iversen-skriverier

og bilen fullastet med nødvendige og unødvendige ting og noe tang, som noen sier, reiste vi til vera i ettermiddag. Vi var forvirret over den duse oktobersola, oppholdsværet og vindstilla. Trøndelagsregionen har i ukevis vært belemret med vått og kaldt regn og til dels sludd. Når værmeldingene også var dystre, ble dette været ekstra bonus under oppfarten. Vi trasket opp mange kilo fra bilen i uvanlig blaut myr, vant såvidt kampem mot mørket og tok den obligatoriske gammeldansken før vi fikk i gang varmegradene i stua...

Ei ny antenne gir oss krystallklare signaler fra et titalls fjernsynskanaler, og vi er så urbane, prinsippløse og postmoderne at vi ser et par tv-programmer, mens vi spiser ferdigpizza. Dermed er vi oppdaterte på nyheter, og vi slår av tv'n. Det er et kvalifisert flertall i familien for å ha tv på hytta, men trolg et knapt, rent flertall for å bedrive pc-viksomheter. Når bare seniorene er her, og at det ikke går ut over andres trivsel, rigger vi også opp våre laptopper. Vi kan dermed tillate oss å gjøre helgene nokså ovale i forhold til jobben fordi vi er online her i fjellheimen. Vi skriver, mailer, blogger og kommuniserer digitalt med verden mellom vedsjau, beising, maling, rydding, kaffeslabberasing, myrvandringer, bok- og avislesing.

Ferdigpizza spises ikke flere kvelder under dette oppholdet. Vi prøver oss på mer rustikke retter som høver til fjellkonteksten og opprettholder det gourmé-sjølbildet vi kjemper for å være bekjent av. Den argentinske St. Lucas-rødvinens bouquet vurderes imidlertid ut fra pappvinskriterier. Kanskje slår vi av tv'n, leser den biografien som ligger i ryggsekken og diskuterer noen av livets og grammatikkens uutgrunneligheter...

hm