Beatitas est...
Sunday, 18. October 2009, 02:00:41
Futurum expectare
Praesentem fruari
Praeteritum laudare
Momenta nova precari
Futurum expectare
Praesentem fruari
Praeteritum laudare
Momenta nova precari
Gode venner
Sunday, 18. October 2009, 00:48:20
Hva er konsekvensen av å ha gode venner? Man savner dem og tenker på dem når man ellers skulle ha konsentrert seg om innleveringer og lesing. Det er mange grunner til at man savner dem. Gode minner man har delt. Stunder der man har vært sårbare og funnet den støtten man trengte. Man har gitt små biter av seg selv til disse vennene og fått små biter tilbake. Slik blir man knyttet til hverandre med sterke bånd, bånd som drar i en for å kunne tvinnes tettere sammen. Det er dette som kalles savn. Savn styrker vennskap. Vennskap styrker savn.
Sommerbilder
Sunday, 26. July 2009, 14:29:51
I sommer har jeg tatt en del bilder, både fra Kirkenes og Bugøynes. Enkelte vil kanskje ha glede av disse, så jeg legger ut et utvalg her:
Min kusine Anne og hennes familie, bestående av ektemannen Knut og barna Selma og Hannah, har kommet fra London på en liten ferie på Bugøynes. Dette bildet av grønlandshunden Lea og eldstedatter Selma er tatt rett utenfor huset der bestefar bodde, det som nå tilhører tante Randi og onkel Finn. Med sine søte krøller og løse melketenner er fotogene Selma et nydelig motiv - Lea har fremdeles litt å jobbe med.
Dette bildet er tatt fra et vindu i øveretasjen av Godtfredhuset, huset der bestefar bodde. Måkene samlet seg på taket av fjøset som tilhører pappa, der lagde de et infernalsk leven denne tåkegrå morgenen. Har ikke brukt zoomlinse, bygningene står ganske nært hverandre. Dessuten er måkene ganske store.
Trette som vi var, bestemte Sturla og jeg oss for å gå en liten kveldstur gjennom bygden før vi inntok køyen. Vi gikk en tur mot Pleymkaien, der Anne Laitinen (se tidligere blogginnlegg) har utstilling. Hun har satt opp et moroskilt der, av typen med et motiv med hull der du kan stikke inn hodet. Her er det obligatoriske bildet av en noe motvilllig Sturlakrabbe, cancer arcticus magnus bugøynesiensis.
Med gråvær og lite å gjøre når kreativiteten av og til nye ytterpunkter. Dette resulterer i bilder. Bildet her er tatt på Sturlas bursdag. Merk likheten mellom nebbdyrene. Ja; dette er bror og søster.
På vei mot jobben på Lassigården møter man av og til på naboene våre i bygden. Det er en relativt stor familie på 40-50 store og små, men de er en tanke sky. De vendte nesen mot bergknausene straks jeg trakk frem kameraet mitt sist. Da kunne de bare ha det så godt; jeg har ingen tid til overs for dem som spiller uoppnåelige.
Min kusine Anne og hennes familie, bestående av ektemannen Knut og barna Selma og Hannah, har kommet fra London på en liten ferie på Bugøynes. Dette bildet av grønlandshunden Lea og eldstedatter Selma er tatt rett utenfor huset der bestefar bodde, det som nå tilhører tante Randi og onkel Finn. Med sine søte krøller og løse melketenner er fotogene Selma et nydelig motiv - Lea har fremdeles litt å jobbe med.
Dette bildet er tatt fra et vindu i øveretasjen av Godtfredhuset, huset der bestefar bodde. Måkene samlet seg på taket av fjøset som tilhører pappa, der lagde de et infernalsk leven denne tåkegrå morgenen. Har ikke brukt zoomlinse, bygningene står ganske nært hverandre. Dessuten er måkene ganske store.
Trette som vi var, bestemte Sturla og jeg oss for å gå en liten kveldstur gjennom bygden før vi inntok køyen. Vi gikk en tur mot Pleymkaien, der Anne Laitinen (se tidligere blogginnlegg) har utstilling. Hun har satt opp et moroskilt der, av typen med et motiv med hull der du kan stikke inn hodet. Her er det obligatoriske bildet av en noe motvilllig Sturlakrabbe, cancer arcticus magnus bugøynesiensis.
