Andy

Noe som jeg ofte har reagert på er det sykelige fokuset på Satan i trosbevegelsen! Man synger sanger mot Satan, ber imot ham, kriger,skriker etc. Tom i barnesanger fokuseres det på Satan, og det er noe av det som jeg synes er det verste! Istedet for å forkynne om ”Jesus som elsker alle barna” og fortelle barna at de har en Far i himmelen som elsker de, får de altså masse skremselspropaganda om Satan!!!

Hvorfor skremmer man barna med å lære de om Satan som vår fiende? Hvorfor skal de indoktrineres med bibelvers som bare har et formål; å skape frykt! Dette er noe som har irritert meg i mange år, og som jeg synes er helt forkastelig! Nå har jeg over 20 års bakgrunn ifra trosbevegelsen, og kjenner bare til eksempler derifra. Når jeg vokste opp i en liten missjonskirke i Sverige så handlet det om Jesus, Jesus og Jesus! Sangene med Børud var jo fantastiske! De fokuserte på Jesus og vår Far i himmelen, og for meg som liten gutt var det en trygghet. Jeg var med i et barnekor som hette ”Sångtrastarna”, og vi sang aldri om Satan...

"Jesus la meg aldri bli så stor, at jeg ikke får plass i ditt fang..."

I Livets Ord var det en annen tone... Det var så mange sanger om Satan at man lurte på om det var en kristen forsamling eller ikke! ”Trampe på slangens hode, vi ska gå ut och lägga djävulen under våra fötter” osv. Tenk om noen kunne fortalt meg hvorfor det ble så mye fokus på ”hin onde”, og så lite fokus på Jesus! Jeg kommer aldri forstå det...

Hvorfor var det så mye fokus på at vi var "Guds soldater som skulle stride for Ham". Det finnes en fin sang med Bo Järpehag som heter ”På stridsfältets höyder”, men jeg synes allikevel at det har vært feil fokus under så mange år, og at Jesus mistet sin plass i menigheten. For å være helt ærlig så er det noe som jeg er lei meg for, og forklaringen ifra min side er kanskje litt for personlig. Jeg hadde et enkelt men godt forhold til Jesus som noe trygt og godt i livet mitt da jeg kom til Livets Ord. Jeg hadde aldri tenkt på Jesus som en krigsmann, og at vi måtte kjempe en kamp mot Satan omtrent hver dag, for ellers gikk vi under. Miljøet i Livets Ord var så ufattelig mye tøffere og hardere enn det som jeg hadde vært vant til, og det var en offensiv tro som jeg ikke skjønte noe av. Hadde man ikke penger til å bli med på arrangement i regi av menigheten, ja da hadde man ikke nok tro. ”Tro Gud for penger da” var det flere som sa. Dessverre så sa de ofte det med en tone av hån og forrakt, men de var jo faktisk bare et produkt av det miljøet som de var en del av!

Hva er det da for mennesker som Livets Ord har produsert under de år som de har eksistert?
Kompromissløse! Mot og for hva? Foraktfulle mennesker! ”Vi er best, andre har ikke den samme og høye åpenbaringen som oss!” Dette er holdninger som fremdeles lever, og de finnes også i Levende Ord i Bergen. De har skapt mennesker som har lite fokus på Jesus, men som er millitante og krigere for...Ulf Ekman? Livets Ord er jo ingen liten lokal menighet, men finnes over store deler av europa og asia idag. Ulf Ekman ministries, heter det internasjonelle arbeidet til Livets Ord...

Det har vært sunget mange sanger om Satan og den millitante krigen som vi som kristne skulle ta del i, men sanger med et sterkt Jesusfokus har vært fraværende. Pelle Karlsson var en radikal sanger i pinsebevegelsen på 70 og 80 tallet, og hans sanger er absolutt verd å synges idag! ”Namnet Jesus” er en fantastisk sang! ”Han är min sång och min glädje” er en annen sang. Jeg kunne skrive en hel post til ære for Pelle Karlsson, for jeg mener at mange av hans sanger har en dybde i seg og er så Jesussentrert at de fortjener en renessanse!

Menigheten, og spesielt barnarbeidet i menigheten, bør være en plass der Jesus blir opphøyet, og der det forkynnes om Jesu kjærlighet og Gud som vår Far. Det må bli slutt på at Satan skal få så mye utrymme i menighetene og at det skal synges og forkynnes om og mot ham! Jeg vil at Jesus skal fylle livet mitt, og jeg vil at hans kjærlighet skal øverstrømme mitt indre. Hvorfor han ikke gjør det idag skal jeg ikke gi noe svar på her og nå, men at Livets Ord og forkynnelsen i den sk trosbevegelsen har sin del av skylda er det ikke tvil om!

Nå er jeg ikke lengre en del av den sk trosbevegelsen, og har vært på utsiden i snart en uke!

Jeg har en lengsel etter en menighet der Jesus er i sentrum og der Hans navn og herlighet blir forkynt.
Jeg ønsker å finne en menighet der min sjel kan få ro og der jeg kan vokse meg sterk i Ham.
Jeg ønsker å finne en menighet som ikke fokuserer på Satan og alt som han gjør, men som forkynner Nådesbudskapet uten Loven. Der ingen pålegger andre masse bud og regler, men forkynner om livet som man kan ha med Jesus.
Jeg ønsker å finne en menighet der jeg kan være den personen som jeg er, og andre kan få lov til å være det de er.
Der ingen ser skjeivt på deg for at du er annerledes, og ikke tenker stygt om deg for at du ikke er like hellig som de...

Finnes den menigheten?

Gud som haver barnen kär.
Se till mig som liten är.
Vart jag mig i världen vänder,
står min lycka i Guds händer.
Lyckan kommer, lyckan går.
Den Gud älskar, lyckan får.

To be continued…