Teknolais weblogg

Nå har det blitt lenge siden forrige blogg-post. Ikke bra. Men, men. Det har vært en travel tid og jeg føler jeg har gjort masse... Men det er kanskje på tide med en liten oppdatering og oppsummering. Ikke vet jeg om du synes det er interessant, men jeg tror i alle fall jeg synes det kan bli gøy å skrive. Vi får se. Skriv gjerne en kommentar. Det er alltid hyggelig. Uansett, (jeg føler jeg nå går rundt og rundt og aldri kommer til døra. Eller var det grøten?)

For å ta ting sånn semi-kronologisk (semi er av en eller annen grunn et ord jeg har brukt mye i det siste. Særlig under Irlandsturen. (Som forøvrig var mye bedre enn semi-bra, men mer om det senere..)) Sist jeg ga lyd fra meg var vel før jul en gang. Julaften var selvfølgelig bra. Familieselskap, med hele familien, ribbe, medisterkaker, medisterpølser, poteter, surkål, rødkål og alt annet som hører med. Og selvfølgelig juletre, julenisse og julegaver. Om jeg ikke har sagt det før, så sier jeg det igjen, takk for mange flotte gaver! Føler meg veldig voksen når jeg får utstyr til hybellivet, men det er jo strengt tatt ikke så lenge til jeg skal til Trondheim heller, så det er jo veldig greit. 1. juledag var det også familieselskap, denne gang med pinnekjøtt, min favorittjulerett. (Det ryktes at enkelte familiemedlemmer leser dette, så ta dette som et hint: Pinnekjøtt er bedre enn ribbe! )

Andre og tredje (jule)dag er jeg egentlig ikke helt sikker på hva jeg gjorde, men jeg håper at jeg var sosial og slappet av. Jeg tror egentlig det. Femte juledag var det igjen klappet og klart for the oh-so-annual Julewok. Femte gangen i år, hvilket gjør det til litt av en tradisjon. Det var som alltid like hyggelig. Skulle bare ønske jeg (evt. mamma og pappa) hadde større stue. I alle fall gleder jeg meg til neste gang! Sjettedag tror jeg at jeg spilte Munchkin med Martin. Det var usannsynlig moro. Har ikke spilt det på kjempelenge. Si i fra hvis du vil spille det med meg en dag!

Nyttårsaften er selvfølgelig også alltid en bra kveld. Musserende vin (eller sjampis om du absolutt må) er like gøy vært år (i alle fall om man bare drikker det på nyttårsaften...). Første nyttårsdag var jeg i enda en familiemiddag, og andre januar prøvde jeg og være flink og pakke til Irlandsturen. Det gikk selvfølgelig skikkelig dårlig, slik det gjør hver gang jeg prøver å pakke på forhånd. Men nok om det. Den tredje dro jeg og Kristian til Irland. Vi hadde, i hver vår militærtjeneste, gledet oss masse.

For å spare litt penger til viktigere ting hadde vi skaffet oss billetter med Ryanair og skulle ta toget til Torp (eller til Sandefjord om du vil). I god tro går vi og kjøper billetter på togstasjonen og går mot toget. Heldigvis oppdager vi at: "Oi, toget vårt er visst innstilt. Fillern." Vi blir bare litt stressa (i alle fall jeg) og snakker med mannen i billettluka. Han forteller at det går en buss fra Bussterminalen om ti minutter... Vi setter av gårde, tar T-banen og skynder oss så mye vi kan. Selvfølgelig rekker vi ikke den bussen, og når vi finner ut at den neste bussen går etter neste tog går vi til Oslo S. Vi venter og venter, men selvsagt kommer det intet tog. Etter en god stund får vi høre at toget ikke bare er forsinket, men innstilt på grunn av strømproblemer i Drammen. Teite NSB. (Nå begynner jeg å bli ganske stressa, for å si det forsiktig. Klokka er allerede 1600 og flyet skal lette 1900...) Kristian og jeg bruker alle våre krangleevner, og kjefter på både damen i billettluken og de som sto og sendte avgårde busser til Sande, for å møte toget der. Til slutt greide vi å få en rekvisisjon på taxi. Halvannen time senere, og nesten 2000 kroner i taxiutgifter til NSB, var vi endelig på Torp. Selvfølgelig mye tidligere enn vi ville vært om vi hadde tatt det første toget.

