Colombia te quiero!

Mange av unggutta tigger småpenger for å komme inn i nordre sving, El Norte. Jeg gir diskré bort noen slanter til noen av gutta som spør. Vi kjøper billett til hovedtribuna, det eneste stedet som har tak for beskyttelse mot sola. Vi finner oss til rette på betongen og har El Norte til venstre for oss. Den lokale ultrasgjengen befinner seg i svingen med trommer og bannere. Ultras er betegnelse på de mest fanatiske fotballsupporterene. De er kanskje 100 stykker og hopper opp og ned etter tromma. Dessverre ser jeg at de har et hakekors på banneret sitt, noe som er rart siden gutta i nordre sving er av all verdens farger. Rase er jo nesten ikke et begrep i dette landet her. Det er merkelig at byen og fotballaget tolererer slik på tribunen.

De fleste av tilskuerene har tilhold under taket på hovedtribuna. Det er kanskje 5000 mennesker på plass på stadion til Unión Magdalena i dag. Laget spiller i den nest høyeste divisjonen og ligger på fjerdeplass på tabellen. Gressmatta er noe av det mest ujevne jeg har sett på lenge, og stadion mangler tavle for resultat og tid. Det eneste som skjer før kampen er at spillerene løper ut på banen, stiller seg på rekke og nasjonalsangen blir spilt. Ingen navneopprop eller presentasjon av sponsorer. Ingen meldinger over høytalleranlegget. Hvert lag har en mann som løper rundt på indre bane i en slags fugledrakt og skal prøve å hause opp stemningen. I pausen er det ingen underholdning. Man hører kun mange stemmer som snakker om spillet i første omgang. Dette er herlig befriende fra fotballpenger og grådige sponsorer. Under kampen hører man tilrop og humoristiske kommentarer og et og annet tilløp til heiarop. Gjengen i El Norte hopper etter tromma gjennom hele kampen, med en og annen repeterende melodi. Vi drikker øl og spiser salte bananchips kjøpt av selgere på tribunen. 6 kroner øllen. Spillet er elendig og langt dårligere enn jeg forventet av den nest øverste divisjonen, men å være på kamp er uansett en flott opplevelse. Gjestene skårer først, men i andre omgang kommer utligningen fra Unión Magdalena. Kampen ender 1-1. Er du fotballinteressert er dette et must å få med seg.

Apropos kvinnedagen i går: Fjerdedommeren på kampen var en kvinne.

Jeg leste på nyhetene i dag at 80 mennesker ble såret i lokaloppgjøret mellom America og Cali, som vi så på tv i går. Det kan kanskje være en idé å droppe lokaloppgjørene mellom storlagene dersom du ikke vil risikere helsa di, men å være på kamp i Santa Marta føltes derimot fullstendig trygt.

Tilbake i Taganga støter vi på Freddy Daniels, congasspilleren fra konserten i går. Vi snakker lenge med han. På tross av det engelskklingende navnet snakker han kun spansk. Han har 6 unger og jobber som dykkerinstruktør. Vi lover å sende ham bildene og filmen vi tok fra konserten i går og gir han to små vikingtroll til ungene hans. En utrolig hyggelig mann og representativ for alle de gjestfrie og varme menneskene vi har møtt i Colombia.

I kveld ringte jeg til Hostal Sue i Bogotá og bestilte overnatting. På spansk. Det gikk langt bedre enn forventa.

Lagets største fotballspiller gjennom tidene, Carlos 'El Pibe' Valderrama:

Lokale ultras:

Hovedtribunen: