Harald Morten Iversen

ny trekkspilltiggermusikk...

Saturday, October 9, 2010 4:39:36 PM

På mine løpeturer i byen og på mine urbane lørdagsvandringer hører jeg andre melodier fra trekkspillene til tiggerne enn før. På blomsterbrua forleden hørte jeg skikkelig trøndersk gammeldansmusikk med melodier som "trønderbrura" og "frøsøminner" (A. Bjørken). Jeg tenkte først at det var lokale trekkspillere som ville være med på leken, altså spille på gata for en liten slant og konkurrere med rumenske trekkspilltiggere. I dag har leg opplevd det samme på gamle bybro, men registrerte at trekkspilleren snakket et nokså utrøndersk språk. Prosjektet hans var altså taktisk.

Jaja, tenkte jeg. Hvor problematisk er det? Alle tiggere setter meg i en slags forlegenhet. Jeg vil gjerne gi en slant, hvis det er folk som er fattige og har det vondt, men så hører og leser jeg så mye om juks, at de ikke er så fattige som de gir seg ut for å være. Dette har jeg syntes vært problematisk de siste åra når jeg går rundt i byen.

Hvorfor vurderte jeg å kaste noen mynter i hatten når de spilte min musikk? Hvorfor ble det enkelt å ikke gjøre det når trekkspilleren snakket et annet språk....?

hm

gode hyttestunder i sommerstemt oktobersolmoldetur i vinteroktoberomgivelser

Comments

Finnfinn41 # Friday, October 22, 2010 8:20:55 AM

det var godt å lese bloggen din igjen. Min siste blogg er fra 21. april. Din, på Caminoen, er fra 30. juni. Du prøvde å holde liv i den ei tid.
Det har vært ei rar tid når så mange andre aktiviteter har rykket meg ut av den digitale verden, og skrivinga har vært på papir. Men skulle vi prøve å få til et fellesskap på nettet igjen? Er det rom for og vilje til det?
Teksten om trekkspilltiggermusikken er i alle fall en god bloggtekst som setter tanker i sving.

Harald Morten IversenHaraldmi # Tuesday, October 26, 2010 6:30:08 PM

Det var da en hyggelig og overraskende kommentar, Finn. Jeg har tolket situasjonen slik at caminobloggen etter knapt fire års aktivitet og 623 innlegg var død. Jeg hadde faktisk en mimrestund en helgekveld på tidlighøsten, da jeg bladde i bloggarkivet. Jeg konkluderte med at det fins en del gode tekster, som kanskje hadde fortjent en annen skjebne enn å ligge i et dødt bloggarkiv.

Jeg syns det hadde vært artig med et fellesskap på nettet igjen. Jeg har også prøvd å holde liv i min egen blogg, men det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg skriver. Det tror jeg er fordi jeg føler meg litt alene i dette "cyberspacet"....

Finnfinn41 # Wednesday, October 27, 2010 11:05:25 AM

jeg har skrevet en del på papir og tanker som dukker opp er at det er lettere å være i skrivemodus når det ikke er begrensninger på hva som kan skrives. I mine papirtekster er det få grenser. Noen hensyn blir alltid ivaretatt, og noe blir omskrevet eller tillagt andre, om jeg ikke vil åpne meg for mye.
Å skrive i åpen blogg legger et filter over tekstene. Jeg tilpasser meg en modell, eller sjanger om du vil, som er akseptabel på en slik arena. Det samme gjelder fjesboka. Jeg har prøvd meg forsiktig fram med ulike typer tekster, og de som blir vel alvorlige (sjukdom, depresjoner, politikk og død) får sjelden kommentarer. Vil jeg ha kommentarer, må jeg være litt hipp med en humoristisk snert om et "ufarlig" og kjent tema som det er god folkeskikk å skrive slikt om.
Du har rett i at vi nok er aleine i dette digitale rommet, eller, vi har bare hverandre. Jeg ser vi har to valg om vi fortsatt vil utforske skrivinga og tekstene her: Vi kan prøve å holde liv i camino-bloggen, eller vi kan skrive i våre individuelle bloggene og kommentere hverandre der.
Men spørsmålet er vel fortsatt: får du skrevet det du vil når du skriver blogg?

Harald Morten IversenHaraldmi # Saturday, October 30, 2010 9:39:50 PM

Ja, det er slik som du sier, Finn. Jeg har imidlertid følt at caminobloggskrivinga har gitt utløp for ymse skrivebehov; fortelle om reiseopplevelser, reflektere over hverdagsbegivenheter, fundere over kulturelle og politiske foreteelser, eller levere skeive blikk på livene våre - alt fra muskelbrister til kvasifilosofiske betraktninger over "eksistensen". Først og fremst syns jeg det har vært morsomt å blogge i caminobloggen, men det forutsetter minst én leser - kanskje til og med en implisitt leser. Når kommentarene uteblir, forsvinner motivasjonen.

Jeg har egentlig mer enn nok av skriving gjennom jobben; fagartikler og ny lærebok for GLU (den nye grunnskolelærerutdanninga), samt forsøke å holde liv i en fagblogg (språksveip). Denne skrivinga er inspirerende, men den er smal og tilfredsstiller ikke mitt skriveuttrykksbehov.

Om vi skal prøve å holde liv i caminobloggen, eller prøve å kommentere hverandre i våre individuelle blogger, er jeg usikker på. Kanskje er det siste mest realistisk...?

hm

Finnfinn41 # Sunday, October 31, 2010 1:11:34 PM

jeg opplever at en felles blogg er mer motiverende enn separate blogger.Å ha en blogg som et felles skrivested motiverer meg. Men det koster lite å lime fra individuell blogg til fellesblogg, selv om det oppleves som kunstig. Jeg vil kople meg på med en tekst i caminoen om dette temaet i løpet av dagen.
Å ha deg som eneste leser er nok for meg.

Unregistered user # Wednesday, December 29, 2010 11:14:47 PM

Анонімний writes: Thank you for the fantastic information like this topic. Could you help to look for the thesis writing service or dissertation writing to buy the graduate thesis from?

Unregistered user # Wednesday, March 30, 2011 11:46:14 AM

Анонімний writes: The credit loans are important for people, which want to organize their own career. By the way, this is very comfortable to get a bank loan.