Min blogg

Hei på dere
Dagen startet helt vanlig. Det var når mamma hentet meg i barnehagen at det skjedde... Jeg ville ikke si "hadet" til Elena, så jeg kastet meg i gulvet og slo hånden. Jeg gråt og gråt . Mamma prøvde å avlede gråtingen, men med en gang hun tok i hånden/armen min skvatt jeg til, og gråt og au-et meg. Vi ble enige om å reise til Doktoren Vi fikk lirket på oss jakken og ut i bilen bar det. På legevakten var det ikke mulig å komme igjennom, men heldigvis fikk vi komme til Forus-Akutten innen rimelighetens tid.. Vi hadde en halv time å vente, og da fikk fikk jeg mitt føste måltid på McDonalds . Legen klemte og kjente på hånden, armen og kravebeinet. Det var ikke så lett for ham å forstå hvor det var mest vondt. Det var nok mest fordi jeg svarte ja, nei og nikket om hverandre. Vi ble enige om å ta røntgen av armen for å være på den sikre siden. Jeg hadde det veldig vondt, men fikk dessverre ikke kjøre sykebil til sykehuset. Nå var det jo mamma bak rattet, så det gikk nok fortere enn å kjøre sykebilen...
Mens vi ventet på å få tatt bilder av armen kom pappa løpene. Han var veldig bekymret, men tøyset og tullet slik at jeg skulle glemme hvor vondt jeg hadde det. Jeg holdt godt i armen og brukte den ikke til noen ting. Da mamma og pappa prøvde å ta på den så ble det vondt og jeg måtte ta til tårene igjen. Det gikk ikke så lang tid før vi kom inn på røntgenstua. Der var det en hyggelig dame som tok bilder av den lille skulderen og hånden min. Fikk skyt av mamma og pappa hvor flink jeg hadde vært Etterpå fikk jeg 2 premier, et armbånd og en sommerfugl til håret, av den snille dama
Vi satt spent på gangen å ventet på resultatet...døren åpnet seg og damen kom ut. Hun sa at alt så bra ut... Da ble jeg så glad at jeg sprang nedover gangen og viftet med begge armene og hendene...
Der lurte jeg mamma, pappa, legen på Forus-akutten og legen på sykehust godt
PS: Bildet er fra påsken når "tante kokkeiiin" og jeg perlet