Mitt syn på livet

Dette innlegget er for å samle sammen en del notater jeg har lagret i Opera etter å ha lagt dem inn på diverse fora. Derfor kan det være litt dårlig sammenheng mellom visse deler, men bær over med meg:p

Den aller viktigste grunnen til at jeg piratkopierer: Det er umulig å finne det meste av det jeg ønsker av media i en vanlig butikk og de aller fleste nettbutikkene. Noen ganger har jeg funnet det jeg ønsker, bare for å ikke kunne få det tilsendt fordi det er fra et sted i utlandet som ikke sender utenfor egne grenser. Ta for eksempel TV-serien MASH. Dette er en av mine favorittserier noensinne. Den er 11 sesonger stor/lang. På skandinaviske nettbutikker, og andre utenlandske nettbutikker jeg har undersøkt, og det har vært utrolig mange, har jeg aldri funnet alle 11. Aldri. Sesong 4 og 7 er de letteste å få tak i, mens sesong 1 er ikke å finne.

Den nest viktigste grunnen: Ingen DRM. Jeg kan ta med meg det jeg har kjøpt, på hvilken som helst måte jeg selv ønsker det, og JEG har kontroll over hvordan det foregår. Dette betyr at jeg kan spille det av på min bærbare, på min selvbygde HTPC, på mobilen min, på en bærbar media-spiller. I det formatet som passer meg/mitt avspillingsmedium best.

Neste: Jeg blir ikke behandlet som en tjuv når jeg piratkopierer. Når du kjøper musikk antar selskapene at du er en tjuv og klistrer store merkelapper om at det er ulovlig å kopiere CD-en. Noe det ikke er, til personlig bruk og backup. Og på filmer på DVD er det ikke sjelden at man setter inn filmen og går på do, tar seg et nyp, setter på popcorn og lager lørdagsmiddagen før man kommer til menyen. OK, jeg overdriver litt, men det ALLER minste disse selskapene kan gjøre er å la deg spole over advarslene når du faktisk har KJØPT produktet. Når du kjøper et program/spill antas det at du er en tjuv allerede før du vet at programmet/spillet eksisterer. Det verste eksempelet noensinne er jo Spore. Installasjonsgrense på 5 ganger? Med noen av mine venner ville de i løpet av en måned gått over den grensen hvis de likte spillet. Reformattering og installering av Windows anyone? Hva var galt med å måtte ha CD/DVD for å spille et spill? Eller en enkel programnøkkel uten å miste muligheten til å bruke programmet hvis man tar med seg dataen på hytta uten internettforbindelse?

Enkelt og greit: De prøver å skyte mygg med atom-missiler. Overkill. Enkelt og greit.

Det er så mange som prater om ulovlig fildeling. Er det noen som kan forklare meg hva dette er? Fildeling er ikke ulovlig. Bittorrent, Gnutella, Kazaa, eD2k, osv er ikke ulovlig. Dette er teknologier som gjør det mulig å dele filer.

Det er brukerne av disse teknologiene som avgjør hva innholdet er. Noen velger å bryte åndsverkslover med disse teknologiene. Men ulovlig fildeling finnes ikke. Brudd på åndsverkslovene har vært der siden den første åndsverksloven kom. Med og uten teknologi.

Få begrepene riktig: Ulovlig fildeling eksisterer ikke.
Intellektuell eiendom eksisterer ikke. Intellektuell eiendom er propaganda fra MAFIAA-organisasjonene.

De har koblet sammen patentlover, varemerkelover og åndsverkslover under en paraply. Problemet er: Patentlover er direkte motsatt av hva åndsverkslover er. Patentlovene sier at det må komme noe fysisk og brukbart ut av patentet. Åndsverkslover sier at en forfatter har rett til å bestemme selv hvordan og når dennes verk skal utgis, og gir også rett til å ta betalt for dette verket i en begrenset periode, men krever ikke noe fysisk medium. Varemerkelover har ingenting med verken patentlover eller åndsverkslover å gjøre. Dette er lover for å beskytte logoer, som for eksempel McDonald's gylne buer, Apple's eple, Adobe's A.