Med gråvær og lite å gjøre når kreativiteten av og til nye ytterpunkter. Dette resulterer i bilder. Bildet her er tatt på Sturlas bursdag. Merk likheten mellom nebbdyrene. Ja; dette er bror og søster.
På vei mot jobben på Lassigården møter man av og til på naboene våre i bygden. Det er en relativt stor familie på 40-50 store og små, men de er en tanke sky. De vendte nesen mot bergknausene straks jeg trakk frem kameraet mitt sist. Da kunne de bare ha det så godt; jeg har ingen tid til overs for dem som spiller uoppnåelige.
Plutselig tilbake!
Sunday, 26. July 2009, 14:02:47
Det skulle ta tid før jeg fikk skrevet på bloggen igjen, enda jeg forsøkte meg med at jeg kom til å skrive ofte i sommer. Vel, jeg må nok skylde på dårlig internettilgang, for skrevet har jeg gjort uansett. Nå har jeg tilstrekkelig nett til at jeg kan legge ut en oppdatering av hva jeg har foretatt meg i det siste:
I halvannen uke, med unntak av to dager, har jeg jobbet på et lite museum kalt Lassigården. Det er en gammel handelsgård på Bugøynes, et lite fiskevær 102 km unna Kirkenes. Huset ble bygd med finsk tømmer på slutten av 1700-tallet, og fraktet hit det påfølgende århundre. Her holdt de gamle handelsmenn og faktorer bolig og butikk gjennom generasjoner, flere familier har holdt til i huset. Men hvorfor navnet Lassigården, det høres jo mest ut som en kennel? Jo, navnet har huset beholdt etter sin første eier, Lars Andreas Esbensen. Befolkningen på den tiden talte for det meste finsk, der Lassi er en variant av navnet Lars. Mysteriet løst.
Samtidig som jeg har jobbet her har en finsk tekstilkunstner og hennes mann holdt til i huset. Her overnatter de og lager seg mat, men utstillingen hennes er på den gamle Pleymkaien like i nærheten. De er riktig søte, dette finske paret ved navn Anne og Seppo Laitinen. Begge snakker de svensk; hun flytende, med finsk aksent, han gebrokkent og stotrende. De tar seg av meg som om jeg var deres datter, og proppet i meg gode finske pannekaker nesten hver dag. Finske pannekaker er ikke som norske; i røren brukes mer egg, den stekes i ovnen i cirka 20 minutter og de smører et tykt lag syltetøy oppå ved servering. Forøvrig bør jeg legge til at Annes utstilling er veldig fin. Hun bruker tekstilfarger og sjablonger på lin for å få frem fargespillet i motivet, hvilket som regel er finsk natur. Kunstneren har ikke bare bilder for salg, men også klær. Om noen skulle ønske å se et utvalg av disse, er websiden hennes www.taideateljeeliekki.net.
Dette er en veldig trivelig jobb, det må jeg virkelig si. Gjennomsnittlig kommer det innom 20 gjester. Størsteparten er nordmenn og finlendere, men i løpet av min tid her har det kommet innom også svensker, dansker, russere, ukrainere, italienere og belgiere. Liker å hilse på blide mennesker og fortelle dem det jeg vet om Bugøynes og Lassigården, enten det er på norsk eller andre språk. Som regel holder jeg meg til engelsk når det gjelder andre språk, men iblant er det spennende å våge seg ut med diverse språk man har beskjedne kunnskaper innen. I forbindelse med havfiskefestivalen på Bugøynes var det nærmere 100 besøkende i går. En travel dag, men hyggelig. Det er nokså stille her ellers, så jeg benytter tiden til å sette meg inn i historien, registrere bilder eller spille fiolin, når fingrene ikke er for kalde til det. Været her borte har nemlig ikke vært noe å skryte av den siste tiden, og det trekker fælt fra vinduene, enda de er forholdsvis nye.
I halvannen uke, med unntak av to dager, har jeg jobbet på et lite museum kalt Lassigården. Det er en gammel handelsgård på Bugøynes, et lite fiskevær 102 km unna Kirkenes. Huset ble bygd med finsk tømmer på slutten av 1700-tallet, og fraktet hit det påfølgende århundre. Her holdt de gamle handelsmenn og faktorer bolig og butikk gjennom generasjoner, flere familier har holdt til i huset. Men hvorfor navnet Lassigården, det høres jo mest ut som en kennel? Jo, navnet har huset beholdt etter sin første eier, Lars Andreas Esbensen. Befolkningen på den tiden talte for det meste finsk, der Lassi er en variant av navnet Lars. Mysteriet løst.
