Thursday, July 1, 2010 1:01:16 PM
For et par uker siden var den lille åkeren som grenser til "Stemmeretten" mot sør, sør-vest helt gul av løvetann. I dag, 1. juli er den hvit av hundekjeks og hvite løvetannhoder fulle av frøfnokk. Nå har også løvetannfnokkene begynt å fly avsted. En god del havner nok i hagen min. Reodor har masse løvetannfnokker på ryggen når har er uti veikantene og undersøker duftene. Det er ikke rart at løvetann, hundekjeks og engsolei (smørblomst) er hyppig forekommende ugress her. Det er åkre på alle kanter, mer og mindre fulle av disse plantene.
De duftende syrinene er nesten avblomstret, men er fine ennå.
Jeg husker et artig lite dikt om løvetann jeg lærte utenat for lenge siden:
Lille løvetann,
som en sol i brann,
hva gjør du dagen lang?
Jo, jeg står og står
til mitt gule hår
blir hvitt som snø en gang.
Når ditt hår blir hvitt
som et skolekritt,
hva skal du gjøre da?
Da skal jeg dra over land og strand
til en åkerland
hos en bondemann
og gjøre håret hvitt på han!
JULI er oppkalt etter den romerske keiseren Julius Cæsar (100 - 40 f.Kr.)
Et gammelt nordisk navn på Juli var "ormemåned". "Høymåned" er et annet navn.
Jeg liker å kalle Juli "duftmåneden", fordi bl.a. de duftene plantene vendelrot og mjødurt blomstrer da.
Og skjærsminbusken i hagen min dufter nesten bedøvende,
Saturday, June 19, 2010 11:49:53 AM
Reodor liker å gå tur. Og vi går turer flere ganger om dagen. I går og i dag hadde jeg ikke gått ut hadde det ikke vært for Reodor. Det blåser kald vind og det regner. Jeg tok ikke på meg regnbukse i går, og ble søkk våt. Men pelsen til Reodor er så lang og tykk at han fryser ikke, og bare rister regnvannet av seg.
Både kattene og Reodor har fått flått på seg - Reodor noen flere enn kattene. Det er kanskje ikke så rart, for når vi går tur, er det så mange spennende dufter i veikantene han må undersøke. Han stikker snuten sin inn mellom gress, løvetann, hundekjeks, kløver, vendelrot, mjødurt, vikke, geiterams, engkarse, kjerringrokk, sankthansblomst, storkenebb og alt det andre som vokser i veikantene. Og der sitter nok flåttene og venter på at en hund, katt, mus eller fugl skal komme.
Noen ganger kommer det noen syklister, og da må Reodor bjeffe. Han vet at jeg ikke liker det, og noen ganger klarer han å la være. Da blir det godbit. Det hender at noen syklister stopper og slår av en prat. Da blir det stille. Men det virker som om Reodor er litt redd sykkelen. I skogen kommer det også joggere, de er også bjeffeobjekter. Men på grunn av godbiter er han blitt flink til å sitte og ikke bjeffe.
I skogen går det også noen sauer og lam, Første gangen Reodor traff dem, ble han redd og ville gå tilbake den veien vi kom. Men nå har han blitt ganske tøff, og går forbi dem som ingenting.
Da de slapp ut kyrne på nabogården, syntes Reodor de var ganske skumle. Kyr er nysgjerrige, og kom springende mot oss. Reodor ble ganske redd, men nå har han også vent seg til de store dyrene.
I forgårs da vi gikk forbi kyrne, hadde en av dem nettopp fått en kalv. Vi sto å så på at den lille kalven reiste seg for første gang. Det virket som om Reodor også syntes det var interessant. Vi gikk videre, og da vi kom tilbake, hadde kalven gått mange meter avgåde og hadde lagt seg ned. Kua sto og spiste morkaken. Jeg hadde ikke trodd at kyrne gjorde det, med nå så jeg det med egne øye.
Det er ganske spennende å gå på tur.
Akkurat nå begynner Reodor å gi tegn til at han vil ut på tur. Det er også min plan, for i dag må jeg tilpasse turgåingen etter kronprinsessebryllupet i Sverige. Derfor må vi, tross vind og regn, gå en lang tur før vielsen i Storkyrkan begynner. Den skal jeg overvære. Senere må vi også gå på tur før bryllupsmiddagen skal begynne, for jeg skal spise sammen med dem. Har kjøpt en flaske dyr, fransk vin i den anledning, og skal ha treretters måltid. Jeg synes det er stas med kongelige brylluper. Kongehus er en fin ting å ha. Jeg er royalist. (I gamle dager med kongelig enevelde, var det kanskje ikke så greit bestandig, med det var da, det.)
