å bli slave av strukturer og planer....
Sunday, 16. August 2009, 23:35:46
Strukturer, planer og forutsigbarhet er interessante felt i livene våre. Som teamleder i et jobbliv dette året ser jeg nødvendigheten av en ryddighet, oversiktlighet, en plan og en forutsigbarhet som gir oss oversikt over timer, uker og måneder. Mange føler trygghet ved dette. Jeg ser i sterk grad ulempene når folk blir detaljorienterte, ikke holder fokus og krangler om ødeleggende ubetydeligheter og blir møteplagere og stjeler tid av fellesskapet.
Erfaringer fra ferielivet er interessante. Statistikker viser at familieinstitusjonens sammenføyninger blir stilt på prøve i feriedagenes frie åpenhet, manglende rutiner og strukturer. Jeg greier å forstå dette også, men mener det er et paradoks. Burde ikke de åpne dagene - uten program, uten plan, uten avtaler, uten klokkeslett - åpne for de spontane og improviserte løsningene hvis været er bra, eller hvis været er dårlig....? Burde ikke de åpne og improviserte sommerlandskapene som blant annet Reiseradiosendingene prøver å formidle, være selve sommerens hovedbudskap? Jo, men de blanke dagene blir vanskelig å takle etter uke to eller tre. Det ser ut til at dette gjelder de fleste av oss, merkelig nok.
Jeg erfarte i sommer at vi gjennomførte en hyttetur, fordi vi hadde planlagt å gjennomføre en hyttetur. Vi reiste mot alle odds (blant annet dårlig vær). Vi dro fordi turen var planlagt, ikke fordi motivasjonen og/eller argumentene for å dra var særlig sterke. Vi stusset i ettertid over hvorfor vi dro. Turen sto imidlertid på vår strukturerte sommerplan...
hm
Erfaringer fra ferielivet er interessante. Statistikker viser at familieinstitusjonens sammenføyninger blir stilt på prøve i feriedagenes frie åpenhet, manglende rutiner og strukturer. Jeg greier å forstå dette også, men mener det er et paradoks. Burde ikke de åpne dagene - uten program, uten plan, uten avtaler, uten klokkeslett - åpne for de spontane og improviserte løsningene hvis været er bra, eller hvis været er dårlig....? Burde ikke de åpne og improviserte sommerlandskapene som blant annet Reiseradiosendingene prøver å formidle, være selve sommerens hovedbudskap? Jo, men de blanke dagene blir vanskelig å takle etter uke to eller tre. Det ser ut til at dette gjelder de fleste av oss, merkelig nok.
Jeg erfarte i sommer at vi gjennomførte en hyttetur, fordi vi hadde planlagt å gjennomføre en hyttetur. Vi reiste mot alle odds (blant annet dårlig vær). Vi dro fordi turen var planlagt, ikke fordi motivasjonen og/eller argumentene for å dra var særlig sterke. Vi stusset i ettertid over hvorfor vi dro. Turen sto imidlertid på vår strukturerte sommerplan...
hm
![114_1425[1].jpg](http://files.myopera.com/Haraldmi/albums/494234/thumbs/114_1425%5B1%5D.jpg_thumb.jpg)
WIDGETIZE
Anonymous # 7. October 2009, 19:50
Dette synes jeg var tankevekkende å lese om. Jeg føler selv ofte på dette i hverdagen og er enig i det du skriver - noen ganger blir det rett og slett alt for mye som står i avtaleboka. Det blir nesten en vane å skrive opp ting og strukturere livet sitt. Som skoleelev, leder for OD og i tillegg ansatt i en (snart to) deltidsjobber må jeg skrive opp en del ting for å i det hele tatt huske alt, men det som skjer er at jeg i tillegg skriver opp ting som jeg strengt tatt bare kunne ha gjort fordi jeg har lyst. Kafèbesøk med venninner, treningsturer, hjemmebesøk, telefonsamtaler jeg skulle/burdte ha tatt osv osv. Til slutt sitter jeg igjen med en følelse av å bare gjøre ting jeg MÅ gjøre, selv om mye av det jeg gjør er utrolig lærerrikt og gøy.
Samtidig har jeg som 18-åring en fremtid å planlegge. Jeg tenker og funderer og vrir og vender i det uendelige for å finne ut hva og hvor jeg skal studere, hva jeg skal bli når jeg er ferdig med å studere, hvordan jeg skal kunne holde kontakten med familien på Steinkjer og ellers når jeg flytter hjemmefra og så videre og så videre. I det hele tatt lærer vi i dagens samfunn å konstant planlegge livene våre, både fra dag til dag og fra år til år, i detalj. Kanskje skulle vi bare ha lagt ned avtaleboka når jobben er ferdig og nytt livet?