Bromobil!

Vi sto opp klokka 2 igaar natt og heiv oss paa bussen til Kairo. Vi ble heldigvis velsignet med ingen smaabarnsfamilier ombord.

Aa reise med buss i oerkenen midt paa natten er en ganske merkelig opplevelse. Man ser nesten ikke skillet mellom sand og himmel paa natten, saa det foeles litt som aa sveve i totalt moerke. Her og der spruter det flammer opp av jorden, man ser lys i det fjerne, og stjernene skinner kraftig. Naar man i tillegg ligger med musikk paa oeret, av den litt svevende sorten, blir det hele ganske eventyrlig.

Vi stoppet underveis ved en cafe / bensinstasjon midt i sandoedet. Der inne loep et titalls katter forvirret rundt, mens turister maapte og froes litt. Derfra og langs Roedehavskysten begynte det aa lysne, og et surrealistisk, spoekelsesaktig scenario aapenbarte seg. Det har seg slik at det bygges her i oerkenen, det bygges konstant. Det staar halvferdige byggverk, enorme resorts bestaaende av 50 eller flere blokker, overalt. Det er umulig aa si om byggene er eldgamle eller om de er splitter nye, for ingen av dem er ferdige. Tomme skall med intetsigende vinduer og kalde fasader uten farge. Innimellom faar man glimt av et malingsstroek eller to, men det hele er helt doedt. Likevel kan man skimte en og annen ensom arbeider innimellom byggverkene. Alt utstyr som brukes er fra 60-tallet eller eldre.

Vi fikk sove litt foer vi kom inn til Kairo (etter ca. 5 timer). Guiden vaar var en vittigper, foedt i Kairo men naa bosatt i Hurghada - "For aa beholde hoerselen og forstanden", som han sa. Han fortalte oss en god del om Kairo som ihvertfall jeg ikke visste.

Turen gikk til Giza, hvor vi fikk bivaane pyramidene en etter en. Det er ikke mulig aa forklare hvor store disse greiene er. De ser store ut, men de er stoerre enn det. Paagaaende selgere loep rundt oss overalt og ville prakke paa oss drit, det var mennesker overalt, kameler, hester, esler som trakk vogner, turistpoliti, stein og sand. Vi knipset bilder som gale, men vi hadde tiden imot oss. Vi fikk hoere den egyptiske versjonen av historien om pyramidene, som jo ikke er veldig annerledes enn det man leser i boeker, bare mindre brutal.

Fra panoramapunktet fikk vi enda flere bilder, og allerede her begynte hjernene vaare aa koke litt av inntrykk. Deretter bar det ned til sfinksen, som det jo maa sies var mye mindre enn ventet. Dessuten manglet den jo nesen (ha ha). Ved sfinksen var det om mulig enda flere mennesker, og enda flere irriterende selgere - fra 12 aar gamle barn til 60-70 aar gamle menn.

Turen gikk videre til Papyrusinstituttet, hvor demonstrasjonen av hvordan man lager papyrus-papir gikk unna paa under 5 minutter. Brom rakk aa kjoepe seg et ark papyrus for 50 EGP, foer vi satt oss i bussen igjen og dro til Nilen, hvor en baat ventet paa oss med lunsj.

I Kairo fins en trafikkregel, og det er denne: Der er ingen regler. Folk sprang etter busser og kastet seg paa dem, midt i kryssene, midt i gata, og de kastet seg med samme klumsete eleganse av bussene naar de skulle av. Det er biler og mennesker midt i gaten og paa fortau, alle kjoerer fort, alle tuter, og alt flyter, som om det trosser all logikk.