Det kan sies mye om Ryanair. De er vanskelige, har små og overfulle fly, er strenge ved innsjekking og lar deg ta med lite bagasje. Men de skal ha en ting. De er skremmende presise. Presis 1900 lettet flyet fra Torp. Og noen timer senere, ti minutter før planlagt, landet vi i Dublin. Dublin er en ganske bra by. Høydepunktet for oss var selvfølgelig Guinness Storehouse. Et åtteetasjers museum, formet som en pint, og med kun ett tema: Øl! Helt genialt, og nesten verdt turen i seg selv. Og selvfølgelig er det en gratis øl på toppen av museet. På den solrike dagen vi var der kunne vi se hele Dublin derfra.

Deretter var det buss til Cork. 4,5 timer på buss er muligens lenge, men i det du sovner går det fort. Artig nok er den første vi møter i det vi går av bussen Astrid, som kom med flybussen fra Cork akkurat da. Deretter fant vi B&Bet jeg og Kristian skulle bo på, og la fra oss ting, før vi gikk ut og spiste middag. Cork virket helt klart som en bra by. For at jeg ikke skal bli for langtekkelig skal jeg være litt mer kortfattet, samt vise til en post Astrid skrev som forteller masse, den også. Kristian og jeg på besøk hos Astrid. Det var gøy å få lov og være turist for første gang på lenge, og vi gjorde alle viktige turistting vi kunne komme på. Gå på museum, vandre gatelangs, drikke øl, spise ute, ta taxi, tog og buss, shoppe og se på nye steder. Dessuten gjorde vi andre ting, som å flytte, overnatte hjemme hos folk og kjøpe masse rare ting som man trenger for å bo i en leilighet. Takk til Astrid (og særlig Matt) som lot oss bo hjemme hos seg i flere dager!

Blant høydepunktene på turen kan nevnes: Guinness Storehouse (som sagt), Old Middleton Distillery, Guinness, Beamish, GT, Cobh (med enorm katedral, palmer og togstasjon), vandre gatelangs, regnværet (takk for at jeg hadde med meg regnjakke), all vinden, solen(!) og temperaturen (10 grader PLUSS er ganske mye når man plutselig kommer tilbake til 20 grader minus...). Skummelt hvor mange av aktivitetene som inneholdt alkohol, men så var vi jo tross alt i Irland. Landet der det er en pub på hvert gatehjørne (dette er faktisk nesten helt sant) og ølet er nesten billigere på pub enn i butikk... Sånn sett er landet lett å like. Liker du øl eller whiskey er Irland landet. (Merk at du kun bør drikke whiskey med e, whisky er nemlig det samme som scotch og ikke noe som anbefales å be om i Irland, om du vil ha helsa i god behold )

Etter hvert gikk dessverre utsagnet "Alt har en ende!" i oppfyllelse, og vi måtte hjem. Etter å ha reist i mange timer kom vi tilslutt tilbake til Oslo. Vi sto opp 0430 irsk tid, og var ikke hjemme før nærmere 1800 norsk tid, så litt reising ble det... Etter en hyggelig middag med familen dro jeg ut for å gratulere Karen med dagen. På Frogner, selvfølgelig, men det er en annen sak. Oslo er jo dyrt uansett. Deretter var det en utrolig stressende morgen i vente. Pakke, pakke, pakke, stresse, stresse, stresse og ta taxi til Oslo S, for deretter å betale dobbelt for å rekke flytoget (sånn at jeg rakk flyet). Ikke å anbefale. Neste gang tar jeg meg bedre tid, for å si det på den måten...

Når jeg endelig kom opp var det ganske stor overgang sånn rent værmessig. Heldigvis var det litt lysere enn jeg hadde fryktet, og om formiddagen er det faktisk nesten sol her. Men bare nesten riktignok. Det er nok fort en måned til før vi ser noe særlig til den gule kula. Når jeg var i leir var det rett på kontoret og begynne å jobbe. Dagen etterpå, på torsdag kom rekruttene. Det var, som forventet, veldig gøy, men det tok, ikke overraskende litt tid før de kom. Tror ikke jeg fikk lagt meg før nærmere kvart på ett. I går var det den store papirarbeidsdagen, hvor jeg måtte registrere og taste inn det jeg var god for. Skremmende hvor slitsomt kontorarbeid kan være. Etter middag var jeg så sliten at jeg gikk og la meg, og sov nesten uten opphold til i dag morges/formiddag.

