iversen-skriverier

er den vakreste vollen jeg vet om. Selv om sauene dette året er sendt ned til bygda på grunn av ulven, gir utsikten over denne stølen ro i sinn og sjel. Tradisjonene etter knapt 250 års seterdrift er å fornemme i de frodiggrønne grastustene på vollen og i årringene i de rustikke tømmerveggene som forteller usagte historier om en svunnen tid...

I en fotnote i en regnskapsbok fra 1889, skrevet av Hildegunns oldefar - en kar som het Gunnar Hofstad, heter det at "seteren har kostet mig kr 459,36 + skjøde kr 27,26 = 486,62. I tillegg kom "gryder, vind og bord kr 19,66". Den summen tilsvarer de utgiftene vi hadde til vår medbrakte pappvin - en "rhine riesling sauvignon blanc". Denne setervollen dirrer av tradisjon og historie, som venter på å bli fortalt videre...

Grunnen til at de late og brekende sauene, som vi tidligere år har sovnet til og våknet av, måtte sendes ned til bygda, var som nevnt ulven. Hyttenaboen er sauebonde. En fredelig søndag morgen ved åtte-tida tidlig i juli i år, mens han satt på utedassen med utsikt over vollen, hørte og fornemmet han en uro og redsel i saueflokken. Han sprintet ut i saueflokken og fant 22 døende lam, som han måtte skyte. Ulven dreper ikke kun for å bli mett, men følger andre rovdyrsinstinkter, i følge denne trauste og frustrerte sauebonden. I nabogrenda hadde ulven tatt 34 lam. Det er vanskelig ikke å ta parti for disse fåmælte og trauste karene i kampen mot papirbyrokratiske jurister og andre akademikere i hovedstaden...

Vi forlot frivillig trønderhovedstaden i 22 sommergrader - fikk tre dager på Vangvollen med 12 grader, regn, tåke og mygg, men en værmessig god reisedag. Vi tok på høstantrekket, tente på peisen, leste bøker og foregrep høststemningene. Vi er i tvil om ikke denne turen burde ha vært gjennomført noe seinere i august - i det vi returnerer Bakklandet i kveld - med augusts sensommertropetemperatur og fløyel i lufta....

hm