Bromobil!

Vi sto opp klokka 2 igaar natt og heiv oss paa bussen til Kairo. Vi ble heldigvis velsignet med ingen smaabarnsfamilier ombord.

Aa reise med buss i oerkenen midt paa natten er en ganske merkelig opplevelse. Man ser nesten ikke skillet mellom sand og himmel paa natten, saa det foeles litt som aa sveve i totalt moerke. Her og der spruter det flammer opp av jorden, man ser lys i det fjerne, og stjernene skinner kraftig. Naar man i tillegg ligger med musikk paa oeret, av den litt svevende sorten, blir det hele ganske eventyrlig.

Vi stoppet underveis ved en cafe / bensinstasjon midt i sandoedet. Der inne loep et titalls katter forvirret rundt, mens turister maapte og froes litt. Derfra og langs Roedehavskysten begynte det aa lysne, og et surrealistisk, spoekelsesaktig scenario aapenbarte seg. Det har seg slik at det bygges her i oerkenen, det bygges konstant. Det staar halvferdige byggverk, enorme resorts bestaaende av 50 eller flere blokker, overalt. Det er umulig aa si om byggene er eldgamle eller om de er splitter nye, for ingen av dem er ferdige. Tomme skall med intetsigende vinduer og kalde fasader uten farge. Innimellom faar man glimt av et malingsstroek eller to, men det hele er helt doedt. Likevel kan man skimte en og annen ensom arbeider innimellom byggverkene. Alt utstyr som brukes er fra 60-tallet eller eldre.

Vi fikk sove litt foer vi kom inn til Kairo (etter ca. 5 timer). Guiden vaar var en vittigper, foedt i Kairo men naa bosatt i Hurghada - "For aa beholde hoerselen og forstanden", som han sa. Han fortalte oss en god del om Kairo som ihvertfall jeg ikke visste.

Turen gikk til Giza, hvor vi fikk bivaane pyramidene en etter en. Det er ikke mulig aa forklare hvor store disse greiene er. De ser store ut, men de er stoerre enn det. Paagaaende selgere loep rundt oss overalt og ville prakke paa oss drit, det var mennesker overalt, kameler, hester, esler som trakk vogner, turistpoliti, stein og sand. Vi knipset bilder som gale, men vi hadde tiden imot oss. Vi fikk hoere den egyptiske versjonen av historien om pyramidene, som jo ikke er veldig annerledes enn det man leser i boeker, bare mindre brutal.

Fra panoramapunktet fikk vi enda flere bilder, og allerede her begynte hjernene vaare aa koke litt av inntrykk. Deretter bar det ned til sfinksen, som det jo maa sies var mye mindre enn ventet. Dessuten manglet den jo nesen (ha ha). Ved sfinksen var det om mulig enda flere mennesker, og enda flere irriterende selgere - fra 12 aar gamle barn til 60-70 aar gamle menn.

Turen gikk videre til Papyrusinstituttet, hvor demonstrasjonen av hvordan man lager papyrus-papir gikk unna paa under 5 minutter. Brom rakk aa kjoepe seg et ark papyrus for 50 EGP, foer vi satt oss i bussen igjen og dro til Nilen, hvor en baat ventet paa oss med lunsj.

I Kairo fins en trafikkregel, og det er denne: Der er ingen regler. Folk sprang etter busser og kastet seg paa dem, midt i kryssene, midt i gata, og de kastet seg med samme klumsete eleganse av bussene naar de skulle av. Det er biler og mennesker midt i gaten og paa fortau, alle kjoerer fort, alle tuter, og alt flyter, som om det trosser all logikk.

Lunsjen paa baaten besto av en buffet. Maten var enkel og god, og selv om vi var stappmette etter selve lunsjen, aat vi masse kaker etterpaa og ble helt knekt. Paa dette tidspunkt var vi troette og mette av intrykk, men guiden hadde mer aa by paa. Vi dro saa ned i "sentrum" av Kairo (guiden brukte forsaavidt dette begrepet opptil flere ganger, paa flere steder), hvor vi fikk gaa rundt for oss selv i en halvtime, mens han koste seg paa en cafe. Her ble vi ogsaa rent ned av kjoepmenn som ville selge oss sine masseproduserte greier - "Just for you my friend, oh your wife is bootifool, why you are a lucky man, why!". Vi gikk ned en smal gate og opp igjen, saa hadde vi faatt nok, og gikk opp og satte oss hos guiden istedet. Rundt denne cafeen, paa begge sider, laa det andre cafeer, og alle sloss om vaar gruppes gunst. Hver gang de saa en bleking, ropte de "NOKIA! NOKIA! Here please! Here!". For dem betyr skandinavia foerst og fremst mobiltelefoner, altsaa.

Det begynte aa bli moerkt, saa etter en kort stopp paa en bensinstasjon satte vi kursen mot El Gouna og Hurghada igjen.

Jeg syns turen var verdt hvert oere.

First things first:

Brom vaakna saa tidlig at det nesten var rent dumt. Oeret hans hadde imidlertid faatt hoerselen tilbake - det var dessverre ikke et insekt som hadde lagt egg der, det var bare voks.

Vi aat pannekakefrokost og saa la Linn seg ved poolen igjen (hun faar masse farge!), mens Brom, den foto/nerden, dro paa sykkeltur igjen med sin saare raev, for aa ta bilder rundtom i El Gouna.

Etter retur var det paa tide aa pakke sekken for en fire timer lang kamel / hestetur til fjellene, for aa hilse paa beduinene. Vaar guide var en meget sjarmerende og hyggelig mann. Kamelen (Reko) og hesten (Landa) likte ikke hverandre veldig godt. Landa var ikke spesielt glad i aa gaa bak Reko, noe som antagelig forsinka oss en god del. Linn red Reko som om hun har sittet paa kamel hele livet, Brom red ikke hest som om han var cowboy.

Etter minst 2 timer kom vi frem til fjellene. Der fikk vi foerst te, saa fikk vi ekte beduinerkaffe, med sukker. Det var knallgodt. Det var godt aa sitte etter aa ha faatt massert rompene saapass. Vi gikk rundt og knipsa litt bilder, saa bar det tilbake - denne gang med Brom paa Reko.

Raevene vaare er helt fullstendig oedelagte, saa ogsaa rygger og laar. Vi er oerlite grann solbrente her og der ogsaa, men det var absolutt verdt turen. Gled dere til bilder!

Vaar lokalguide bestilte oss en Tok-Tok:



Og saa bar det hjem for aa hvile - totalt moerbanket, raevkjoert, paa en maate. Naa har vi spist, paa kinesisk restaurant, hvor Linn til slutt maatte reise seg fordi raeva hennes klaget.

Beklager all raev-praten! Imorgen blir stikkordene CHILL, CHILL, CHILL!

Vi talast! Salaam!

Hallo der!

Det er tid for reise igjen! Denne gangen drar jeg sammen med min kjære, Linn. Vi bestemte oss tidlig på nyåret for at vi ville dra et varmt sted, og valget falt på El Gouna, Egypt. Du kan lese litt om stedet på elgouna.com - visstnok et turistparadis, men vi satsa likevel.

Via diverse kanaler har vi fått tips til reisen, blant annet når det gjelder det litt strenge sikkerhetsopplegget der nede. Mulig det er en viss fare for fæle greier der nede, men vi har allikevel lyst å satse på litt eventyrlyst.

På denne sida kommer det som vanlig bilder inn i dette galleriet. Hvorvidt vi får tid eller lyst til å stikke innom internettsjapper og skrible litt, får tiden vise. Du ønsker oss ihvertfall god tur!