Friday, June 11, 2010 4:10:22 PM
Forleden dag var jeg bare nødt til å klippe de små plenene mine. Hvis jeg ventet lenger mått jeg bruke saks. De prektige naboene har klippet de perfekte, smaragdgrønne plenene sine både to og tre ganger allerede. Jeg ladet opp min lille elektriske Black & Decker, satte Reodor i bånd, og startet klipperen. Reodor likte det aldeles ikke. Han bjeffet og gneldret og hadde ikke tenkt å stoppe før jeg slo av bråkegreia. Han måtte være inne. Han hoppet opp i stol der han kunne se ut og fortsatte å bjeffe en stund.
Og jeg klippet plen. Det tok ikke særlig lang tid, og fint ble det.
Jeg liker ikke å klippe plen. Jeg vil heller luke ugress i to timer enn å klippe plen i 30 minutter.
Da jeg kom inn etterpå, så jeg at Reodor hadde veltet en krukke med elefanttykkblad. Det var en del jord på gulvet, men både planten og krukken var like hel. Jeg måtte frem med støvsugeren. Reodor liker ikke den heller. Han bjeffer ikke når den starter - han hyler. Jeg synes ikke det er morsomt å støvsuge heller.
De siste dagene har vært perfekte når det gjelder været. Varmt og sommerlig.
Akkurat nå ser jeg ut av vinduet at katten Lille Bror har fanget en mus eller vånd som han leker med. Han er blitt en flink musejeger, akkurat som gamle Dag Rune.
Staudene i hagen vokser og vokser, og hosta-plantene begynner å folde segs ut. De er så vakre.
I fjor var det 19 plommer på Opalen, men i år blir det mye mer, ser det ut til. Treet er nesten hvitt.
Dvergakeleiene blomstrer i blått, hvitt og rosa, og syrinene har bristeferdige knopper.
Lille Bror er ferdig med å leke med musen og har gått fra den. Han spiser ikke mus. Nå har en skjære funnet den og spiser den. Den har ikke dødd forgjeves. Den samme skjæren har holdt til her noen dager. Den er lett å kjenne igjen, for den har bare en eneste lurvete fjær i stjerten.
I morges lå det mange små brune og grå fjær og dun på plenen. Det var nok restene etter en av spurveungene som har kommet ut av redet under mønet. Jeg mistenker Dag Rune. Lille Bror var inne i natt.
Blåmeisungene i fuglekassen er også kommet ut. Både spurveungene og meiseungene har holdt til i trærne i hagen noen dager. Det har vært koselig å høre på de pipende ungene og foreldrene som kaller. Men nå har de flyttet til et annet sted.
Tuesday, June 1, 2010 4:49:47 PM
1. juni opprant med varme og strålende sol. Jeg spiste sen frokost utendørs, gikk en tur med Reodor, og gjorde noe hagearbeid mens Reodor så på. Nå har vi nettopp kommet tilbake fra en fin tur i Austråttlunden, der det var utrolig mye fuglesang. Jeg hørte gauk, måltrost, svarttrost, bokfink, løvsanger og mange andre som jeg ikke er sikker på. Nå står sommerblomstene klare til å blomstre. Noen har allerede begynt, mens andre står med bugnende knopper.
JUNI er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno. Opprinnelig var hun en etruskisk skytsånd for kvinner, og ble kalt Uni. Hver kvinne hadde sin uni eller juno.
Men etterhvert steg hun i gradene og ble til den mektigste romerske gudinne. Hun er motstykket til den greske Hera som var gift med Zevs.
Juni var både søster og ektefelle til Jupiter og var likeverdig med ham. Hun ble særlig dyrket av kvinner som bryllupets og ekteskapets beskytter. Det ble regnet som heldig å gifte seg i juni, og den tradisjonen er stadig i hevd. Det at hun var ekteskapets gudinne, blir litt komisk for meg, for ektefellene til Juno og Hera var noen store skjørtejegere, og hadde utallige barn med både andre gudinner og mennesker.
Men kanskje den likeverdige Juno hevet seg over denslags.
Den første dagen i hver måned var viet Juno.
Jeg tror jeg vil feire Juno i kveld med å tennne røkelse, lage meg en deilig rekesalat og drikke en frisk riesling-vin fra Rheinhessen.
Jeg tror jeg vil regne Juno som en av mine skytsånder, slik de gjorde i oldtiden. Jeg er litt sjamanistisk av meg.
Ha en fin juni!
