My OperaPropaganda fra Juntafil
Thursday, December 16, 2010 8:52:12 PM
Juntafil: AD/HD finnes ikke
Med en gang jeg leste saken, fikk jeg den samme tanken som Johs (i kommentarene): Folk som er like idiotiske som Jenny McCarthy som tror at MMR-vaksinen, spesifikt tilsetningsstoffet for langvarig lagring, er en av årsakene til økt autisme.
Så husket jeg på det vitenskapelige prinsipp: Få en ide, undersøk ideen, publiser resultatene av ideen, få andre til å sjekke om undersøkelsen er gjort riktig, få disse andre til å bekrefte eller avkrefte dine konklusjoner. (Dette er parafrasert og ikke hele historien. Les her for en full beskrivelse: Vitenskapelig Metode)
Dette er en veldig ensidig artikkel. Den sier bastant at AD/HD ikke eksisterer. Hvis Virapen har gjort en undersøkelse av lidelsen, eller etterforskning av legemiddelselskapene, er dette tre av trinnene i det vitenskapelige prinsippet. Det er ikke sikkert at han har feil, men uten at de to siste trinnene i det vitenskapelige prinsippet er utført/dokumentert, er dette en propaganda-artikkel.
Med andre ord: Journalisten og alle kommentatorene her har glemt det viktigste i denne saken, og det er at det ikke er noen beviser hverken for eller mot Virapens hypotese. Ihvertfall ingenting som kommer frem hverken i artikkelen eller kommentarene.
Personlig tror jeg at mange er feildiagnostisert, at mange får hjelp av denne diagnosen, at mange er udiagnostisert, at mange er feilmedisinert, at det finnes alvorlige bivirkninger av disse medisinene, at noen ikke har bivirkninger i det hele tatt. AD/HD er for tiden en medisinsk teori, og i alle vitenskaper, bortsett fra matematikk, er det det nærmeste man kommer et bevis. En hypotese er en utestet ide som kan gi forskjellige resultater med de samme måtene hver gang, en teori er en testet ide som gir de samme resultatene med de samme måtene hver gang.
Prøv å tenke deg å se en dør for første gang. Du vet ikke HVA det er, bare at du blir stoppet av den. En hypotese er å si at hvis man legger hånden på den tingen som stikker ut av døra, vil du ikke lenger bli stoppet av den. La oss for å sette det på spissen si at hypotesen går slik: Når jeg legger hånda mi på denne tingen som stikker ut, kan jeg gå gjennom denne døra.
Ved prøving og feiling vil denne hypotesen bli vist seg å være feil. Man kan ikke gå gjennom døra selv om man har hånda på den tingen som stikker ut. OK, en feil gjort, nå må vi prøve en ny ide: Hvis jeg legger press på dørhåndtaket, dytter på det så det står i en annen stilling, kan jeg gå gjennom døra. DUNK, DUNK, DUNK. Enda en hypotese har vist seg å være feil.
Bare med dette enkle eksempelet kan man utvide hypotesene nærmest i det uendelige: Be til døra, så kan man gå gjennom. Kast melk på døra, spark på døra, syng til døra, varm opp håndtaket, kjøl ned håndtaket, dytt håndtaket oppover, osv osv. Den vitenskapelige metoden fremsetter nye hypoteser hele tiden til man finner frem til en måte som gang på gang gir det samme resultatet: Man kan gå gjennom døra, eller rettere sagt, man fjerner den hindringen som døra er for gjennomgang, og går gjennom åpningen som døra sperrer. Men det er fremdeles en teori. "Dytt ned håndtaket, og mens du dytter ned håndtaket, drar du mot deg slik at døra fjerner seg fra åpningen, så kan du gå gjennom åpningen" Dette er en hypotese som gir det samme resultatet mange ganger, men ikke hver gang. En vitenskapelig formulering av teorien om "dørproblemet" er denne: "Et stykke materie som sperrer for gjennomgang kan manipuleres til å tillate gjennomgang ved at man manipulerer tilstanden til materien og mekanismer tilknyttet denne materien ved hjelp av eksterne materialer og mekanismer" Og dette viser seg å holde stand, gang på gang på gang på gang på osv.
Under denne teorien kan man finne de forskjellige måtene materien og mekanismene kan bli manipulert, slik som nøkkel, tastatur, fingeravtrykk, iris-skanning, stump vold, skarp vold, ild, ekstrem kulde, kombinasjoner av to eller flere eksterne materialer og/eller mekanismer, osv.
Men det er fremdeles ikke noe BEVIS. Hvorfor kalles det ikke et bevis? Det funker jo hver gang? Nei, det er ikke sikkert at det gjør det. Så langt vi vet gjør det det, men vi vet ikke alt. Vi er ikke allvitende eller allmektige. Det har vist seg å være riktig så langt, men det er mulig vi oppdager et nytt materiale eller en ny mekanisme som motsier vår teori. Da må vi tilbake til begynnelsen, altså hypotesen "Det er mulig å gå gjennom dette", men vi har ikke testet det enda, så det er hverken et bevis eller en teori enda.