De er ikke tre sider av samme sak. De er tre forskjellige saker, og å klumpe dem sammen under begrepet "intellektuell eiendom" er bare ment å forvirre og propegere et feilaktig inntrykk av dagens lover og regler slik at de kan forandre dem til hvordan de selv ønsker dem. Med andre ord sier selskapene: Vi vil ha alt uten å gi noe til dere, og hvis dere prøver å tenke selv, kommer vi til å saksøke dere for alt dere eier.

Det er selvsagt mulig å finne alle disse tre lovene og konseptene samlet på ett sted. Ganske mange faktisk, men mitt yndlingseksempel her, er: En musikk-CD. CD-en som det fysiske medium det er, og fremstillingsmåten av den, er beskyttet av patentlovene, men ikke åndsverks- og varemerkelovene. CD-logoen er beskyttet av varemerkelovene, men ikke patentlovene eller åndsverkslovene. Musikken på CD-en er beskyttet av åndsverkslovene, men ikke patentlovene eller varemerkelovene.

Folk som sier at folk som piratkopierer tar levebrødet fra artister har aldri hørt eksempelet om Alannah Myles. Alannah Myles spilte inn et album (tror det var i 1989) med superhiten "Black Velvet" som et av sporene. Plateselskapet Atlantic Records har tjent ganske mange millioner på denne sangen gjennom salg av lisenser.

Tolv år etter at hun hadde spilt inn sangen for Atlantic Records (eid av en av De 4 Store musikkselskapene) mottok hun EN betaling for sitt arbeid, en sjekk på 1900 dollar. Litt over 150 dollar i året for å lage en superhit? Godt argument for å gi dem mer makt vil jeg si:(

Et annet eksempel på at opphavsrettslovene i det minste bør forandres: En forfatter som vil gjenutgi sin egen bok 15 år etter at forlaget utga den første gang, kan ikke. Fordi kontrakten hans stipulerer at han ikke får lov til å gjøre det før boken ikke lenger er "i trykken". Problemet er at forlaget ikke vil fortelle ham om boken ikke lenger er "i trykken". Han får med andre ord ikke lov å tjene flere penger på sitt kreative verk. (Dette eksempelet er hentet fra Richard Stallmans foredrag "Copyright vs. Community" som han holdt på Chateau Neuf mandag 23. februar 2009)

En film som heter "Sita sings the Blues" (vant en pris under filmfestivalen i Cannes) kan ikke bli utgitt offentlig fordi skaperen har brukt musikk av en ukjent artist fra 1920-tallet, som dessverre fremdeles er kopibeskyttet. Skaperen av denne filmen får ikke lov til å tjene penger på sitt kreative arbeid.

Alle disse eksemplene er virkelige eksempler på hvordan de store mediaselskapene ikke fremmer kreativitet eller gir folk en grunn til å være kreative, men tvert imot hindrer dem i å være kreative.

Derfor er IPRED-loven et steg i feil retning, og hvis vi ikke gjør noe med dette nå, vil vi til slutt leve i en media-verden lik den vi finner i "Demolition Man": Alt er forbudt, med unntak av gamle reklamesanger. (Ikke opphavsrettslover som var grunnen, men resultatet vil bli det samme) Er dette den verden vi vil leve i?