Thursday, May 27, 2010 11:35:34 AM
Nå er det omtrent to uker siden Reodor kom hjem igjen. Han har har funnet seg godt til rette, og er en snill og rolig hund som ikke lager så mye støy. I dag så han to syklister som kom forbi, og han bjeffet ikke på dem! Ellers er det stort sett bare syklister han bjeffer på. Han har begynet å leke litt med katten Lille Bror igjen - så lenge katten vil. Lille Bror finner seg i å bli slept i nakkeskinnet bortover gulvet. Han freser og mjauer litt, men klorer ikke.
I dag er det sol igjen, og ganske varmt, men det har vært overvekt av skyer, litt regn, og kaldt vær denne mai-måneden.
Nå er alle plantene i hagen kommet opp, så nær som persille og de små påskeliljene. De to krokussortene jeg trodde hadde frosset ihjel, kom opp omsider, men uten blomster. Selv de plantene som til vanlig er ømtålig for kulde har overlevd den kalde vinteren: Lavendel, salvie, fransk estragon og trillium.
Noen av persillefrøene fra i fjor har også begynt å spire så smått.
ØRER
For flere å siden begynte jeg å se på ørene til folk. TV er fint, der får jeg sett mange ører.
Jeg deler ørene inn i tre hovedgrupper: med store øreflipper, med små øreflipper og uten øreflipper.
Så begynte jeg å legge merke til at sportsutøvere, skuespillere og en del artister har ører uten øreflipper. (Det finnes unntak, selvfølgelig.) Mens forfattere, professorer, intellektuelle og folk som ikke fremhever seg selv noe særlig, gjerne har store øreflipper. (Jeg har av den store sorten.)
Av og til foran TV følger jeg ikke med på det som skjer, fordi jeg jeg studerer ørene.
I kveld skal jeg forresten se på 2. semifinale i Eurovision Song Contest (eller Melodi Grand Prix, som det heter på norsk). Og samtidig se på ører. Den israelske vokalisten skal konkurrere i kveld. Han har en merkelig ørefasong. Har aldri sett maken . . . .
Saturday, May 15, 2010 4:41:44 PM
Da jeg begynte med cellegift-behandlingene i fjor sommer, ble jeg så svak og syk at det var umulig for meg å ha Reodor hjemme. Norfrid tok ham med seg til Røyse, og der har han hatt det fint sammen med terrierfrøkna Jussi og sheltien Angel. Og han har hatt det travelt med å "gjete" 4 hester. Men nå kjenner jeg meg frisk og sterk igjen, og for 4 dager siden kjørte jeg med lille Ka ca. 550 km til Røyse på besøk, og for å hente hjem Reodor. Der hadde vi noen fine dager. Jeg ble med på agilitytrening. Til og med Reodor som ikke hadde trent så mye, gjorde mange øvelser. Flink hund! Jeg var også med på da Jussi og Angel skulle karaktertestes. De besto begge to. De taklet "skumle" ting veldig fint.
Da jeg ankom gården, var ikke Reodor helt sikker på om han kjente meg. Jeg har jo bl.a. fått ny hårfarge. Men etter en stund var det greit. I går morges la vi turen nordover. Turen gikk fint, og vi var hjemme utpå kvelden. Reodor kjente seg igjen med en gang. Det var helt tydelig. Katten Dag Rune var den første som kom inn. Han var den som ikke ville godta Reodor da han kom hit som liten valp. Det tok lang tid før de kom til en slags forstsåelse. Men nå så det ut som om han godtok ham med en gang. Han gikk rett forbi Reodor og ut på kjøkkenet for å spise. Reodor lå stille og forstyrret ham heller ikke.
I natt lå de begge på soverommet mitt (med litt avstand) og Dag Rune var helt avslappet i forhold til hunden. Litt senere kom katten Lille Bror inn. Det var helt rørende å se at Lille Bror kjente igjen Reodor med en gang, og at han ble glad for gjensynet. Han gikk mot Reodor med løftet hale og "kysset" ham på snuten. Men de har ikke begynt å leke sammen, slik de gjorde før Reodor reiste. Det virket som om Lille Bror forsøkte seg med en lek; han gjemte seg bak en stol og bykset fram da Reodor gikk forbi, men han lot som ingen ting. Han er vel blitt voksnere, han som har vært ute i verden og vært hestepasser og beskytter for lille Angel. Det er i alle fall godt å ha lille snille Reodor tilbake igjen.
Jeg får fremdeles ikke til å legge bilder inn i bloggen, men jeg har laget et album som heter "Tur/retur Røyse".
