Bloggen

”Mappebegrepet er mangfoldig, og forbindes med både læringsform og evalueringsform (…) ” (Artikkelsamling; Digitale Mapper EDU 3084: Otnes, kapittel 7, om Digitale mapper og hypertekstskriving: 176).

Når man underviser i både norsk og engelsk på ungdomstrinnet må man, som i alle andre fag, sørge for å ha et så bredt som mulig vurderingsgrunnlag på elevene. I fag som norsk og engelsk er det også viktig å ha dokumentert det skriftlige arbeidet så vel som det muntlige.

I flere år har jeg for å sikre dokumentasjon av framskritt og prestasjoner samt sikret elevmedvikning hatt mapper på den lokale læringsplattformen på skolen;FRONTER.

Jeg setter opp fire eller fem frister med ulike tema. Elevene kan selv velge hvilke av fristene de vil følge, men et minstekrav er tre tekster i semesteret (tekstene behøver ikke være på mer enn en side). Ut i fra temaene må elevene selv formulere en oppgave; kravet er at én av tekstene skal være sakpreget (gjerne artikkel) og at én tekst skal være skjønnlitterær. Ut fra de tre tekstene de har fått vurdert, plukker de ut to av tekstene som de vil levere inn til andrevurdering.Vurderingsmåtene på tekstene kan variere fra at lærer gir skriftlig eller muntlig tilbakemelding. At lærer og elev sammen vurderer teksten, eller at medelever bruker check-lists eller can-dos (Langseth; Smith et al. 2009:264) for å se på hva som er med eller ikke er med, og hva eleven kan og ennå ikke behersker.
Disse to bearbeidede tekstene, samt en selvrefleksjon og egenvurdering er grunnlaget for den endelige vurderingen av mappa; ikke bare sluttproduktet, men altså også prosessen.

”Mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme det faglige nivået, og den må vise studentens selvrefleksjon” (O. Dysthe 2002 – etter Paulson, Paulson & Meyer 1991: 60-61).

Nå skal Trondheim kommune (fra høsten 2010) gå over fra Fronter til It's Learning - lurer på om elevenes mapper blir overflyttet, og om samme tankegang er mulig der... Noen som vet?

Andreas Lund skriver (Otnes 2009:88-89) ”at å være digital i engelsk betyr ikke bare å praktisere engelsk ved hjelp av eller gjennom en eller flere påklistrede teknologiske komponenter, men å forholde seg til et sett av nye muligheter og begrensninger, kommunikasjonsformer og uttrykksformer”, og mitt mål er nettopp det siste: Å se mulighetene i kommunikasjonsformene og uttrykksmåtene gjennom det digitale.

Jeg kan si mye om faget engelsk fordyping; om fagets intensjon, om hvem som velger faget (eller blir plassert der), eller om det faktum at man vi mangler lærebøker… Prikk prikk prikk… Men det skal jeg IKKE. Jeg vil heller skrive en hyllest til de fantastiske ungdommene jeg har i min engelsk fordypningsgruppe.

Det er stor spredning på mange måter i den gruppa; det er 10 ulike nasjoner representert, i tillegg er det ulik sosial, økonomisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Ulikt nivå også når det gjelder digital kompetanse – noen har internett-tilgang hjemme, andre har hverken pc eller internett. Noen har brukt pc daglig fra de kunne sitte selv, andre så sin første pc for et knapt år siden. I en gruppe på 25 ungdommer kan man jo i en slik situasjon se for seg at konflikter og uro kan oppstå. Men konfliktene har fått en konkurrent, nemlig iveren til Å LÆRE. Mine hovedmål har vært at HER SKAL VI LÆRE og ALLE KAN HVIS DE VIL!

Jeg bruker LK06 mer aktivt der, i planleggingen av undervisningen, enn jeg gjør i noe annet fag – kanskje fordi spredingen i det faglige nivået er så stor, eller at vi ikke har lærebøker som møter målene (vi har ikke bøker i det hele tatt, faktisk) Jeg kan spekulere, men vil jeg ikke konkludere. Men jeg vil innrømme noe: det IKKE er lett! Jeg kan (faktisk) ligge våken når jeg tenker på denne gruppa mi: Hvordan nå alle? Hvordan fenge? Hvordan unngå å støte? Hvordan nå målene i LK06, og målene om digital kompetanse med så stor spredning i bakgrunnen?

Noen av disse problemstillingene er mulig å gjennomføre, når alle involverte er motiverte.
Nå skal jeg fortelle om EN gang vi nådde målene, men det var ikke ”easy peasy”:

Da jeg begynte planleggingen av prosjektet tok jeg utgangspunkt i de grunnleggende ferdihetene og et par kompetansemål i LK06:

” Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. ”

Mål:
• produsere skriftlig og presentere muntlig selvvalgte fordypningsarbeider
• dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med utforskning av språk og tekst

Oppgaven gikk ut på at elevene skulle velge et tema de var opptatt av, lage en presentasjon av sitt valgfrie tema og fremføre den hjelp av digitale verktøy. Dokumentere hele prosessen sin og vurdere sitt arbeid i lys av de oppsatte kriteriene.