(Dette er direkte klipp og lim fra et forum, så det føles kanskje ikke som det har fullstendig sammenheng med det ovenstående, men for meg er GNU/Linux generelt, og Ubuntu spesielt siden det er det jeg bruker, står for den frihet som de store mediaselskapene bak RIAA, MPAA og programvarehusene Microsoft, Apple, Adobe og talløse andre ikke står for)

Originally posted by Feh:

Blir jo latterlig å sammenligne windows og mac/linux på den måten. Mac/Linux har så sinnsykt lite tredjepartsprogramvare at de har sett seg nødt til å legge ved alt selv. Har prøvd å omstille meg til å bruke linux ved flere anledninger og prøvd et utall forskjellige versjoner men når alt kommer til alt er det rett og slett ikke nok programvare til å kunne tilfredsstille alle behov. Jeg synes det er fint at windows ikke har kjørt noen inkluderingspropaganda på programvare og heller latt enkelte ting være 100% opp til tredjepart å utvikle. På den måten skaper de et mye større mangfold og konkurranse på programvare slik at utviklere er nødt til å følge med tiden og utvikle tingene sine. Dessuten får vi som forbrukere MYE større valgfrihet enn ved Mac/Linux.

HÆ!? HÆ!? Bare... HÆ!?
Du har ikke den minste snøring på GNU/Linux skjønner jeg. Ikke den MINSTE. La meg forklare: Linux er kjernen/grunnmuren. ALT ANNET ER TREDJEPARTS!! Det finnes ikke ett sentralt Linux programvarehus. Det finnes mange forskjellige grupperinger som har forskjellige meninger og ideer om hvordan en datamaskin skal forholde seg til brukeren, og alle disse bruker en eller annen versjon av Linux. Noen inkluderer Galeon som nettleser, noen Konqueror, noen Firefox, noen Lynx, noen Midori, og jeg kan fortsette langt bare på nettlesere. På tekstbehandling kan jeg også ramse opp: OpenOffice, Abiword, KOffice, Gnome Office med flere. Alle disse programmene er laget av individer eller grupper. For hvert program som finnes til Windows finnes det MINST ett program som kan gjøre den samme jobben på en Linux-distribusjon. (Google denne termen hvis du har forstått like lite av GNU/Linux-verdenen som Feh, eller gå hit (Wikipedia) Linux distribution

At Microsoft ikke har kjørt noen inkluderingspropaganda på programvare er jo beviselig så feil som det kan få blitt. De har blitt dømt i Europa-domstolen for å bruke sin monopolistiske situasjon til ulovlig å sperre konkurranse fra å komme inn i programvare-markedet, med den forhatte Internet Explorer 6 som de gjorde til en "grunnleggende del av operativsystemet". Word mot WordPerfect er et annet eksempel på at de vil at forbrukerne* av deres operativsystem kun skal bruke Microsoft-programvare. Silverlight er enda et eksempel. De vil ha nettets Flash-funksjonalitet over til Microsoft-programvare. Movie Maker. Den elskede Aero-funksjonen i Vista? Compiz/Beryl og Emerald til GNU/Linux har hatt denne funksjonaliteten i mange år før den kom til Vista, og fremdeles er den bedre under GNU/Linux enn den er i Vista. Sidebar? Bedre med Compiz/Beryl og Emerald enn under Vista. Widgets? Igjen Compiz/Beryl og Emerald, pluss mange andre.

*: De kalles ikke kunder i de store proprietære programvarehusene, for en kunde er en person som kan tenke på egen hånd, og deres mål er å få brukerne til å bli tankeløse forbrukere, ikke viljesterke brukere.

Utviklere som følger med i tiden.... Du må virkelig ha sovnet i klassen hvis du tror at utviklerne av GNU/Linux og medfølgende programmer og biblioteker ikke følger med i tiden. Ta de ovenstående eksemplene med Compiz/Beryl og Emerald. De var forut for alle andre. Et eksempel på at GNU/Linux følger med i tiden er et spesielt imponerende et jeg har fra egen erfaring: Jeg fikk ikke spilt av en film i Totem, filmavspilleren som er standard i Ubuntu. Dette viste seg å være en feil i kodeken som skulle spille av filmen, GStreamer. Jeg rapporterte en bug om problemet på de rette sidene. En time senere var utvikleren der og stilte meg oppfølgingsspørsmål, og vi kommuniserte nesten som om vi skulle vært på IM i ca to timer. Dagen etter (~18 timer etter at jeg oppdaget feilen), var feilen reparert og sendt til godkjenning for oppdatering hos alle som bruker GStreamer. Dette er selvsagt en helt utrolig historie, men likevel en som viser at utviklerne hører på brukerne, og derfor vil jeg si at de følger med i tiden.