Saturday, May 1, 2010 3:28:41 PM
I dag, 1. mai, er det så visst ikke mildt. I morges haglet det faktisk, senere ble det regn. Sola tittet fram en liten stund, men forsvant igjen. (Nå snør det!) Men uansett, jeg velger meg mai. Den er uten tvil den vakreste av årets måneder. Nå kommer naturens og hagens vekster for fullt, fuglene synger og bygger reir. Jeg så de første gråtrostene i går. De kom nesten tre uker senere enn i fjor. Da var også bjørka grønn, det er den ikke i år. Kanskje blir den grønn til 17.mai.
1. mai blir også kalt "gaukmesse". På østlandet begynte de å lytte etter gauken fra 1. mai. Og hvis gauken gol i sør, ble det et godt og fruktbart år. Mai ble også tidligere kalt "blomstermåneden".
MAI har navnet etter den både greske og romerske gudinnen Maia. Hun var opprinnelig en gresk fjellnymfe, men ble etter hvert til en gudinne for alt som vokser og gror. Maia beyr "lille mor". Med guden Zevs fikk hun sønnen Hermes (Merkur). Det fortelles også at hun var en av de syv søstrene som ble kalt Pleiadene, og at hun var den vakreste av dem. En av mytene forteller om at jegeren Orion (som jaktet på alt og alle) også var ute etter de vakre søstrene, som ba Zevs om hjelp. Han forvandlet dem til syv duer som fløy opp mot himmelen og ble til stjernebildet Pleiadene. På stjernehimmelen finner vi Pleiadene (Syvstjernen)like til høyre for Orion, men utenfor hans rekkevidde.
1. mai var også helgendag for St. Walburga, kalt Valborgsmesse i Skandinavia. Hun var en britisk prinsesse som reiste til Tyskland som misjonær. Men etter hvert fant den katolske kirken ut at 1. mai var en dum dag for Valborgsmesse, fordi denne dagen ble feiret som en vårfest fra gammelt av, og etter hvert utviklet den seg til dagen hvor heksene dro til Bloksberg, Troms kirke og andre steder hvor de holdt heksesabattene sine. Et skikkelig sammensurium av førkristne og kristne skikker, og hekseri. Det førte til at Valborgsmesse ble flyttet til 25. februar. (Nå hagler det! Og tordner!)
Men Valborgsnatt feires fremdeles i Sverige og Tyskland og andre stedet som en vårfest. Valborgsnatt begynner om kvelden 30. april. I Norge har denne tradisjonen gått tapt, men noen, deriblant jeg, har begynt å markere denne festen. I går kveld tente jeg lys, brente hvit salvie og røkelsespinner, og trommet litt på sjamantrommen min. Så spiste jeg lammekjøtt og drakk rødvin til.
Men neste år tror jeg jeg vil feire dagen som den keltiske vårfesten Beltane. Den foregår også natt til 1. mai. Denne festen er til ære for Belenos, en keltisk solgud, gud for lys og ild, og ektemann til jordgudinnen. Kelterne laget "maistang" og danset rundt den, og tente bål på høydene (Belfires).
Men selv om det snør, hagler og tordner i dag, er jeg sikker på at Mai vil bli både mild og vakker, som vanlig.
Friday, April 23, 2010 3:46:31 PM
Det er fremdeles surt og kaldt. Men de to siste dagene har sola vært framme noen timer, og da er det ikke så verst. Jeg har begynt å rydde i hagen. Det var på tide. I fjor hadde jeg ikke krefter til å gjøre noe som helst i hagen, og det vistes. Det var visne planter både fra i fjor og forfjor. Og ugresset hadde invadert bedene. Jeg har fjernet brennesle som hadde halvmeter lange forgreninger, rødkløver med kraftige røtter og utløpere, små tuer med hundegras, masse engsolei, løvetann og krattmjølke. Jeg regner med at jeg senere vil finne masse småplanter med akeleie og matrem, da jeg ikke klippet bort frøstandene i fjor.
I dag var det nesten varmt da sola skinte, men så kom det en sky foran, og det ble iskaldt. Jeg tenkte på hva som eventuelt vil skje hvis vulkanen Katla begynner å røre på seg. Da vil det bli sannsynligvis bli atskillig verre enn nå. Kanskje større skyer som sprer aske og skygger for sola, med kaldere klima som følge. Men la oss ikke være pessimistiske. Jeg vil fryde meg over våren som kommer sent, men godt.
Vi har forresten fått noen nye ord i forbildelse med vulkanutbruddet på Island. Et av de vanligste er "askefast". Hører det i radio og TV, og leser det til og med i lokalavisen. Vi har et gammelt ord som "værfast", så det er en viss logikk i det.
