My OperaDag 13: Isla del Pirata
Tuesday, March 4, 2008 10:00:00 PM
(Bloggen er ikke reinskrevet og det kommer fler bilder når vi er tilbake fra ferie)
Tirsdag 2008-03-04: I dag hadde vi vår første episode med en taxisjåfør som vi tror prøvde å gjøre turen lenger enn nødvendig. Vi skal til kaia for å ta båt til Isla del Pirata, og selv om det er gangavstand dit velger vi å ta en taxi pga av bagasjen vår. Taxisjåføren mumler når vi gjentagende spør om prisen og han begynner å kjøre i motsatt retning enn dit vi skal.
Tirsdag 2008-03-04: I dag hadde vi vår første episode med en taxisjåfør som vi tror prøvde å gjøre turen lenger enn nødvendig. Vi skal til kaia for å ta båt til Isla del Pirata, og selv om det er gangavstand dit velger vi å ta en taxi pga av bagasjen vår. Taxisjåføren mumler når vi gjentagende spør om prisen og han begynner å kjøre i motsatt retning enn dit vi skal.
Irritert gjentar vi hvor vi skal og viser tydelig at vi nok kjenner veien bedre enn han. Han kommer med en lang rekke av unnskyldninger om at det var en annen kai han trodde vi ville til. Prisen ble til slutt noen tusen pesos mer enn nødvendig, men vi bestemmer oss for å ikke krangle om det som for oss er lite penger (hele turen kom på 15 kroner).
Turen ut til Isla del Pirata tar omtrent en time i en speedbåt. Båten tar omtrent 30 passasjerer og de fleste skal på dagstur til akvariet, innbakt med bading og lunsj på Isla del Pirata. Øya er en av 27 øyer i et korallrevomåde. Revet rundt øygruppa gjør vannet bade- og snorkelvennlig. Flere av øyene har egne hurtigbåter som tar med turister på dagstur og overnattinger. Båtene går svært raskt, men turen ut dit er i seg selv ganske kjedelig. På vei ut passerer man Bocachito, et sund med et fort på hver side. Dette er inngangsporten for store båter til Cartagena og har gjennom historien forsvart byen for flere sjørøverangrep.
På akvariet ser vi mating av «nurse sharks», en vanlig, men fredelig, haiart i det karibiske hav. Matingen var en ganske spesiell opplevelse. Vi filmet det, så jeg skal prøve å få lagt opp filmen etter hvert. Videre så vi et delfinshow som også var spektakulært. Jeg fikk en del actionbilder ganske nære delfinene.
Tilbake til Isla del Pirata spiser vi lunsj, bader litt, og når dagsturistene har forlatt øya er det kun oss to og betjeningen, 5 stykker, som har opphold på øya. Ganske speislt, og tankene gikk tilbake da man som liten så slike øyer på tv, og drømte om å få et slikt opphold.
Willy, en av betjeningen, viser seg å være fiskeinteressert, så Tove låner han fiskestanga si. Han blir overrsasket over at vi kjøpte den av en mann på gata i Bogotá, og synes 50.000 pesos kanskje er noe i overkant for et fiskeredskap. Han sjøl bruker håndsnøre, slik som er vanlig her. Men, han er svært interessert i å låne stanga, for det skal vise seg at han ikke har prøvd fiskestang med snelle før. Etter at vi har spist ferdig middagen vår finner vi igjen Willy ved brygga sammen med de 3 kjøkkendamene. De gjør et kjempenummer ut av at han ikke har fått fisk med stanga verdt femtitusen pesos. Ei av damene, Yolanda, låner Willy sitt håndsnøre mens de to andre damene heier på henne for at hun skal få fisk først. En liten dialektdigresjon her: En av de andre damene, Liliana, uttaler «pescado» uten s og med veldig svak d. Det blir «pekkao», og det tok en stund før vi skjønte hva hun snakket om. Ved den karibiske kysten i Colombia er det vanlig å utelate s i uttalen: Tres blir «tre», señora blir «enjora» osv. Uansett, Willy mestrer ikke kasteteknikken med stanga, og jeg prøver å vise ham det, men det er kanskje staheten overfor de harselerende damene som gjør at han ikke helt får det til. En liten stund bytter han redskap med Yolanda, og Tove viser henne grundig hvordan kasteteknikken fungerer. Og Yolanda får raskt til teknikken, nesten som hun ikke har gjort annet enn å kaste med fiskestang hele sitt liv. Vi trekker oss ettervert tilbake og lar dem få låne fiskestanga videre. Rett etter at vi har kommet oss inn i cabaña'en vår kommer en ropende Liliana og banker på døra og viser kveldens første fangst. Yolanda fikk den første fisken, med håndsnøre, og Willy sin fasinasjon over haspelsnella har ikke gjort damene noe særlig mer imponerte. Dagen derpå ble vi fortalt at den uoffisielle fiskekonkurransen endte 2-2 mellom Willy og Yolanda.
