iversen-skriverier

Abstrakt:
Kohesjonskompetanse – en sentral del av tekstkompetansen i norsk skriftlig
Det viktigste kjennetegnet ved en god tekst er trolig at den har god sammenheng. Kvaliteten i teksters sammenheng kan måles og vurderes gjennom det tekstlingvistiske analyseverktøyet kohesjon, som både ser på setningskoplinger og referentkoplinger og kjeder av referentkoplinger. Jeg vil i min studie analysere og vurdere et utvalg elevtekster fra KAL-materialet (Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) med fokus på setningskopling og i noen grad referentkoplinger/referentkjeder. KAL-tekstene er svar på en oppgave som ble gitt til avgangseksamen i 2001, der det ble spurt etter elevers forhold til musikk.

KAL-materialet gir mulighet til å velge ut elevtekster fra et stort materiale. Jeg har valgt ut elevtekster som har ulike tilnærminger til oppgaven, og som har fått forskjellige karakterer. Perspektivet i min studie vil være å studere bruken av setningskoplinger i lys av vurderingen de har fått og i lys av formålet med skrivinga (sjanger). De samme elevtekstene blir analysert med fokus på forfeltsbruk av Hildegunn Otnes i et annet innlegg. I studien vil det også bli vurdert om det finnes noen sammenheng mellom ”forfeltskompetanse” og kohesjonskompetanse i de utvalgte tekstene. Jeg støtter meg blant annet på M. Hallidays funksjonelle grammatikksyn og er inspirert av Vagle m. fl. (Tekst og Kontekst 1993) og Nystrøm (Hur hänger det i hop 2001) i denne kohesjonsstudien.

Jeg kartlegger kohesjonsmekanismer både kvantitativt og kvalitativt og utforsker hva ulike former for kohesjonspraksis kan fortelle om elevers skriftlige tekstkompetanse. Problemstillinga kan formuleres slik: Hvordan er korrelasjonen mellom bruken av setningskopling i en elevtekst og den karakteren som er satt, og hvilken sammenheng kan spores mellom setningskoplingspraksis og sjanger.