Lunsjen paa baaten besto av en buffet. Maten var enkel og god, og selv om vi var stappmette etter selve lunsjen, aat vi masse kaker etterpaa og ble helt knekt. Paa dette tidspunkt var vi troette og mette av intrykk, men guiden hadde mer aa by paa. Vi dro saa ned i "sentrum" av Kairo (guiden brukte forsaavidt dette begrepet opptil flere ganger, paa flere steder), hvor vi fikk gaa rundt for oss selv i en halvtime, mens han koste seg paa en cafe. Her ble vi ogsaa rent ned av kjoepmenn som ville selge oss sine masseproduserte greier - "Just for you my friend, oh your wife is bootifool, why you are a lucky man, why!". Vi gikk ned en smal gate og opp igjen, saa hadde vi faatt nok, og gikk opp og satte oss hos guiden istedet. Rundt denne cafeen, paa begge sider, laa det andre cafeer, og alle sloss om vaar gruppes gunst. Hver gang de saa en bleking, ropte de "NOKIA! NOKIA! Here please! Here!". For dem betyr skandinavia foerst og fremst mobiltelefoner, altsaa.

Det begynte aa bli moerkt, saa etter en kort stopp paa en bensinstasjon satte vi kursen mot El Gouna og Hurghada igjen.

Jeg syns turen var verdt hvert oere.

First things first:

Brom vaakna saa tidlig at det nesten var rent dumt. Oeret hans hadde imidlertid faatt hoerselen tilbake - det var dessverre ikke et insekt som hadde lagt egg der, det var bare voks.

Vi aat pannekakefrokost og saa la Linn seg ved poolen igjen (hun faar masse farge!), mens Brom, den foto/nerden, dro paa sykkeltur igjen med sin saare raev, for aa ta bilder rundtom i El Gouna.

Etter retur var det paa tide aa pakke sekken for en fire timer lang kamel / hestetur til fjellene, for aa hilse paa beduinene. Vaar guide var en meget sjarmerende og hyggelig mann. Kamelen (Reko) og hesten (Landa) likte ikke hverandre veldig godt. Landa var ikke spesielt glad i aa gaa bak Reko, noe som antagelig forsinka oss en god del. Linn red Reko som om hun har sittet paa kamel hele livet, Brom red ikke hest som om han var cowboy.

Etter minst 2 timer kom vi frem til fjellene. Der fikk vi foerst te, saa fikk vi ekte beduinerkaffe, med sukker. Det var knallgodt. Det var godt aa sitte etter aa ha faatt massert rompene saapass. Vi gikk rundt og knipsa litt bilder, saa bar det tilbake - denne gang med Brom paa Reko.

Raevene vaare er helt fullstendig oedelagte, saa ogsaa rygger og laar. Vi er oerlite grann solbrente her og der ogsaa, men det var absolutt verdt turen. Gled dere til bilder!

Vaar lokalguide bestilte oss en Tok-Tok:



Og saa bar det hjem for aa hvile - totalt moerbanket, raevkjoert, paa en maate. Naa har vi spist, paa kinesisk restaurant, hvor Linn til slutt maatte reise seg fordi raeva hennes klaget.

Beklager all raev-praten! Imorgen blir stikkordene CHILL, CHILL, CHILL!

Vi talast! Salaam!

Hallo der!

Det er tid for reise igjen! Denne gangen drar jeg sammen med min kjære, Linn. Vi bestemte oss tidlig på nyåret for at vi ville dra et varmt sted, og valget falt på El Gouna, Egypt. Du kan lese litt om stedet på elgouna.com - visstnok et turistparadis, men vi satsa likevel.

Via diverse kanaler har vi fått tips til reisen, blant annet når det gjelder det litt strenge sikkerhetsopplegget der nede. Mulig det er en viss fare for fæle greier der nede, men vi har allikevel lyst å satse på litt eventyrlyst.

På denne sida kommer det som vanlig bilder inn i dette galleriet. Hvorvidt vi får tid eller lyst til å stikke innom internettsjapper og skrible litt, får tiden vise. Du ønsker oss ihvertfall god tur!

Igaar gjorde vi som vanlig, gikk ut og aat og drakk paa kvelden. Vi sjekka ut en restaurant vi har gaatt forbi nesten daglig. Den skuffet ikke. Brom endte opp svett paa hele overskrotten, og Nemolom kjoepte som vanlig litt smaatt snop foer vi gikk hjem. Salt!

