iversen-skriverier

Forleden kunne vi lese en reportasje i Adresseavisen om fintrøndersk på frammarsj. Det er en stipendiat på NTNU som i tre år har dybdeintervjuet ungdom på tre forskjellige videregående skoler i Trondheim. For to år siden hadde denne forskeren en test på adressa.no sine sider, der folk kunne sjekke om de snakket fintrøndersk, dannet trondheimsmål, folkelig bymål eller breitrøndersk. Resultatene av hans undersøkelser er interessante – ikke bare for trondheimsfolk – men også for dialektbrukere i byer og tettsteder i Nord-Trøndelag. Vi vet nemlig, og har erfaring med, at utviklinga i trondheimsdialekten sprer seg til de fleste byer og større tettsteder i Midt-Norge.

Radikale ungdommer har begynt å snakke med et tonefall og et trykkmønster som tidligere ble assosiert med finere fruer fra øvre Singsaker. Stadig flere bruker såkalt etterleddstrykk i lånord. Disse ungdommene sier ikke lenger pròblem, men problém, de sier ikke àvis, men avís og de foretrekker banán framfor det urtrønderske bànan. Det er interessant for verdalinger at denne ”forfinede” trykkplasseringen hos trondheimsfolk for lengst er realisert i verdalsdialekten – som rester av et gammelt trykkmønster. Det er ganske spesielt hvis den hippe og kule nysjangeren i det toneangivende trondheimsmålet samstemmer med det gamle uttalemønsteret i verdalsdialekten.