Hello everybody.
Alle dere som kjenner meg, vet at jeg elsker min hund! Det som jeg nå ikke sjønner er at jeg liker bilder av Mikke som bare viser litt av ham. Some dette:
http://files.myopera.com/EsaOgMikke/blog/MikkeHides.jpg

Men,som sagt, så elsker jeg min hund! det rare er dog, hvorfor synes jeg at bilder som viser bare litt av ham er de beste?
Som her (i bildet ovenfor) er han bra eller er han bare bra?

Jeg møtte annerledes hunder enn hva jeg er vant til. Tøffe skapninger. Samtidig må jeg innrømme at jeg syns synd på de i hjertet mitt, men jeg vet bedre. De blir tatt godt vare på. Men å ligge ute i minus 30 grader Celsius da det blåser liten storm er litt annerledes enn hva jeg steller med mine hunder med. Disse tøffinger lever på 78 grader nord, Svalbard.

Det er her jeg møtte disse tøffingene. 78 grader nord. Ca 130 mil fra Nordpolen. I Isfjorden, noen mil fra Longyearbyen. Blant snø og is. Og isbjørn.

Men først måtte jeg selvsagt ta meg dit. Dette gjorde jeg i godt selskap, med min datter og hennes to barn, Julia og Thor.

Du kan se flere bilder av turen i et av mine albumer.

Kjempesosiale og snille hunder som Julia (høyre) og Thor her demonstrerer. Det var under -20 grader og til tider en liten storm. Alle, voksne og barn, var godt kledd.

Hvorfor er fargene på bildet noe gråaktige? Jo, det var snøfokk i luften, men det (snøfokk) er litt vanskelig å fange på bildet.

Som seg hør og bør - vi var jo turister - måtte vi ut på snøscootere også. Man snakker mye om miljø og spesielt miljø i de arktiske områdene. Det er sant at scooterkjøring er sterkt regulert i Norge, i motsetning til både Sverige og Finland. Men tilstandene på Svalbard var nå ganske frie allikevel. Mye av scooterkjøringen består av nyttekjøring, scooteren erstatter bilen på vintertid. Men en meget stor del så ut til å være turister på tur. Turister ble fraktet på småturer i nærområdet, til Barentsburg, osv. Vi hadde en halv dag på fjellet. Bilder av den turen er her.

Mikke skulle ligge noen minutter ved siden av meg i senga. Det fikk han, selvsagt. Men det var sol ute og skareføre, så vi tok vår morgentur.

Ut fra de par bildene jeg har her, kan man se at Mikke er et A-menn.... eh, en A-personlighet, som hund. I motsetning til meg som er et ekstremt B-menneske.


Han spretter og hopper, gjør mange løp rett på meg for å "angripe" og hele Mikke er så glad som det går an.

Det han ser ut til å like best, er å rulle på snøn. Han aker nedover på ryggen og føttene sparker i lufta hele tiden. Etterpå skal det løpes igjen.


Her kommer jeg igjen. Kult med skaren, kan løpe både her og der!


Jahaps! Her har det vært rådyr i natt. Skal undersøke dette litt...