Og det er på samme måte med denne artikelen, og Virapens uttalelse: Det er en utestet hypotese så langt. Det er ikke verdt noe. Bortsett fra testing, dokumentering og "peer-review". ("Peer-review" = Andre vitenskapsmenn innen samme felt, her medisin, leser forskningsrapporten og prøver å gjenta eksperimentet og duplisere resultatene)
Med en gang jeg leste saken, fikk jeg den samme tanken som Johs (i kommentarene): Folk som er like idiotiske som Jenny McCarthy som tror at MMR-vaksinen, spesifikt tilsetningsstoffet for langvarig lagring, er en av årsakene til økt autisme.
Så husket jeg på det vitenskapelige prinsipp: Få en ide, undersøk ideen, publiser resultatene av ideen, få andre til å sjekke om undersøkelsen er gjort riktig, få disse andre til å bekrefte eller avkrefte dine konklusjoner. (Dette er parafrasert og ikke hele historien. Les her for en full beskrivelse: Vitenskapelig Metode)
Dette er en veldig ensidig artikkel. Den sier bastant at AD/HD ikke eksisterer. Hvis Virapen har gjort en undersøkelse av lidelsen, eller etterforskning av legemiddelselskapene, er dette tre av trinnene i det vitenskapelige prinsippet. Det er ikke sikkert at han har feil, men uten at de to siste trinnene i det vitenskapelige prinsippet er utført/dokumentert, er dette en propaganda-artikkel.
Med andre ord: Journalisten og alle kommentatorene her har glemt det viktigste i denne saken, og det er at det ikke er noen beviser hverken for eller mot Virapens hypotese. Ihvertfall ingenting som kommer frem hverken i artikkelen eller kommentarene.
Personlig tror jeg at mange er feildiagnostisert, at mange får hjelp av denne diagnosen, at mange er udiagnostisert, at mange er feilmedisinert, at det finnes alvorlige bivirkninger av disse medisinene, at noen ikke har bivirkninger i det hele tatt. AD/HD er for tiden en medisinsk teori, og i alle vitenskaper, bortsett fra matematikk, er det det nærmeste man kommer et bevis. En hypotese er en utestet ide som kan gi forskjellige resultater med de samme måtene hver gang, en teori er en testet ide som gir de samme resultatene med de samme måtene hver gang.
Prøv å tenke deg å se en dør for første gang. Du vet ikke HVA det er, bare at du blir stoppet av den. En hypotese er å si at hvis man legger hånden på den tingen som stikker ut av døra, vil du ikke lenger bli stoppet av den. La oss for å sette det på spissen si at hypotesen går slik: Når jeg legger hånda mi på denne tingen som stikker ut, kan jeg gå gjennom denne døra.
Ved prøving og feiling vil denne hypotesen bli vist seg å være feil. Man kan ikke gå gjennom døra selv om man har hånda på den tingen som stikker ut. OK, en feil gjort, nå må vi prøve en ny ide: Hvis jeg legger press på dørhåndtaket, dytter på det så det står i en annen stilling, kan jeg gå gjennom døra. DUNK, DUNK, DUNK. Enda en hypotese har vist seg å være feil.
Bare med dette enkle eksempelet kan man utvide hypotesene nærmest i det uendelige: Be til døra, så kan man gå gjennom. Kast melk på døra, spark på døra, syng til døra, varm opp håndtaket, kjøl ned håndtaket, dytt håndtaket oppover, osv osv. Den vitenskapelige metoden fremsetter nye hypoteser hele tiden til man finner frem til en måte som gang på gang gir det samme resultatet: Man kan gå gjennom døra, eller rettere sagt, man fjerner den hindringen som døra er for gjennomgang, og går gjennom åpningen som døra sperrer. Men det er fremdeles en teori. "Dytt ned håndtaket, og mens du dytter ned håndtaket, drar du mot deg slik at døra fjerner seg fra åpningen, så kan du gå gjennom åpningen" Dette er en hypotese som gir det samme resultatet mange ganger, men ikke hver gang. En vitenskapelig formulering av teorien om "dørproblemet" er denne: "Et stykke materie som sperrer for gjennomgang kan manipuleres til å tillate gjennomgang ved at man manipulerer tilstanden til materien og mekanismer tilknyttet denne materien ved hjelp av eksterne materialer og mekanismer" Og dette viser seg å holde stand, gang på gang på gang på gang på osv.
Under denne teorien kan man finne de forskjellige måtene materien og mekanismene kan bli manipulert, slik som nøkkel, tastatur, fingeravtrykk, iris-skanning, stump vold, skarp vold, ild, ekstrem kulde, kombinasjoner av to eller flere eksterne materialer og/eller mekanismer, osv.
Men det er fremdeles ikke noe BEVIS. Hvorfor kalles det ikke et bevis? Det funker jo hver gang? Nei, det er ikke sikkert at det gjør det. Så langt vi vet gjør det det, men vi vet ikke alt. Vi er ikke allvitende eller allmektige. Det har vist seg å være riktig så langt, men det er mulig vi oppdager et nytt materiale eller en ny mekanisme som motsier vår teori. Da må vi tilbake til begynnelsen, altså hypotesen "Det er mulig å gå gjennom dette", men vi har ikke testet det enda, så det er hverken et bevis eller en teori enda.
Og det er på samme måte med denne artikelen, og Virapens uttalelse: Det er en utestet hypotese så langt. Det er ikke verdt noe. Bortsett fra testing, dokumentering og "peer-review". ("Peer-review" = Andre vitenskapsmenn innen samme felt, her medisin, leser forskningsrapporten og prøver å gjenta eksperimentet og duplisere resultatene)
