iversen-skriverier

er grammatisk sett et pronomen – nærmere bestemt 1. person flertall. Semantisk sett fungerer dette pronomenet som et uttrykk for et fellesskap – et fellesskap bestående av minst to, men ofte bestående av flere; en familie, en vennekrets, et politisk parti, en menighet, et idrettslag eller andre grupper. Etter 22. juli mener mange at vi har fått et nytt ”Vi”. Nasjonens vi-følelse er styrket og endret. Stoltenbergs og andres handtering av massakren på Utøya og bombeangrepet i regjeringskvartalet er applaudert av et tverrpolitisk Norge – av et norsk ”VI”. Vi skulle møte terror og antiislamisme med mer demokrati, toleranse og åpenhet. Plutselig var vi alle AUF-ere, inkludert Siv Jensen. Det kan se ut som nasjonen Norge er styrket, at vår nasjonale identitet er sterkere, og det korte ordet, pronomenet ”vi”, er det språklige uttrykket for dette.

Forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez forteller i Klassekampen om sine erfaringer som innvandrer i Norge. Siden han kom til Norge i 1983 har han konsekvent brukt pronomenet ”dere” når han har snakket til og om nordmenn. Pronomenet ”vi” var ikke hans ord. Det er blitt annerledes etter 22. juli 2011, forteller han. Han beskriver 22. juli både som en personlig og kollektiv opplevelse. Nå føler han seg som en del av Vi-et.

I denne bloggen har vi kommentert pronomenet ”vi” ved flere anledninger, særlig i forbindelse med statsministerens nyttårstaler. Vi har både kvantifisert og kommentert hyppigheten av dette pronomenet i hans taler – og konkludert med at det var viktig for en statsminister å uttrykke vi-følelse ved et nyttårsskifte. Vi synes vi har fått flere argumenter for å bruke funksjonell grammatikk i analyse av språkbruk…

hm