På den annen side har jeg flere filmer jeg har prøvd å spille av i WMP siden versjon 8, og selv etter talløse bugrapporter, reinstallering av operativsystemet, jakt på kodeker på nettet utallige ganger over de siste fem årene, vil de fremdeles ikke spilles av i WMP, herken 9.10,11 eller 12. Eller hva med VLC? Utviklet av de samme folkene som utvikler andre ting også til GNU/Linux. Første gang jeg traff på programmet var det versjon 0.6.4. Det hadde noen skjønnhetsfeil, men det kunne spille av alt mellom himmel og jord uten installering av tilleggs-kodeker. Vis meg en annen mediaspiller som gjør dette, selv i dag. Siste versjon er 0.9.9, og forandringen er enorm.

En annen ting du får med en GNU/Linux-distribusjon du svært sjelden/aldri får med programvarehus for Mac og Windows: Du får sjansen til å stille til rådighet for utviklerne direkte, ikke gjennom en supportlinje, dine ideer og erfaringer med deres produkter. Og du får mulighet til å prøve/bruke programvaren før du betaler. I GNU/Linux-verdenen er det pent lite du betaler for. Faktisk kan man, med noen modifikasjoner, si at alt i GNU/Linux-verdenen er gratis. Man betaler for support hvis dette er påkrevet fordi man driver en bedrift, eller man betaler/donerer for at utviklerne av et program man liker spesielt godt, skal kunne bruke mer tid på å utvikle det programmet. Red Hat Enterprise Linux (RHEL) og Suse Linux Enterprise Desktop/Server (SLED/SLES) er de eneste jeg personlig vet om som man betaler for.

Jeg har brukt Windows siden 2.5 og kan nok til at jeg har blitt oppfordret av mange til å starte mitt eget datafirma. Windows er et forsåvidt greit operativsystem, men ikke kom og si at det ikke er nok valgmuligheter i Linux i forhold til Windows. Med to klikk har jeg nesten tretti tusen programmer tilgjengelig for installering innenfor alle kategorier, og med sju klikk har jeg tilgang til nesten femti tusen programmer. Og dette er i tillegg til ca ti tusen Windows-programmer jeg kan kjøre med Wine. Hvis du vil si at Linux har for få valgmuligheter, er det ditt valg, men forvent å få det tredd nedover hodet ditt av fakta.

Var på foredrag med Richard Stallman på Chateau Neuf mandag 23. februar. Foredraget het "Copyright vs Community". Her forklarte han hvorfor åndsverkslover er "djevelens verktøy" (min sammenfatning, ikke hans ord), og hvorfor "bransjen" kjemper så hardt for å utvide kopibeskyttelsene. Han fortalte også om et møte med en forfatter hvor han foreslo at kopibeskyttelse ikke skulle bli utvidet, men senket til ti år etter utgivelse av åndsverket. Kan noen gjette hva forfatteren sa? Kanskje at kopibeskyttelse burde utvides med femti år? Hundre år? Fem generasjoner? Nei. Forfatteren ble opphisset over at Stallman hadde foreslått en så lang kopibeskyttelse som ti år! (Oversatt, ikke ordrett) "Alt over fem år vil være en katastrofe! Jeg vil gjerne utgi min egen bok, men fordi forlaget ikke vil si meg om boken er ute av trykk kan jeg ikke gjøre dette. De vil ikke la meg utgi min egen bok etter at de har utgitt den èn gang. Det er MIN bok, ikke deres!"