Alle presenterte på mer eller mindre ulik måte: En lagde en bildekollasj i WORD mens hun poetisk snakket om kjærlighet, noen lagde en PowerPoint, for noen sin aller første bestående av tre slides om Michael Jackson eller Ronaldo, noen lagde lange kompliserte presentasjoner/digital stories om dine liv eller hobbyer. Noen lagde film (Movie Maker), noen brukte glogg, og noen snakket om et emne og viste fram YouTube-klipp og en brukte et kart på Smartboarden som ble tegnet på for å vise alle plassene i verden hun hadde bodd og flyktet fra.

Grunnene (slik jeg ser det) til at alle framførte: Vi hadde SAMMEN satt opp tydelige kriterier (noe som ikke var lett, når bakgrunnen og utgangspunktene var så ulike) for prosessen og presentasjonen: Alle måtte dokumentere sin tankeprosess, alle måtte bruke et digitalt hjelpemiddel i presentasjonen, alle måtte være bevisst sine mottakere og alle måtte vurdere seg selv og reflektere over prosessen og presentasjonen sin i etterkant ”Eleven er den sentrale aktøren i sitt eget vurderingsarbeid” (Otnes 2009: 112). Dessuten var holdningen i gruppa at alle ville LÆRE, alle ville vise frem noe, alle visste at de fikk til noe (hvordan denne motivasjonen ble så stor av akkurat denne oppgaven, må jeg helt ærlig si at jeg er usikker på – jeg har gjort mange lignede oppgaver, uten slikt engasjement). Hmmm… har dere lignende opplevelser /erfaringer?

Kanskje er det det faktum at jeg er travel for tiden og at jeg ikke åpner for unødvendige diskusjoner? Den nådeløse holdningen min i dette prosjektet var urokkelig: JEG VET AT ALLE FÅR TIL NOE (punktum).

Det jeg er så utrolig glad for er at ALLE gjennomførte (denne gangen), til tross for sitt ulike utgangspunkt.


Illustrasjon 1 og 3: Funnet på Google Images, begge er merket for gjenbruk.
Illustrasjon 2: Wordle av læreplanen i engelsk fordypning.

Det er vel verd å tenke igjennom hvordan man skal selge inn bøker til ungdommer. Spesielt når man vet at lesing gjør oss til bedre skrivere, og kanskje til og med til bedre mennesker også?

Det kan gjøres som Hæge Hestnes i faget litterær kompetanse, der hun blant annet viser oss veier til leselyst: Enten det er inngangene hun bruker når hun snakker de barnebøkene hun har vist oss, eller Stargirl (Jerry Spinelli), eller Wolfbrother (Michelle Paver), eller noveller som The Star (Alasdair Gray). Hennes fantastiske og entusiastiske måte å gå inn i litteraturen på er det absolutt verd å ta til seg.

Andre måter er f. eks Espens måte å gå inn i, for meg lite tiltalende litteratur, men fengende for mange unge i dag som "Twilight"-bøkene, eller om man nærmer seg litteraturen slik Liesbeth gjorde med Shakespare under forrige samling.

Hvordan man nærmer seg litteraturen er ikke like viktig som det at læreren faktisk utvider sitt repertoar også når det gjelder ungdomslitteratur, og finner strategier for å ”selge” bøkene uavhengig av hva man (personlig) måtte mene om dem. Dette gjelder nemlig en mye større sak; å få elevene til å lese, fordi lesing kanskje er den viktigste kilden til dannelse, i alle fall i følge Acta Didactica 4/2001, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling: ”Godt rustet for framtida?”:

”Lesekompetanse innebærer dermed at leseren ikke bare avkoder og forstår innholdet, men også er i stand til å bruke skrevne tekster som redskap for egen læring og i sin utvikling som samfunnsborger. Den siste delen av definisjonen uttrykker selve hensikten med det å lese: Å kunne nå mål, utvikle kunnskaper og potensiale og delta i samfunnet. Her er det meningen å fange opp hele spekteret av situasjoner der lesing spiller en rolle: på jobb og skole, i private og offentlige sammenhenger. Et overordnet mål vil være livslang læring og en aktiv deltakelse i samfunnet, både politisk, sosialt og kulturelt. Dette skal også innebære evne til kritisk tenkning, samhandling med andre og utvikling av egne evner og anlegg.”
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2003/gi-rom-for-lesing.html?id=106009

Read more...

Grammatical competence is, according to Chomsky the cognitive state that encompasses all those aspects of form and meaning and their relation, including underlying structures that enter into that relation, which are properly assigned to the specific subsystem of the human mind that relates representations of form and meaning (Chomsky 1980:59)

Teaching grammar is always, in my mind, a challenge either your methods are taught deductively or inductively. The teaching of grammar also raises a lot of questions, like:

Is it really necessary?
How can I motivate my pupils to want to improve their grammar?
What is the best way acquiring such a competence?
Is it true that practice makes perfect?

Read more...

Dere husker kanskje "The Sneetches"?
Nå har jeg laget et undervisningsopplegg(plan) i form av en glogg som inkluderer noen sentrale begrep når det gjelder "Otherness", Kiplings dikt "We and They",de to klippene fra YouTube av Dr. Suess "The Sneetches" og også noen spørsmål som mellomarbeid.

Kanskje noen av dere kan bruke denne gloggen eller noe av denne informasjonen?

Håper det kan være til nytte!