Av en eller annen grunn får jeg ikke lagt bilder inn på bloggen. Men jeg kan lage album. Har laget et som heter "Kald vår". Jeg har også lagt til et nytt bilde under album "Med og uten hår". Det tok jeg i dag, og viser mitt "nye", grå og krøllete hår.
Wednesday, April 14, 2010 6:08:20 PM
Men det er ikke mye som ligner på en sommerdag i dag. Det er kaldt og overskyet. I følge værmeldingen ser det ut som om det kjølige været vil fortsette ennå noen dager. I gamle dager feiret man sommerdagen med å spise "sommergrøt" (rømmegrøt). Denne tradisjonen er forsvunnet her, men rømmegrøtspisingen er flyttet til St.Hans-aften (midtsommerdagen) 24. juni. Da tenner man bål rundt omkring, enten privat, eller som her jeg bor, i regi av Ungdomslaget. Og de fleste spiser rømmegrøt.
I hagen blomstrer snøklokker, noen krokus, og den søte vårkjærminnen har så smått begynt å vise de små blå blomstene som ligner forglemmegeiblomster. Men noe tidligblomstrende krokuser har dessverre ikke overlevd den ekstremt kalde vinteren. De små påskeliljene er også borte. Siden jeg sådde persille i bedet langs veggen mot sørøst, har alltid noe planter overlevd vinteren og sådd seg selv. Men i år har ikke en eneste persilleplante overlevd. Jeg håper at frøene fra i fjor vil spire. Hvis ikke, må jeg så på nytt. Jeg har 3 forskjellige typer gressløk, og alle har kommet så langt at jeg kan gå ut å plukke til bruk i matlagingen, men en av grasløkene er "krøllete" og nesten hvit i toppen på grunn av det kalde været. Det har jeg ikke sett før.
I fjor var bjørketrærne grønne den 1. mai. Det tror jeg ikke skjer i år.
Men fuglene synger og bygger reir, det er vår allikevel.
Monday, April 5, 2010 3:44:46 PM
Det startet med regn og vind torsdag og fredag, så det så ut som det skulle bli en trist påske. Men så kom finværet påskeaften, og det har vært tre strålende dager, med sol og ganske fin temperatur.
Jeg har vært ute og samlet masse solvitaminer, både i solveggen og på noen turer i fjæra (det er tradisjon hos mange her). I hagen blomstret plutselig 4 sorter krokus, og de andre er kommet med blader. Men noen krokus-sorter ser ut til å ha frosset ihjel. Det skal bli spennende å se hva som har overlevd etter hvert.
I motsetning til jula, hvor bare de skandinaviske landene bruker det førkristne navnet på feiringen, er det motsatt med påsken. I skandinavia sier vi påske, etter den jødiske høytiden pesach. Det betyr "å gå forbi", og henspiller på myten om israelittenes utgang av egypt i fordums tid. Israelittene slaktet et lam om kvelden da Herren (Gud) skulle gå igjennom Egypt for å slå ihjel alle førstefødte, både mennesker og dyr. Men israelittene hadde smurt lammeblod på dørstolpene, og da Herren så blodet, gikk han forbi disse husene. Litt av en Gud! Jeg vet ikke om det er noe belegg for min teori, men jeg tror at israelittene i virkeligheten feiret en vårfest med lammeoffer på den tiden.
I engelsktalende land og i Tyskland kaller man denne høytiden Easter eller Oster. Det har faktisk ikke noe med østen å gjøre, slik mange tror, men er oppkalt etter vårgudinnen Eostra eller Ostera. Det finnes en gammel myte om denne vårgudinnen: Den fryktelige jegeren Orion gikk på jakt etter alt som rørte seg, og særlig fugler. En fugl, Lepus, kom til Ostera og klaget over dette. Ostera forvandlet Lepus til en hare, slik at hun lettere kunne gjemme seg. Lepus var fornøyd med å være hare, men da våren kom, sa hun til Ostera at hun savnet det å legge egg. Ostera ga henne evnen til å legge egg, men bare i påsken. Og der har vi påskeharen.
På himmelen finner vi stjernebildene Orion og Haren like ved hverandre.
Jeg spiser gjerne lammekjøtt i påsken, og masse egg. Og en flaske eggelikør hører påsken til. I gamle dager var det vel på denne tiden hønene begynte å legge egg igjen, og det var et verdifullt tillegg i kosten. Eggespising hørte nok med under vårfestene. Og ofring av andre dyr. Jeg liker ikke å tenke på det, men det foregikk nok menneskeofringer også. Huff!
1 2 3 4 5 ... 9 Next »
My Opera
