My OperaDag 8: Parque Tayrona
Thursday, February 28, 2008 10:00:00 PM
(Bloggen er ikke reinskrevet og det kommer fler bilder når vi er tilbake fra ferie)
Torsdag 2008-02-28: Litt over kl 9 blir vi av turoperatoren Magic Tours sammen med 8 andre kjørt til Parque Tayrona. Pga en streik blant transportarbeidere blir vi litt forsinka siden veien ut av Santa Marta er blokkert, men den åpnes igjen etter at alle de hvitkledde demonstrantene har beveget seg forbi gatekrysset og videre inn mot Santa Marta sentrum. I bilen sitter det foruten oss, noen italienere og argentinere. Vi stopper ved hovedinngangen til parken, og meningen er vi skal bli kjørt inn hele den kjørebare veien. Vi må gjennom en stikkkontroll av bagasje. Selvfølgelig er det meg som må få hele sekken endevendt av en soldat.
Torsdag 2008-02-28: Litt over kl 9 blir vi av turoperatoren Magic Tours sammen med 8 andre kjørt til Parque Tayrona. Pga en streik blant transportarbeidere blir vi litt forsinka siden veien ut av Santa Marta er blokkert, men den åpnes igjen etter at alle de hvitkledde demonstrantene har beveget seg forbi gatekrysset og videre inn mot Santa Marta sentrum. I bilen sitter det foruten oss, noen italienere og argentinere. Vi stopper ved hovedinngangen til parken, og meningen er vi skal bli kjørt inn hele den kjørebare veien. Vi må gjennom en stikkkontroll av bagasje. Selvfølgelig er det meg som må få hele sekken endevendt av en soldat.
Det er forbudt å ta med alkohol inn i parken, og de leter også etter våpen og narkotika. Tidligere var området dominert av paramilitære som beskyttet kokainplantasjene. Nå har de paramilitæret levert inn våpnene og myndighetene har kontrollen over området. Det militære nærværet er godt synlig. Det var 2 veisperringer på vei hit, og soldater og politi finnes overalt. Det føles på en måte trygt med dette nærværet, med tanke på Colombias historie.
Vel inne i enden av den kjørbare veien, i Cañaveral, må vi ta beina fatt for å komme oss videre. Det er 4 km til stranda og deretter 3 km til Cabo San Juan de la Guía (N11°19.785 W073°57.970). Stien gjennom jungelen er lett og vi møter folk på vei ut og transporthester. Alt må transporteres vha hest (uten kjerre) til serverings- og overnattingstedene i parken. Det er ikke strøm der, men de kjører dieselgeneratorer i perioder av dagen. Vi bruker ca 45 minutter til Arrefices, campingplassen og restauranten som er driftet av myndighetene, og der tar vi en pause. Veien videre til Cabo tar også ca 45 minutter uten pauser. Vi tar noen pauser og bruker vel godt over 2 timer hele veien fra Cañaveral til Cabo. Vel framme får vi oss en god lunsj, helstekt fisk (Pargo) til 20.000 pesos, og deretter sjekker vi ut rommet vårt. Høyt oppe ytterst på en odde står et hus med stråtak. I første etasje er det åpent og luftig og opplegg for hengekøyer. I andre etasje er det to enkle rom med en dobbeltseng i. Man kan skyve for vinduslukene og kjenne den varme og sterke vinden strømme gjennom rommet. Det er som sagt ikke strøm der, så vi rigger opp lommelykta slik at vi får taklys. Vi tar et bad i bukta før middagen, og spiser mer fisk til middag. På kvelden spiller vi kort i huset på odden under det provisoriske lyset vårt. Jeg sover ganske bra den natta, men Tove blir holdt litt våken av den vindkastene som tar tak i huset vårt.
