Colombia te quiero!

Ei ung jente som viser seg å like punk selger oss et par armbånd, et heklet hodebånd og en liten heklet pose til kamera. Det er moren som har heklet disse. Hun nevner noen colombianske punkband hun liker, men jeg husker ikke navnet på disse nå. Det er ingen punkscene i Santa Marta, men derimot i de store byene. Jenta er kanskje ca 20 år, og har en liten unge hjemme som moren passer på mens hun selger håndverkene på stranda.

Det er morsomt å tenke på at vi klarer å føre enkle samtaler på spansk. Det er et langt skritt videre enn da vi var i Mexico for noen år siden. Jeg har ikke lært meg fortidsbøying av verb, så det er vanskelig å fortelle i fortid, men ved hjelp av enkle ord som «antes», tidligere, kan man bli forstått.

Vi bader litt utenfor Hotel Casa Blanca før vi tar en sein lunsj. Tove har fått tak i 2 sett med kort, og siden jeg har tapt de 10 siste rundene av Idiot er jeg klar for seriøs Gin Rummey.

I kveld tar vi en gåtur lenger opp i landsbyen. Den er større enn hva vi trodde ved første øyekast. Vi finner små butikker og kafeér som tilsynelatende er for de lokale. Vi får med oss siste 5 minuttene av storkampen America – Cali på tv i en liten butikk. Butikkarbeideren omtaler kampen som El Clasico. Kampen stoppes i siste minuttene pga av tribunebråk og en veldig sinte trenere. Cali vinner 1-0 på bortebane og hjemmefansen er i harnisk. Vi finner et biljardsted litt lenger ned i gata hvor mennene spiller domino. Vi slår oss ned ved et bord og blir tatt godt i mot. En dame som serverte oss tidligere i dag har fri i kveld og tar seg en festkveld med mannen sin. Hun kommer bort og sier hei og velkommen. Tove har i dag gratulert alle kvinnene vi har møtt med Kvinnedagen. Dagen blir kanskje ikke feiret med tog som i Norge, men alle kvinnene vi har møtt i dag er bevisst på dagen og gratulerer hverandre.

Planen i kveld er å få med oss en lokal trubadur på en bar. Baren er dominert av Colombianske turister. Vi oppfatter at noen av dem er fra Medellin. Trubaduren heter Alfredo Tejeda og har med seg en Freddy Daniels på congas. Alfredo trakterer gitaren sin elegant og spiller en blanding av kjente latinamerikanske og egenkomponerte låter. I pausen kommer de begge innom bordet vårt og spør hvor vi er fra. Vi kjøper cd'en hans. Mens han går rundt å prater med andre fortsetter samtalen vår med den andre musikeren. Det er svært morsomt at så mange viser interesse og vil prate med oss selv om ordforrådet vårt er så lite at det foreløpig bare egner seg for enkle samtaler.

Lokale gutter gjemte seg for noen jenter i et tre:

Freddy Daniels og Alfredo Tejada: