Neshornnytt

I dag var det skøyter på lade. Iskaldt på Lade. Iskaldt på skøyter. Kaldere uten skøyter. De var glemt. Jeg stod og kikket på. Rett over gaten er det masse butikker. De selger skøyter. Jeg frøs. 150 kroner koster skøyter. Jeg frøs mer og mer. En liten tur over gaten, 150 kroner og jeg ville sluttet å fryse. Frøs bare mer. Nekter å kjøpe skøyter. Jeg har skøyter hjemme. De har bare gjemt seg. Hadde de vært med ville jeg ikke vært så kald. De er helt nye. Nei, de ble ikke kjøpt forrige gang jeg stod å frøs på Lade. Jeg kjøpte de frivillig en dag jeg var varm. Kunne varmet bra de om de bare lot seg finne. Jeg er stadig kald. Varmeapparatet i bilen stod på full fres. Hjalp ikke. Fingre knaket og tær verket. Kakao kanskje? Kan ikke varme tær med kakao. Lar det være. Blir så mye søl. Men, neste gang jeg skal stå å se på skøyter i -10 grader over nesten to timer skal jeg la gjemtehylleskøyter være dummeskapskøyter og spasere over gaten. Kjøpe tykkere votter, tykkere lue. Tjukk i hue trenger tykk lue. Deretter skal jeg kjøpe flere skøyter. De kan varme meg den ene gangen. Deretter kan de få komme hjem og der kan de gladelig få menge seg med de andre skøytene. Ja gjem dere gjerne. Med Kina på banen - ikke på ladebanen men som skøyteprodusenter så tåler lommeboka at jeg har haugevis med skøyter som gjemmer seg i hjemmet mitt. La dem bare gjøre det. Jeg skal kjøpe nye skøyter i morgen den dag. (Bildet er 3 år og 28 dager gammelt men motiv - både deltagere og is er på nøyaktig samme sted den dag i dag så det får duge)