Samtidig som jeg har jobbet her har en finsk tekstilkunstner og hennes mann holdt til i huset. Her overnatter de og lager seg mat, men utstillingen hennes er på den gamle Pleymkaien like i nærheten. De er riktig søte, dette finske paret ved navn Anne og Seppo Laitinen. Begge snakker de svensk; hun flytende, med finsk aksent, han gebrokkent og stotrende. De tar seg av meg som om jeg var deres datter, og proppet i meg gode finske pannekaker nesten hver dag. Finske pannekaker er ikke som norske; i røren brukes mer egg, den stekes i ovnen i cirka 20 minutter og de smører et tykt lag syltetøy oppå ved servering. Forøvrig bør jeg legge til at Annes utstilling er veldig fin. Hun bruker tekstilfarger og sjablonger på lin for å få frem fargespillet i motivet, hvilket som regel er finsk natur. Kunstneren har ikke bare bilder for salg, men også klær. Om noen skulle ønske å se et utvalg av disse, er websiden hennes www.taideateljeeliekki.net.
Dette er en veldig trivelig jobb, det må jeg virkelig si. Gjennomsnittlig kommer det innom 20 gjester. Størsteparten er nordmenn og finlendere, men i løpet av min tid her har det kommet innom også svensker, dansker, russere, ukrainere, italienere og belgiere. Liker å hilse på blide mennesker og fortelle dem det jeg vet om Bugøynes og Lassigården, enten det er på norsk eller andre språk. Som regel holder jeg meg til engelsk når det gjelder andre språk, men iblant er det spennende å våge seg ut med diverse språk man har beskjedne kunnskaper innen. I forbindelse med havfiskefestivalen på Bugøynes var det nærmere 100 besøkende i går. En travel dag, men hyggelig. Det er nokså stille her ellers, så jeg benytter tiden til å sette meg inn i historien, registrere bilder eller spille fiolin, når fingrene ikke er for kalde til det. Været her borte har nemlig ikke vært noe å skryte av den siste tiden, og det trekker fælt fra vinduene, enda de er forholdsvis nye.
Har begynt i ny jobb
Thursday, 9. July 2009, 08:52:39
Stortrives med min nye jobb som guide. Det blir ikke mange timene i uken, men det er alltids noe, så det går vel å betale hybelleien på et vis. Jobben passer meg egentlig perfekt: Det er språk, historie og hyggelige turister. Mye å lære, mye nyttig. 
Det har selvsagt vært mye å sette seg inn i, men med interesse for lokalhistorie blir det ikke de store vanskene med å fordøye guidematerialet. Spennende å lære trivielle ting om A/S Sydvaranger, andre verdenskrig, tidlig bosetning i øst, etc. Mest tiltalende finner jeg krigshistorien, som har vært så betydningsfull for utviklingen av Kirkenes den senere tiden. Husene i brakkestil vitner om at det måtte settes opp boliger raskt for de mange som ble husløse etter krigen. Etter nærmere 300 flyangrep og den brente jords taktikk var det kun 30 hus som stod igjen da krigen var over her oppe. Folk stuet seg sammen om de få plassene som var, noen bodde også i gruvetuneller i Bjørnevatn, hvor de hadde samlet seg i krigens sluttfase. Der ble det til og med organisert fjøs og fødestue; ti barn kom til verden under oppholdet. Det Kirkenes vi ser i dag, med dets byutforming, minner lite om stedet slik det var før krigen rammet det. Men vi skal være stolte av resultatet likevel, for det forteller om et ukuelig folkeslag som ikke lar seg knekke av krig og motgang, heller ikke av været. Dette kan være greit å huske på når det har vært en så dårlig sommer hittil; det tar ikke fra oss motet. Nå har været snudd for en stund, så det er på tide å få gjort et eller annet fornuftig arbeid ute, nyte solen mens man kan. Jeg er glad i mitt Kirkenes.
