iversen-skriverier

Vi er kommet til 3. siste dag av vårt berlinopphold, og Hildegunn starter dagen med en evaluering. Den består som vanlig, når tre dager gjenstår av våre utenlandsopphold, av en detaljert oppregning av alt vi ikke har rukket å gjøre disse dagene. Ingenting om hva vi har gjort, hva vi har opplevd i dagene her. Var ikke dette et jobbeopphold, spør jeg (vi har jobbet 12 – 14 timer alle dager under dette oppholdet, inkludert helligdager). Javel, sier hun, men jeg teller ikke jobbetimer i leiligheten, jeg vil jobbe overalt. Jeg vil jobbe på caféer, restauranter, i rulletrapper, på fortau, i prøverom. Overalt, også på sofaen og ved kjøkkenbenken... Ok, jeg skjønner, sier jeg.

Resultatet ble at vi tok den planlagte sykkelturen til Kreuzberg. Vi syklet langs Landwehrkanalen og fant våre gamle stier, vår adresse i denne bydelen vi bodde i for to år siden og vår stamcafé, Senti. Vi brukte tre kvarter til Paul Linke Ufer – urovekkende lang tid. På veien rastet vi på elvecaféen, ÜberSee, hvor vi radbrekket og skamferte gårsdagens ferske og optimistiske manus med ekle margkommentarer, krøllstreker og andre forurensende tegn, som medfører videre bearbeiding, mer arbeid, mer flikking og knaing...

Sykkelturen hjem ble akkurat slik vi hadde ønsket. Ved Grimmstrasse spilte tre unge amerikanere westerninspiret, blå Dylan-musikk. To avslappete gitarer, munnspill og sang i ekte dylan-ånd formidlet countryinspirert bluegras - stemning til et uformelt publikum. Vi parkerte syklene.

Etter noen hundre meters videre sykling i et område med skilt om ”Schrittgeschwindigkeit” og ”Verkehrberuhigter Bereich” ramlet vi rett inn i ”Karneval der Kulturen”. Det var et utrolig, ufattelig omfattende kulturarrangement, som ikke kan beskrives med ord. Vi parkerte syklene, trengte oss til et bord, kjøpte godt drikke og observerte livet. I utgangspunktet er det meste annerledes i bydelen Kreuzberg. Det myldrer langs gater, esplanader, stier, på fortauene og ved bruene. Selv på vannet myldrer det. Elvebåter med vinkende turister, late og avslappede svaner på opportunistiske svømmerunder nær restaurantene, der de vet de får mat. Det er i ordets opprinnelige forstand fargerike mennesker her, som virker tilforlatelige og hyggelige. Mange menn over og under seksti har hestehale og tatoveringer. De er ikke opptatt av "ordnung muss sein". De synes å ta livet litt som det kommer.

Om musikken er latinamerikansk med samba-,tango eller salzsa-rytmer, med afrikainspirerte trommerytmer, eller om det spilles europeisk mainstreamjazz, er ikke så viktig. Kreuzberg er en "meltingpot". Derfor tror jeg det ambisiøse arrangementet "Karneval der Kulturen" - kulturenes karneval, passer inn i denne bydelen.

I nollendorfmiljøet har vi kost oss skikkelig denne uka. Luktene, klærne, kroppsspråket, fargene og menneskene i Kreuzberg er imidlertid overraskende forskjellig...

Hm & Hg