Et annet eksempel på hvordan "bransjen" overkjører de kreative hjernene: Alannah Myles' "Black Velvet". Denne ble utgitt på slutten av 1980-tallet. Tolv år etter at denne superhiten ble utgitt, fikk artisten en sjekk på USD1900. Dette var hennes belønning for å ha laget, fremført og spilt inn en superhit. Det er såvidt over 100 dollar i året. "Bransjen" tjener penger på fysisk salg av åndsverk, men ikke de kreative hjernene som faktisk har laget åndsverket. De må skrive under på en avtale som binder dem for resten av livet og gir bort deres rettigheter til sitt eget arbeid.

Helt til "bransjen" innser at det ikke er de som vises på skjermen (skuespillere), eller de som sitter i styrerommet som gir dem et grunnlag for å tjene penger, vil jeg fortsatt fremholde en enkel sannhet: Det finnes ingen lov mot fildeling. IP (Intellectual Property) finnes ikke. Du har åndsverkslover, patentlover og varemerkelover. Disse beskriver tre ABSOLUTT forskjellige deler av verden, og er ikke sammenlignbare. Det er dette "bransjen" vil at vi skal overse når de sier "Intellectual Property". Patent er noe fysisk, som CD-plater. Varemerke er f.eks. CD-logoen. Åndsverk er innholdet på CD-en. Alt kan samles ett sted, men du kan ikke kreve erstatning for innholdet av CD-en fordi noen bruker CD-logoen. Du kan ikke kreve erstatning for innholdet av CD-en fordi noen fysisk lager en CD. Dette betyr å fabrikere en CD uten tillatelse fra Sony, ikke brenne en CD, for da har du allerede betalt for det fysiske mediet. Du kan tiltale for brudd på åndsverksloven ved at noen gjør innholdet på CD-en tilgjengelig* uten tillatelse, men du kan ikke kreve erstatning for et tapt salg av en fysisk gjenstand, siden dette faller inn under patentlovene eller varemerkelovene.

*Å gjøre tilgjengelig er nettopp den definisjonen det var "slåsskamp" om i Sverige med The Pirate Bay-rettssaken. Hva betyr "å gjøre tilgjengelig"? Hvis vi skal bruke mediabransjens svar på dette spørsmålet på det virkelige liv, og hvordan personene bak TPB ble dømt, kan alle som noensinne har laget et kart til banken/butikken/postkontoret for noen, bli tiltalt for sammensvergelse med den hensikt å utføre en kriminell handling hvis den banken/butikken/postkontoret noensinne skulle bli ranet. Det er samme prinsippet med The Pirate Bay. De laget et kart til banken, men de ranet den ikke.

Jeg vil også fremholde at "bransjen" har spådd undergang flere ganger enn jeg kan huske: Radio, TV, kassetter, VHS-kassetter, opptakbare CD-er, osv, men de tjener fremdeles titalls milliarder dollar i året. De tjener bare litt færre titalls milliarder dollar i året enn før. Og artistene får den korte enden praktisk talt hver gang. Støtt artistene, og kjemp mot "bransjen". Det er min ideologi. Jeg har faktisk tenkt å støtte en artist denne helgen: Alannah Myles. Hun har laget et nytt album og gitt det ut på et uavhengig selskap, hvor hun får 70% av inntektene fra salget når det skjer, ikke 1900 dollar tolv år fra nå.

Vær så snill, gå til Free Software Foundation (www.fsf.org) og les litt om dette før dere alle blir "sheeple"

Jeg anbefaler også p2pnet og TorrentFreak for å lære mer om løgnene til MAFIAA-organisasjonene.

NB: Jeg beklager at et par ting ble gjentatt, og at jeg hopper litt i emnet, men for meg henger alt dette sammen med hverandre, og jeg ville bare samle noen av mine gamle tanker på ett sted, og tildels koble dem sammen litt bedre.