iversen-skriverier

Mine barnebarn syntes det var urimelig at de ikke fikk være med på voksenbursdagsfeiring av sin bestefar for et par måneder siden. Derfor fikk vi i stand en avtale om barnebarnstreff på midtnorges vakreste halvøy - inderøya i dag. Familieflokken vår er nå 16 personer (egentlig 17). 8 voksne og 8 barn (barnebarn) møtte i dag. Nordtrøndersola stekte i overkant på suinnsainnstranda og leverte i underkant av 30 varme grader. Noen badet kontinuerlig, noen rodde i plastbåt, noen svømte til neste nes, noen fanget krabbe, noen fanget krebs, noen vannet sivet i strandkanten, noen sov under parasoll, noen fikk melk av pupper, noen av tåteflasker, noen diskuterte skole, noen diskuterte den digitale utviklinga i utdanningssamfunnet og noen diskuterte fotball.

Vi grillet og spiste usunne sommerkoteletter, kyllingvinger og feite grillpølser med en nydelig makaronistuing og salat til. Grilling er en veldig grei og fleksibel sjanger i slike kontekster. Alle fant noe de likte, og alle syntes å bli mette og fornøyde. Jeg synes forøvrig det er godt å sjå at gjengen av barnebarn er glad i hverandre og ser ut til å føle en tilhørighet til hverandre. I det jeg registrerer dette, føler jeg meg lykkelig og men litt gammel. Jeg har for lengst rykket opp til øverste linje i slekta. Slikt er det ikke noe å gjøre med.

Sånn er det....

I dag har vi sett Berlin fra vannet – fra Landwehrkanal, fra elva Spree og andre kanaler som binder sammen denne byen. En tre og en halv times elvetur på 23 kilometer i 16 gråe grader ga oss andre blikk på byen enn de byvandringene vi ellers foretar. Vi registrerte at så høyreiste folk som oss ikke kunne stå oppreist på dørken under bruene. Det sto ei vakt akterut i båten som ropte "Vorsicht" når vi nærmet oss bruene. Det er i slike situasjoner man får bekreftet sjølbildet om at man er høy og mørk. At denne byen kunne ha 64 bruer over forskjellige kanaler og elver, overrasker oss og forteller noe om kommunikasjonssystemene opp gjennom tida. Hildegunn er veldig frustrert over at hun ikke greier å finne de nøyaktige sporene etter muren – og dermed identifisere bydelene som øst- eller vest- deler av byen. Hun er også frustrert over ikke å finne det nøyaktige vinduet som Dag Solstad skuet ut gjennom da han trøtt og fyllesjuk registrerte uinteressert elvebåtene på kanalen fra leiligheten i Maybackufer 8. Jeg ser også at det hadde vært greit å vite fra hvilket vindu han skuet….

hm & hg

har vi et utsyn over en vakker grønn lunge av bydelen Kreuzberg – med trær, vann, mennesker og hus. Vi bor ved Landtwert-kanalen som er bebodd av husbåter, lektere og turistbåter. Standarden på stoler, bord, senger og balkong er mer bohemsk og kunstnerisk interessant enn materielt funksjonell. Standarden holder imidlertid for oss, men det er rart at det i modernitetens lys ikke er hyller og skap.

Hvorfor man føler seg hjemme i kreuzbergerbydeler, latinerkvarter, sohoer, grünerløkker eller bakkland, er jeg usikker på. Jeg tror nærheten til menneskene, umiddelbarheten, ubetingetheten og spontaniteten er deler av forklaringa. Hvis jeg tilføyer de fremmede akzentene, hvitløksdåmen og bakgrunnstonene – kanskje til og med de tyrkiske bazarene (det siste er bare delvis sant), så hører og ser jeg at dette blir en overflatisk eksotisering. Det blir en beundring av de ”edle ville”, som lett kan tolkes som en ovenfra- og nedadholdning. Slik er det ikke følt og ment fra vår side. Vi ramler borti trange smug, brosteinbelagte veiter, og torg med keramikksalg, gallerier og fortausteater uansett hvilke byer vi besøker.

Sigtseeing-bussen gjennom Berlins vedtatte turistattraksjoner var en effektiv måte å få med seg Potzdamer Platz, Checkpoint Charlie, Brandenburger Tor, Unter den Linden, Gendarmenmarkt, Reichstag, Tiergarten, Zoo osv på. Vi skal selvsagt gjøre noen dypdykk i disse attraksjonene om vi får tid.

Parallelt med erfaringene og opplevelsene her i byen leser vi Dag Solstads roman 16.07.41. Det er fabelaktig å lese denne romanen samtidig som man er en del av den. Vi vandrer de samme gatene, besøker de samme caféene og tenker mange av de samme tankene.

hm