iversen-skriverier

Det var ca 240 deltakere på konferansen Fou i praksis i Levanger i dag. Det var trivelig å være på gamle trakter, treffe gamle og nye kjente og presentere fagstoff man arbeider med for kolleger. Slike konferanser er en merkelig sjanger. Man får 20 minutter til å presentere et stoff som man kunne bruke en hel dag på. Det er vanskelig. Slik er imidlertid sjangeren, og man utdyper sine presentasjoner i artikkelform i ettertid...

Lammeknokene på Stiklestad kulturhus var gode, men jeg ble ikke mett...

Jeg er usikker på hvorfor jeg er svak for Åge Aleksandersens "Trondheimsnatt". Treenigheten tekst, melodi og sang i forbindelse med "Trondheimsnatt" går forbi hjernen og inn et annet sted hos meg. Distanserende analyseverktøy kutter jeg ut, men jeg er usikker på hva Georg Johannesen ville ha sagt om teksten (han har analysert Åge-tekster før). Jeg tar av kritiske briller og høreapparat og lar sangen sige inn...

Jeg liker den og tror den kan bli en ny trondheimssang. Hva mener dere...?


Æ sjer stjerna som skin over trondheim i natt,
som et smykke mot gråkallens rand.
Æ sjer lys fra et skip mot et skimranes hav, stille legg det fra land.
Verden den viske god natt og sov godt, og den gamle dom'en hold vakt. Over hjerta som banke, over store og små, over ei tronheimsnatt.

Æ sjer munkholmen bade i gull i natt, deinn stråle som ein vakker rubin.
Æ sjer disn over elva lage eventyrland, som spoinne av fineste lin.
Verden den viske god natt og sov godt, og deinn gamle dom'en hoill vakt. Over hjerta som banke, over store og små, over ei tronheimsnatt.

Kjærlighet leve bak nattsvarte ruta, det samme gjør smerte og sår, drømmen lokke fram smil fjerne tåre og trøste det va i går.

Æ sjer stjerna som skin over trondheim i natt,
som et smykke mot gråkallens rainn.
Æ sjer lys fra et skip mot et skimranes hav, stille legg det fra land.
Verden den viske god natt og sov godt, og deinn gamle dom'en hoill vakt. Over hjerta som banke, over store og små, over ei tronheimsnatt.

Over hjerta som banke, over store og små, over ei tronheimsnatt.

På den store oppfartsdagen til påskefjellet i Vera raste veien ut. Det er lørdag før palmesøndag, og det passer dårlig for de fire hundre ferdigprovianterte hytteeiere å måtte snu. De som allerede hadde kommet seg til Vera, er nå isolert der sammen med beboerne. Stor snøsmelting og mye nedbør gjør at det er voldsom vassføring i elva, og isen gjør at elva finner andre løp enn de den skal ha. Hvor lenge veien blir stengt, er usikkert.

Vi er glad for at vi utsatte påskestarten. Etter den opprinnelige planen ville vi ha vært på helgådalsveien da raset gikk. Skal man begynne å bekymre seg om sikkerheten på ymse steder i rasbygda Verdal....?