Oddrun

I svineinfluensa-tidene har eg gått og tenkt på ein mail eg fekk for lenge siden...:

Dagen er omme, og du kjører hjem. Du stiller inn radioen. Du hører
et lite innslag om en liten landsby i India der noen innbyggere har
dødd plutselig av en merkelig influensa som aldri er sett før. Det
er ikke vanlig influensa, men tre eller fire mennesker er døde, og
det er litt interessant. De sender noen leger dit for å utforske
det.
Du tenker ikke så mye mer over det, men når du drar hjem fra kirken
på søndag hører du et nytt innslag på radioen. Bare at nå sier de
at det ikke er 3 innbyggere, men 30 000 innbyggere i utkanten av
denne landsbyen i India. Det er på TV nyhetene den kvelden. De
viser et lite innslag derfra. Mennesker kommer langveisfra for å
forske på dette, for det er aldri sett før.
Innen du står opp mandag morgen, er det hovedsaken på nyhetene. For
det er ikke bare i India; det er Pakistan, Afghanistan, Iran, og
før du vet ordet av det hører du om det overalt. Og de har kalt det
"den mystiske influensaen" Presidenten har sagt noen kommentarer om
at han og alle andre ber og håper på at det skal gå bra der. Men
alle lurer på hvordan det skal bli stoppet. Det er da presidenten i
Frankrike kommer med en kunngjøring som sjokkerer Europa. Han
stenger alle innkommende fly fra India, Pakistan og de andre
landene hvor denne sykdommen har blitt sett.
Og det er derfor du setter deg ned denne kvelden for å se
kveldsnyhetene før du går og legger deg. Du gisper høyt av en
hulkende kvinne blir oversatt fra fransk til engelsk: "Det ligger
en mann på et sykehus i Paris som holder på å dø av den mystiske
influensaen. Den har kommet til Europa! Det er full panikk. Det de
kan si er at når du først får smitten, har du det i en uke uten å
vite om det. Så har du utrolige symptomer i fire dager, før du dør.
Storbritannia stenger alle innkommende fly, men det er for sent.
Sykdommen kommer til South Hampton, Liverpool, North Hampton, og
det er tirsdag morgen at du hører USAs president si: "Alle fly fra
Asia og Europa har blitt avlyst. Hvis deres elskede er på den andre
siden av havet må jeg dessverre skuffe dere. De kan ikke komme
tilbake før det er funnet en kur for dette." Innen 4 dager lever
alle landets innbyggere med en utenkelig frykt.
Mennesker selger masker for ansiktet. Mennesker snakker om hva som
vil skje hvis det kommer hit, og predikantene på tirsdag sier at
det er Guds straff.
Det er onsdag kveld, og du er på bønnemøte i kirken når noen løper
inn fra parkeringsplassen og roper "Slå på en radio, slå på en
radio!" Og mens hele kirken lytter til en liten lommeradio med en
mikrofon tett opptil, er nyheten ute. To kvinner ligger på et
sykehus her i landet og dør av den mystiske influensaen. "Innen få
timer ser det ut som om dette sprer seg over hele kontinentet.
Ingenting virker. Singapore, Malaysia, Japan, California, det bare
sprer seg uten at noen skjønner hvordan. Og da, plutselig kommer
den store nyheten. Koden er knekt! Det kan bli funnet en kur! En
vaksine kan bli laget! Det trengs blod fra en som ikke har blitt
smittet. Alle mennesker i hele landet blir innkalt til å gjøre en
liten ting. "Gå til det lokale sykehuset og la dem ta blodtypen
din. Og når du hører sirenene i nabolaget ditt, vær så snill å gå
fort til sykehusene."
Ganske sikkert, når du og familien din kommer dere ned til
sykehuset sent på fredag kveld, er det en lang kø, og det er mange
sykepleiere og leger som tar blodprøver og analyserer det. Kona di
og barna dine er der. Blodprøvene blir tatt og dere får beskjed om
å vente på parkeringsplassen og hvis navnene deres blir ropt opp,
må dere si ifra. Du står der like redd som alle de andre naboene
dine også er. Du lurer på hva som skjer, og om dette er verdens
ende. Plutselig kommer en lege ut og roper opp et navn. Hva? tenker
du. Han roper det igjen. Sønnen din ser opp på deg og sier: "Pappa,
det er meg."
Før du vet ordet av det, har de tatt tak i sønnen din. "Vent et
øyeblikk" sier de. Og så fortsetter de: "Det er ok. Blodet hans er
rent. Vi vil være helt sikre på at han ikke har sykdommen. Vi tror
han har den riktige blodtypen." Fem lange minutter senere kommer
doktorene og sykepleierne ut. De gråter og klemmer hverandre, og
noen ler til og med. Det er den første gangen du ser noen le på en
hel uke, og en gammel doktor kommer bort til deg og sier: "Tusen
takk, blodet til sønnen din er perfekt. Det er rent, og vi kan lage
vaksinen." Når det kommer ut blant de andre, begynner alle å hyle
og be og le og gråte.
Men så tar den gråhåret mannen deg til side og sier. "Kan jeg
snakke med deg et lite øyeblikk? Vi visste ikke at donatoren kom
til å bli en mindreårig, og derfor må du underskrive disse papirene
her." Du begynner å underskrive, men så ser du at der hvor det
skal stå mange liter blod som trengs, der er det tomt. "H-h-hvor
mange liter?" Og det er da doktorens smil blir alvorlig, og han
sier: "Vi hadde ingen anelse om at det ville bli et lite barn. Vi
var ikke forberedt. Vi trenger alt sammen!
"Men-men."
"Du forstår ikke. Vi snakker om hele verden. Vær så snill, skriv
under. Vi-vi trenger alt..vi trenger alt!"
"Men kan du ikke gi ham blodoverføring?"
"Hvis vi hadde hatt rent blod, ville vi ha gjort det. Kan du skrive
under? Skal du skrive under?"
Stille gjør du det. Så sier de: "Vil du ha et øyeblikk med ham før
vi starter?"

Kan du gå tilbake?
Kan du gå tilbake til det rommet der han sitter på bordet og sier:
"Pappa? Mamma? Hva skjer?" Kan du ta handa hans og si: "Sønn,
mammaen din og jeg elsker deg, og vi ville aldri la noe skje med
deg som ikke måtte skje. Forstår du det?"
Og når doktoren kommer inn og sier: "Unnskyld, vi..vi må begynne.
Mennesker dør verden rundt."
Kan du gå?
Kan du gå mens sønnen din sitter der og sier: "Pappa? Mamma? Pappa?
Hvorfor-hvorfor har dere forlatt meg?"
Og så neste uke, når de har en minneseremoni i takknemlighet for
din sønn, er det noen som sover seg gjennom, noen kommer ikke en
gang fordi de skal på stranden, og noen kommer med et falskt smil
og later som om de bryr seg.
Ville du ikke ha hoppet opp og sagt:

"SØNNEN MIN DØDE! BRYR DERE DERE IKKE?"


Er det hva Han vil si?
"SØNNEN MIN DØDE. VET DERE IKKE HVOR MYE JEG BRYR MEG?

"Far, å se dette fra dine øyne knuser hjertene våre. Kanskje vi nå
kan begynne å forstå hvor høyt du elsker oss. Amen."

"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for
at vi i ham skal bli rettferdige for Gud." 2 korinterne 5,21.