Det har selvsagt vært mye å sette seg inn i, men med interesse for lokalhistorie blir det ikke de store vanskene med å fordøye guidematerialet. Spennende å lære trivielle ting om A/S Sydvaranger, andre verdenskrig, tidlig bosetning i øst, etc. Mest tiltalende finner jeg krigshistorien, som har vært så betydningsfull for utviklingen av Kirkenes den senere tiden. Husene i brakkestil vitner om at det måtte settes opp boliger raskt for de mange som ble husløse etter krigen. Etter nærmere 300 flyangrep og den brente jords taktikk var det kun 30 hus som stod igjen da krigen var over her oppe. Folk stuet seg sammen om de få plassene som var, noen bodde også i gruvetuneller i Bjørnevatn, hvor de hadde samlet seg i krigens sluttfase. Der ble det til og med organisert fjøs og fødestue; ti barn kom til verden under oppholdet. Det Kirkenes vi ser i dag, med dets byutforming, minner lite om stedet slik det var før krigen rammet det. Men vi skal være stolte av resultatet likevel, for det forteller om et ukuelig folkeslag som ikke lar seg knekke av krig og motgang, heller ikke av været. Dette kan være greit å huske på når det har vært en så dårlig sommer hittil; det tar ikke fra oss motet. Nå har været snudd for en stund, så det er på tide å få gjort et eller annet fornuftig arbeid ute, nyte solen mens man kan. Jeg er glad i mitt Kirkenes.
Bjørn på Høybuktmoen
Sunday, 21. June 2009, 16:01:34
Med 'L' bak på bilen og Runar i førersetet var familien Pedersen på vei hjem til Kirkenes etter en solid handlerunde i Näätämö. Ved Høybuktmoen stoppet en bil som lå foran vår Caravelle ganske brått, Runar fulgte opp med en kontrollert bremsing. I bilen vår brøt det ut overraskede utrop da vi så hva bilen foran hadde stoppet for: På venstre side av veien stod en bjørn, brun i pelsen og noe forvirret. Muligens en fjorårsunge, størrelsen tatt i betraktning. Den stakk dessverre av før vi hadde fått summet oss til å ta bilde av den. Mamma fikk ringt politiet og gjort dem oppmerksom på bjørnen. Forøvrig er Sør-Varanger den kommunen i landet med tettest bjørnebestand, og teller såvidt meg kjent rundt 50 individer per 2009. Her må man ta i betraktning at en del bjørner vandrer mellom områdene og over grensene. Den faste bjørnestammen er estimert til 12-15 individer, og befinner seg i Pasvikdalen.
Ronaldo vender United ryggen
Thursday, 11. June 2009, 13:57:54
Dersom han blir enig med Real Madrid om sin personlige kontrakt. Manchester United skal ha godtatt et bud på 80 millioner pund for den fantastiske spilleren, hvilket vil bli verdens dyreste overgangssum for en fotballspiller (på andreplass er Zinedine Zidanes overgang fra Juventus til Real Madrid). Umiddelbart ser det ut som et kjempetap for United. Men hva kan de egentlig gjøre, hvis spilleren selv ønsker å spille for en annen klubb? Om han vil bort, kan han ikke yte optimalt for United uansett. En annen ting er at oppførselen hans og hans muntlige utspill i det siste har blitt tolket som at han setter seg selv høyere enn klubben. Dette kan ikke Sir Alex Ferguson ha noe av. Ingen enkeltperson er større enn United. I sin tid var det nettopp slikt som førte til at Ferguson solgte David Beckham samme veien. I den spanske klubben virker det derimot som om der kun er spillere som er større enn klubben. Og dermed synker klubbens verdi. Om det er dette Ronaldo vil, ønsker jeg ham lykke til. Samtidig sender jeg ham takknemlige tanker for alt han har ofret for United de seks årene han har vært i klubben. Etter min mening vil han uansett være verdens beste angrepsspiller. Møtes United og Real Madrid senere, tror jeg imidlertid Ronaldo vil få føle at United fremdeles har verdens beste forsvarsspiller. Nemanja Vidic vil nok sette en støkk i ham. Myndig lillebror!
Thursday, 11. June 2009, 13:33:53
Så fort som tiden flyr! Lille Sturla ble konfirmert for snart to uker siden, og i dag når lille Runar myndighetsalderen på 18 år. Akkurat idet onsdag tippet over til torsdag og bursdag, ba Runar mamma om å få en pils. For nå har han endelig lov. Han fikk det som han ønsket, mens mamma og pappa bare smilte. Selv hadde jeg tatt kvelden, men jeg hørte om det da jeg stod opp. Godklumpen hadde opprinnelig tenkt seg på fotballtrening, men mamma overtalte ham til å bli med ut og spise biff i stedet. Tror ikke egentlig han er så veldig uvillig til det. Uansett er det på sin plass for storesøster til å si: Gratulerer så mye med dagen!
