My OperaDag 6: Taganga, Playa Grande
Tuesday, February 26, 2008 10:00:00 PM
(Bloggen er ikke reinskrevet og det kommer fler bilder når vi er tilbake fra ferie)
Tirsdag 2008-02-26: I dag sov vi enda lenger enn normalt. Fram til nå har vi våknet i 5-6 tida om morgenen, men nå var det godt å dra seg i senga og se rett ut på utsikten. Etter at Tove har tatt morgenbadet på stranda rett utenfor hotellet tar en sein frokost ved samme sted som vi spiste middag i går. Jeg tar en tur til den nærmeste internettkafeen for å sjekke epost og oppdatere reisebloggen. Dessverre får jeg ikke brukt usb-minnepinnen min, så jeg nøyer meg med å skrive en kort hilsen at vi er her i Taganga. Jeg skriver nemlig bloggen på den bærbare datamskinen og editerer bilder som jeg deretter kopierer til minnepinnen. Som regel kan jeg laste opp teksten fra minnepinnen ved internettkafeen, men altså ikke her.
Tirsdag 2008-02-26: I dag sov vi enda lenger enn normalt. Fram til nå har vi våknet i 5-6 tida om morgenen, men nå var det godt å dra seg i senga og se rett ut på utsikten. Etter at Tove har tatt morgenbadet på stranda rett utenfor hotellet tar en sein frokost ved samme sted som vi spiste middag i går. Jeg tar en tur til den nærmeste internettkafeen for å sjekke epost og oppdatere reisebloggen. Dessverre får jeg ikke brukt usb-minnepinnen min, så jeg nøyer meg med å skrive en kort hilsen at vi er her i Taganga. Jeg skriver nemlig bloggen på den bærbare datamskinen og editerer bilder som jeg deretter kopierer til minnepinnen. Som regel kan jeg laste opp teksten fra minnepinnen ved internettkafeen, men altså ikke her.
Mens jeg har sjekket epost har Tove snakket med en tur-operatør som holder til ved et bord ved siden av restauranten. Hun finner ut at det er rom ved Baya de Cabo i Parque Tayrona, og vi bestiller for 2 overnattinger. Da slipper vi å sove i hengekøye på stranda. Turoperatøren skal også prøve å organisere båttransport dit, men trenger da minst fire personer til. Om det ikke går tar vi buss fra Santa Marta til parkinngangen nord i parken, eller en taxi om det ikke blir for dyrt.
I dag har vi bestemt oss for å komme oss over til Playa Grande litt bortenfor Taganga. Vi kan gå i 20 minutter for å komme dit, men bestemmer oss for båttransport (15.000 pesos for oss begge). Stranda er full av restauranter og det er flere turister der enn på Taganga. De fleste er spansktalende. Når vi har blitt akkuratt passe røde går vi stien tilbake. Deler av stien er luftig, så det var kanskje like godt at vi tok den bare en vei.
Vi spiser lunsj ved favorittrestauranten vår, og vår venn engelskstudenten er tilbake på jobb. En ting vi har lagt merke til er at mange av de vestlige ryggsekkturistene virker lite høflige ved restauranten. F.eks. er det flere som ikke sier adjø til betjeningen. Er det en trend, eller er det bare her vi ser det? Uansett virker vår servitør veldig glad for at vi vil prate med han, og vi er kjempeglade for den spanskhjelpen vi kan få.
Været i Taganga: Overskyet om morgenen, men det letter fort ut på dagen. Tørt. Det føles ikke for varmt. Jeg har ikke sett noe temperaturmåler, men det er nok over 30 grader i skyggen. På kvelden kommer det varm bris ned fra fjellet, noe som gjør at kortspilling på balkongen blir vanskelig. Kortene blåser nemlig av bordet.
Ting vi har lagt merke til:
1.Uansett om man er på pub eller restaurant, man betaler når man går og ikke når man får drinken servert.
2.Man kan tydeligvis gjøre akkuratt som man vil ute på gata. Mens vi prater med turoperatøren som satt på et bord på gata (det meste er utendørs her) kommer det et par i bil, parker ved siden av, setter på full bilstereoguffe, mens de drikker øl utenfor restauranten. Det blir veldig vannskelig å prate med turoperatøren (på spansk!), men ingen løfter en finger for å be paret skru ned lyden.
3.Veldig mye er tilrettelagt for handikappede, mye mer enn vi hadde forventet i et så fattig land.
4.Ditto for syklister i Bogotá. Det er mange bra sykkelstier langs, men adskilt fra, hovedveiene inn til sentrum. Man kan sykle omtrent risikofritt for bilene (men ikke for forurensinga, så klart). Her har Oslo mye å lære!
5.Ingen steder selger postkort, så dersom dere ikke får noen vet dere hvorfor. Vi finner heller ikke kortstokk, kart, og veldig lite suovernirer.
6.Veldig få røyker. Antagligvis er det for dyrt å ha dette som uvane. Dette har vi også sett tidligere i Mexico.
7.Mye selges i små kvanta: Sigaretter selges en og en. Jeg kjøpte antiacid-tabletter å apoteket og fikk et brett tabletter fra pakken. På gatehjørnene står det folk med mobiltelefoner og selger ringetid per minutt. Folk flest har nok ikke råd til mobil, men har råd til noen telleskritt her og der. En slags mikroøkonomi.
Vi skal tilbringe kvelden på balkongen igjen. Vi prøver å budsjettere for utgifter fram til lørdag i tilfelle vi tror vi må innom minibanken Santa Marta i morgen.
