Andreas Lund skriver (Otnes 2009:88-89) ”at å være digital i engelsk betyr ikke bare å praktisere engelsk ved hjelp av eller gjennom en eller flere påklistrede teknologiske komponenter, men å forholde seg til et sett av nye muligheter og begrensninger, kommunikasjonsformer og uttrykksformer”, og mitt mål er nettopp det siste: Å se mulighetene i kommunikasjonsformene og uttrykksmåtene gjennom det digitale.
Jeg kan si mye om faget engelsk fordyping; om fagets intensjon, om hvem som velger faget (eller blir plassert der), eller om det faktum at man vi mangler lærebøker… Prikk prikk prikk… Men det skal jeg IKKE. Jeg vil heller skrive en hyllest til de fantastiske ungdommene jeg har i min engelsk fordypningsgruppe.
Det er stor spredning på mange måter i den gruppa; det er 10 ulike nasjoner representert, i tillegg er det ulik sosial, økonomisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Ulikt nivå også når det gjelder
digital kompetanse – noen har internett-tilgang hjemme, andre har hverken pc eller internett. Noen har brukt pc daglig fra de kunne sitte selv, andre så sin første pc for et knapt år siden. I en gruppe på 25 ungdommer kan man jo i en slik situasjon se for seg at konflikter og uro kan oppstå. Men konfliktene har fått en konkurrent, nemlig iveren til Å LÆRE. Mine hovedmål har vært at HER SKAL VI LÆRE og ALLE KAN HVIS DE VIL!
Jeg bruker LK06 mer aktivt der, i planleggingen av undervisningen, enn jeg gjør i noe annet fag – kanskje fordi spredingen i det faglige nivået er så stor, eller at vi ikke har lærebøker som møter målene (vi har ikke bøker i det hele tatt, faktisk) Jeg kan spekulere, men vil jeg ikke konkludere. Men jeg vil innrømme noe: det IKKE er lett! Jeg kan (faktisk) ligge våken når jeg tenker på denne gruppa mi: Hvordan nå alle? Hvordan fenge? Hvordan unngå å støte? Hvordan nå målene i LK06, og målene om digital kompetanse med så stor spredning i bakgrunnen?
Noen av disse problemstillingene er mulig å gjennomføre, når alle involverte er motiverte.
Nå skal jeg fortelle om EN gang vi nådde målene, men det var ikke ”easy peasy”:
Da jeg begynte planleggingen av prosjektet tok jeg utgangspunkt i de grunnleggende ferdihetene og et par kompetansemål i
LK06:
” Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. ”
Mål:
• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider
• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst
Oppgaven gikk ut på at elevene skulle velge et tema de var opptatt av, lage en presentasjon av sitt valgfrie tema og fremføre den hjelp av digitale verktøy. Dokumentere hele prosessen sin og vurdere sitt arbeid i lys av de oppsatte kriteriene.
Alle presenterte på mer eller mindre ulik måte: En lagde en bildekollasj i
WORD mens hun poetisk snakket om kjærlighet, noen lagde en
PowerPoint, for noen sin aller første bestående av tre slides om Michael Jackson eller Ronaldo, noen lagde lange kompliserte presentasjoner/digital stories om dine liv eller hobbyer. Noen lagde film (
Movie Maker), noen brukte
glogg, og noen snakket om et emne og viste fram
YouTube-klipp og en brukte et kart på
Smartboarden som ble tegnet på for å vise alle plassene i verden hun hadde bodd og flyktet fra.
Grunnene (slik jeg ser det) til at alle framførte: Vi hadde SAMMEN satt opp tydelige kriterier (noe som ikke var lett, når bakgrunnen og utgangspunktene var så ulike) for prosessen og presentasjonen: Alle måtte dokumentere sin tankeprosess, alle måtte bruke et digitalt hjelpemiddel i presentasjonen, alle måtte være bevisst sine mottakere og alle måtte vurdere seg selv og reflektere over prosessen og presentasjonen sin i etterkant ”Eleven er den sentrale aktøren i sitt eget vurderingsarbeid” (Otnes 2009: 112). Dessuten var holdningen i gruppa at alle ville LÆRE, alle ville vise frem noe, alle visste at de fikk til noe (hvordan denne motivasjonen ble så stor av akkurat denne oppgaven, må jeg helt ærlig si at jeg er usikker på – jeg har gjort mange lignede oppgaver, uten slikt engasjement). Hmmm… har dere lignende opplevelser /erfaringer?
Kanskje er det det faktum at jeg er travel for tiden og at jeg ikke åpner for unødvendige diskusjoner? Den nådeløse holdningen min i dette prosjektet var urokkelig: JEG VET AT ALLE FÅR TIL NOE (punktum).
Det jeg er så utrolig glad for er at ALLE gjennomførte (denne gangen), til tross for sitt ulike utgangspunkt.
Illustrasjon 1 og 3: Funnet på Google Images, begge er merket for gjenbruk.
Illustrasjon 2: Wordle av læreplanen i engelsk fordypning.