Idag vandret vi for det meste rundt og tittet, "formloest", som Nemo sa. Vi tenkte aa se om vi kom oss opp paa Aventino Hill, for aa skue utover byen, men vi fant ikke noe godt utkikkspunkt. Istedet gikk vi ned til byen igjen. Vi aat litt foer-lunsj mens vi tegnet, og ble oppmerksomme paa et kobbel med vestlandsdamer ved et nabobord. Vi snek oss ut.

Saa gikk turen mot De Spanske Trapper. Folkemengden der var enorm, saa vi oppsoekte en tesalong - Babington's Tea Room. Der lot vi oss underholde av klientellet - slemme som vi er. Et eldre amerikansk ektepar proevde alt de kunne paa aa vaere britiske, en amerikansk, smaafet familie satt og aat, en italiensk pappa med sine barn proevde ogsaa aa utvise litt klasse, mens en meget kortvokst italiener satt og pratet hoeyt i telefonen. De eneste virkelige britene i rommet - mor og datter - var saa tause og forsiktige at de omtrent ikke turte aa paakalle servitoerenes oppmerksomhet. Vi? Vi er jo verdensvante, saa det var sikkert ingen som lurte paa oss der inne.

Nemo hadde notert seg en del steder han ville besoeke - antikvariater, papirbutikk og bokhandel, blant annet - men det eneste som var aapent, eller fremdeles eksisterte, var bokhandelen. Brom holdt paa aa baesje paa seg mens Nemo tittet paa boeker, saa vi maatte finne et sted til raeva hans. Det fant vi tilslutt. Brom var redd han skulle stoppe til dassen. Hadde han gjort det, ville han nok rettferdiggjort det med det faktum at dassen var uten sete.

Paa vaar vandring la vi merke til hvor utrolig konservativt og kjedelig utvalget av herreklaer er her nede. Man kan faa tak i slips, hvite skjorter eller dresser, og ikke saerlig mer enn det. Men tenaaringsjenter mellom 12 og 45 nok har sitt mekka her.

Siden de fleste restauranter stenger mellom 16 og 19, kjoepte vi oss et pizzastykke hver, "to go", fra et sted hvor servitrisen lignet litt paa Kari Slaatsveen. Brom var fornoeyd med begge deler. Naa er vi paa internettkafe, og for foerste gang har vi hver vaar maskin.

Brom foeler seg ganske mett paa inntrykk fra denne turen. Neste gang han skal til Roma blir det mer chill - og garantert paa en annen tid av aaret. Nemo er enig.

Naa er det hjem for aa hvile. Vi vet ikke om vi poster imorra foer vi drar, men siden vi har god tid paa oss etter utsjekk fra hotellet er det ikke helt usannsynlig. Til da - arrividerci, grazie!

Vi trodde vi kom oss opp tidlig, men det ble vanskelig. Likevel var vi ved Vatikanet rundt halv ti. Der oppdaget vi koeen - den var minst 300 meter lang og tok oss rundt en time aa staa i.



Da vi kom inn, viste det seg at den etnologiske avdelingen - som Nemo brant for aa se - var stengt. Dyreskulptur-avdelingen var ogsaa stengt, samt halve samlingen av antikke portrettbyster. Grr. Men det var nok aa se, blant annet likte Brom den egyptiske og etruskiske utstillingen. Nemolom lot seg senere totalt overvelde av et barokt maleri paa minst 8 x 18 meter eller noe slikt. Han ble ogsaa bedt om aa ta paa seg sine sandaler av en hoeflig vakt. Brom tok snikbilder i Det Sixtinske Kapell - saant er veldig forbudt. Fy!

Lunsjen idag ble skinke, parmesan og rucola paa Brom, og stekt sjoemat paa Nemo. Og oel. Og det var varmt som fy. Fy. Vi gikk et annet sted og drakk mer oel. Der tegnet vi og floertet med servitrisen, som ikke kunne et grann engelsk. Men "bello" kunne hun si, til tegningene vaare. Nemo svarte: "Bella" til henne. Noe italiensk kan vi da. Brom viste henne vaar lille tegneserie, og da kommenterte hun igjen: "Bello!". Jeg (sier Nemo) tror vi hadde sjans der!

Naa skal vi gaa til hotellet igjen og faa oss litt - air condition!

Ciao!