 2007, 08:35:59
Hei!
Douglas J Moo skriv mykje bra i boka ”Five views on law and gospel” om kristne, moselova og evangeliet.
Han kallar synet sitt ”Modified lutheran”. Til felles med dispensasjonalistar og ”new covenant” teologar legg han vekt på diskontinuitet – vi er ikkje under Moselova, men under Kristi lov.
Her er ein ”laus omtrentleg oversetjing” av samandraget i artikkelen hans:
”Moselova er ikkje ei direkte kjelde til rettleiing for truande i den nye pakt. Men korleis skal då kristne lesa Moselova?
Kan vi ha noko nytte av ho – ja på minst 3 måtar:
A.) Moselova i seg sjølv er ikkje lenger bindande for for kristne, men det er ikkje det same som å seia at dei enkelte boda i lova ikkje gjeld lenger. NT eksplisitt reppeterer til dei kristne fleire av boda i Moselova:
Gal. 5.14: For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.
Efes. 6.2:Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte:
Jak. 2.8-12: Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. 9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere. 10 For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12 Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle
Innhaldet i i dei 10 boda, utan Sabbatsbodet, er teke opp i ”Kristi lov”, som vi er under. Det moralske innhaldet i Moselova er derfor anvendbart for dagens truande.
”Bunnlinje spørsmålet” er kva kristne har å gjera. Reformerte (paktsteologar) vil seia at vi er bundne til alt i Moselova som ikkje er blitt snudd opp ned av nytestamentleg lære. Her vil vi seia at at vi er bundne berre til det som er klart reppetert i nytestamentleg undervisning. Skilnaden til paktsteologi ligg ikkje i kva kristne skal gjera, men korleis dette bli avdekka, kjem fram.
B). Moselova kan også fungera ”utfyllande” ved å forklara grunnlegjande konsept som gjeld både i den nye og den gamle pakta. For eksempel er kan ein som les ”lova om drap og skadar” i 3. Moseb.21 i lag med dei 10 boda og NT slutta at abort er forbode. Dei detaljerte vilkåra i Moselova openberar ofte prinsipp som er ein del av Guds ord til folket hans i begge paktene, og i så måte har truande i dag nytte av det som Moselova lærer.
C) Kristne bør lesa Moselova fordi ho vitnar om korleis Gud har oppfyllt sine planar i Kristus. Moselova har enno autoritet, ikkje som ein del av den nye pakt, men som eit profetisk vitne.”
MIB: Men usemja om ”nådeforkynninga” handlar kanskje ikkje så mykje om bibelautoritet og kva lovar vi er under - heller om kva som er effektivt for å få folk frelst, helga og bevarte? Kva plass skal omvendinga ha ? Skjer heilaggjeringa best gjennom aktiv bruk av viljen vår eller som passiv kvile i Kristus?
Mvh
MIB
By anonymous user, # 17. November 2007, 21:13:44
Hei igjen!
Eskil Slungård sin blog "Eskils tanker" er verdt å lesa:
http://www.eskils-tanker.blogspot.com/
Han har blant anna lagt ut to postar om nådeforkynnelsen (13. november og 14. november).
MIB
By anonymous user, # 17. November 2007, 21:29:19
Kommentar nr 1 skal få et svar ganske snart, for det var så pass langt og interessant! Nr2 svarer jeg på nå, og jeg skal selvsagt lese hva Eskil skriver. Alltid bra å se hva andre tenker om samme tema, og kanskje man kan få noen interessante impulser...
By Andy Glandy, # 18. November 2007, 14:18:18
Nokre tankar til:
Hei !
Nådeforkynnelsen og kvietismen – er her nokre like trekk?
Caplex definerer kvietismen slik: ”Kvietisme (av lat. quies, ro), mystisk preget fromhetsretning innenfor den rom.-kat. kirke på 1500- og 1600-tallet, som forkynte en tilbakeholdende og passiv væremåte, og som la vekt på menneskets viljeløse hengivelse til Gud.”
Agne Norrlander skriv i boka ”Hellighetens gjenoppdagelse” s. 206 og utover.
”Her er det ikke den aktive viljeshandlingen som står i sentrum, men den passive hvile i Gud.”
”Hva går kvietismens teologi ut på? La oss begynne med dens lære om synden. Egenkjærligheten, egenviljen, selvopptattheten, kort sagt ”egenheten” det som vil hvile i seg selv, er den store synden. Målet for det kristne mennesket er den ”uegennyttige” eller ”rene” kjærligheten til Gud, en kjærlighet som ikke søker sitt ,men som innebærer en hvile i Gud og forening med ham. Denne tilstanden er den fullkomne. Og veien til denne fullkomne hvile i Gud går via en åndelig dødsprosess og via indre bønn. Det er nemlig bare ved å dø bort fra seg selv at man kan bryte den store synden, og det er en livslang prosess.”
”Det å miste sitt liv og dø bort fra seg selv er et viktig tema i Jesu forkynnelse. Det er derfor et sentralt bibelsk motiv kvietistene løfter frem.
Om mennesket taper seg selv i den ”mystiske døden”, så finner det seg selv igjen i Gud i den indre bønnen. Å be er ikke i første rekke å ramse opp en hel masse ord til Gud, men å være innfor Ham i stillhet, i en tilstand av overgivelse. Overgivelse kan derfor sies å være det mest sentrale begrepet i kvietismens teologi. Denne overgivelsen, den passive hvilen i Gud betraktes som motsatsen til menneskelig prestasjon.
Det er den augustinske helliggjørelses-modellen og dens aktive kamp mot kjødet og begjæret kvietismen polemiserer imot. Og kritikken rettes både mot katolsk og mot reformert helliggjørelses-teologi, ettersom begge står i den augustinske tradisjonen på dette punktet.
I følge kvietismen nytter det ikke med åndelige prestasjoner og kamp. For det som da skjer, er bare at egenviljen mobiliseres ytterligere og mennesket går enda dypere inn i sin selvopptatthet. Nei det sanne botemiddelet er bønn, avventende overgivelse. Det å stille seg innfor Gud i hans nærvær. Da tas mennesket ut av seg selv. Seilet heises, billedlig talt, og mennesket lar seg føre av Guds Ånd Kvietismen uttrykker seg her svært paradoksalt. For hvilen leder nemlig ikke til passivitet, men til aktivitet i hvilen, og hvile i aktiviteten.”
MIB: Mystisk fromhetsliv er vell ikkje akkurat i gata til nådeforkynnarane. Indre bønn er vell heller ikkje botemiddelet der. I nådeforkynnelsen er det vell heller kunnskapen om kven ein er i Kristus og det å skua inn i frihetens fullkomne lov som er botemiddelet.Nådeforkynnelsen vektlegg nok meir "frelsens presens". Vi har alt fått det.
Men fokus på passiv overgivelse, heller enn aktiv viljekamp mot synda har kvietistar og nådeforkynnarar felles.
Kva skal vi prioritera i kristenlivet – passiv overgivelse - eller aktivt bruka viljen vår i dagleg omvending frå synd og til Kristus?
Mvh
MIB
By anonymous user, # 18. November 2007, 17:01:03