iversen-skriverier

mangler når mennesker, som var berørt, blir bedt om å beskrive opplevelser og erfaringer fra den ufattelige tragedien som skjedde denne skjellsettende datoen i vår historie. Det er påfallende mange intervjuobjekter som sier de ikke finner ord, ikke har språk, til å beskrive grusomhetene på Utøya og/eller i regjeringskvartalet. Det gjelder folk som har opplevd grusomhetene, vitner og pårørende. Det norske språket har ikke presise uttrykk som dekker dette virkelighetsområdet. Dette er i og for seg ikke så overraskende, da hendelsene representerer et stykke virkelighet vi som lever i 2011 aldri har opplevd eller vært vitne til. Hendelsene er forferdelige, uvirkelige, ufattelige, ubegripelige eller uforståelige, ifølge politikere og fagfolk. Det blir interessant å se om ettertiden oppfinner nye ord og etter hvert begreper for 220711-massakren…

Det er interessant å observere at flere TV-programmer og radioprogrammer snakker om viktigheten av ordene, uttrykkene, metaforene og begrepene som har farget og formet virkeligheten etter massakren.

hm