Underlig dag i går
Thursday, 11. June 2009, 12:50:18
Gårsdagen startet med sol og deilig oppholdsvær, så mamma bestemte seg for å henge ut klær. Mens hun var inne og hentet neste runde med tøy, begynte det å hagle, lyne og tordne så sterkt som det sjelden gjør i Kirkenes. Klærne som hang ute måtte vaskes på nytt. Inne fra kontoret hørte jeg at haglet trommet hardt mot vinduet, tordenskrallene buldret høyt rundt veggene. Fra vinduene i øverste etasje kunne man se svære haglkuler og blitzende lyn rundt alle kanter av huset. Det smalt høyt i radioen, vi ble nødt til å skru den av. Og hele tiden mens uværet pågikk, var Runar og klassen hans ute på tur. Ifølge ham selv så han ut som en dalmatiner da han kom inn, men var i godt humør. Helt til han ble bedt om å støvsuge huset. Senere på dagen ble det knallsol og relativt varmt. Da vi på nytt skrudde på radioen, fikk vi høre at lynet hadde slått ned i og totalskadet en hytte i Jarfjord. Hytten, tilhørende en tidligere brannmann, brant helt ned. Andre nyheter i går var blant annet disse:
En Airbus med norske passasjerer måtte nødlande på Gran Canaria grunnet tekniske feil. Passasjerene hadde sett flammer ut fra flymotoren.
I Pakistan ble et hotell sprengt i en terroraksjon tirsdag kveld. Norske turister på hotellet hadde etter sigende klart seg.
På flyplassen i Alta ble det funnet en kvarttonns bombe fra andre verdenskrig. Etter at flyplassen hadde ligget evakuert i flere timer, foretok forsvarets bombeeksperter en kontrollert sprengning av bomben.
En buss kolliderte med en trailer inneholdende flydrivstoff, på strekningen mellom Varangerbotn og Kirkenes. Traileren veltet, det meste av drivstoffet rant ut. Pappa var i Tana på den tiden, men måtte på kjøreturen hjemover vente ti minutter ved ulykkesstedet, som da var sperret.
En Airbus med norske passasjerer måtte nødlande på Gran Canaria grunnet tekniske feil. Passasjerene hadde sett flammer ut fra flymotoren.
I Pakistan ble et hotell sprengt i en terroraksjon tirsdag kveld. Norske turister på hotellet hadde etter sigende klart seg.
På flyplassen i Alta ble det funnet en kvarttonns bombe fra andre verdenskrig. Etter at flyplassen hadde ligget evakuert i flere timer, foretok forsvarets bombeeksperter en kontrollert sprengning av bomben.
En buss kolliderte med en trailer inneholdende flydrivstoff, på strekningen mellom Varangerbotn og Kirkenes. Traileren veltet, det meste av drivstoffet rant ut. Pappa var i Tana på den tiden, men måtte på kjøreturen hjemover vente ti minutter ved ulykkesstedet, som da var sperret.
Storesøster er blitt minst
Sunday, 31. May 2009, 00:20:08
Jeg var den første av oss tre søsken til å se dagens lys, jeg var også den første til å slutte å vokse. Runar og Sturla, de bar bare fortsatt, de - uten å ta hensyn til at storesøster blir en dverg til sammenligning. Nå har Sturla nesten nådd Runars høyde, men det er fremdeles noen små centimeter igjen. Lille storesøster ser ut til å bli mindre og mindre. Da er det likevel litt greit at man har to mafiose brødre til å passe på.
Showing posts 1 - 10 of 31.
Friends
| M | T | W | T | F | S | S |
|---|---|---|---|---|---|---|
 November 2009January 2010
| ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
Tags
Andre
Recent visitors
Try a faster and more secure Web browser. Download Opera
Hilja Pedersen is blogging on My Opera
My Opera is a blog and photo sharing community with millions of members. Join now to follow Hilja Pedersen's blog and get your own.
WIDGETIZEHelp | Disclaimer | Terms of service | Web analytics powered by HitsLink
