Cogito, ergo sum.

Nå har jeg bestemt meg, jeg er nødt til å skrive noe om verdensmesterskapet i fotball. Det har stått på dagsordenen min i flere uker, men jeg har ikke funnet motivasjon eller tid til å skrible noe ned. Nå bør den være der. Nå er det kun fem dager igjen til åpningskampen sparkes igang i München. Fem dager før det attende verdensmesterskapet i fotball er en realitet.

For en måned retter verden blikket mot Tysklands grønne sletter og de 32 deltakerlandene.

Det gjettes og tippes enormt mye i mediene foran VM. Det listes opp favoritter og slakteofre om hverandre. Det som går igjen er favoritten. Her har mediene valgt Brasil som favoritt. Og, etter å ha sett gjennom troppen Parreira har å bruke kan man ikke se at det burde bli noe problem for Brasil. Men, vi kan alltid si at Brasil har den beste troppen, de har den beste fotballspilleren, de spiller den beste fotballen. Dette betyr ikke at de vinner VM. Se på Englands beste fotballlag, Chelsea. Brasil tok seg greit gjennom kvalifiseringen til VM, som Chelsea ganske enkelt vant Premier League. Så skulle Chelsea erobre Europa. Hvordan gikk det? Jo, de ble slått ut av Barcelona i kvartfinalen. Det er bestandig mange andre faktorer som spiller inn når man skal delta i en stor turnering. Boforhold og trivsel i leiren vil bestandig ha stor innvirkning på troppens prestasjoner.

Et stort mesteskap, som VM er, vil alltid by på overraskelser og skuffelser. Som at Frankrike reiste hjem uten poeng eller scoringer i forrige VM. Eller da Sør-Korea gikk helt fram til semifinalen i samme mesterskap.

Det vi kan håpe på, når Norge ikke er med, er god fotball. Når vi den neste måned setter oss ned foran tven, håper vi på god fotball, god underholdning.

Det burde ikke være for mye forlangt.