Og i dag merket jeg hvor rart det ikke er å ha pc. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det gikk an å overleve i denne delen av lande uten elektronisk underholdning. I dag har jeg gjort alt det jeg kan komme på av ting å gjøre uten pc. Jeg har lest bok. (Nå er jeg ferdig med "Mitt navn er Karmosin", av årets Nobelprisvinner i litteratur, tyrkeren Orhan Pamuk. Boken anbefales til alle!) Jeg har spist. Lenge og mye. Jeg har vasket toalett og stilt dette klar til inspeksjon. (Alltid like gøy, men i det minste vet man at det faktisk er sånn omtrent semi-rent på dass. Hvilket er greit.) Jeg har trent. (Endelig begynner jeg å føle meg litt mindre fremmed i et treningsstudio. Jogging og trening ute, når det er nesten 20 kuldegrader, er nemlig ikke så gøy.) Jeg har jogget til Spar, uten å kjøpe noe. (Når man har en DIGER kredittkortregning på vei, er det greit å ikke bruke FOR mye penger...) Jeg har spist middag og observert rekruttene. (Rekrutter, særlig når de er helt ferske, er ganske artige å se på for oss som er litt mer "rutta" og har vært inne en stund. Det er veldig artig å se dem gjøre akkurat de samme feilene, stille akkurat de samme dumme spørsmålene og være akkurat like urutinerte som vi var da vi kom inn.) Dessuten har jeg lest ex.phil, meldt meg opp til eksamen i 2BI, surfet og skrevet blogg. (Det siste ble gjort på internett på kontoret. Håper ikke det er umoralsk..)

Og det er mer eller mindre alt som har skjedd i livet mitt i det siste. (And that, as they say, is that.) Har ikke riktig kommet over i rent norsk-modus, etter en uke i Irland, men nå har jeg i alle fall skrevet mye norsk. Det var deilig. Det er alltid fint å kunne skrive litt. Lengre tekster... Men nå må jeg se å få sluttet denne posten. Det blir neppe like lenge til neste gang.

Sitter mer eller mindre bokstavelig talt og teller timer til perm nå... Må si jeg gleder meg. Komme hjem, se sol for første gang på godt over en måned, for ikke å snakke om å møte igjen venner og kjente. Dessuten skal jeg på BigBang-konsert på torsdag. DET blir SÅ bra. (Måtte bare understreke det.)

Ellers skjer det ikke så voldsomt mye her i nord. I alle fall ikke i tjenestetiden... I dag har vi vasket hele kaserna. Det vil si, vi har skrubbet hele kaserna, så det lukter Jif over alt. Nesten litt slitsomt. Dessuten har jeg vært på kontoret og lært meg ting så jeg er bedre forberedt for å gjøre førstegangsregistreringen av den nye kontingenten som kommer på nyåret. Det er med andre ord ikke veldig travle dager for tiden. Men det er jo jul.

Helgen ble ganske så bra til slutt. På fredag var det som kjent et heidundrandes julebord, som varte til langt ut på lørdagen. Lørdagen ble dermed hovedsakelig brukt til å sove. Søndag var det opp 08:15 for å dra til Setermoen og gå på ex.phil-kurs. Det var knallgøy. Endelig er jeg også blitt student. Men det er tydelig at jeg må ha tapt meg litt på det intellektuelle plan. I alle fall er det helt klart slutt på det nå. Jeg tror jeg er en av de få mennesker som faktisk tror ex.phil kommer til å bli ganske så artig. Savner skolen? Jeg? Ja, det skulle nesten kunne virke sånn. Hadde ikke egentlig trodde det kunne skje. Men om ikke annet er jeg helvetes motivert for å begynne å studere til høsten. "Trondheim, here I come!"

Og til alle de som synes det er lite snø før jul: Her har det snødd minst 50 cm på tre dager! Si i fra, så importerer jeg snøballer fra Nord-Norge!

Dagens album: Queen - Greatest Hits
Dagens morsomme: Bobleplasthimmelen!
Dagens nedlasting: Opera 9.1 - Verdens beste nettleser, nå enda bedre!

Sitter på kontoret og skriver blogg. Bra ting. Nå har januarkontingenten dratt. Akkurat nå er de på flyplassen. De hadde dimmefest i går. Det var artig. (Jeg var selvfølgelig der. Man lar jo ikke en sjanse til å gå ut på en torsdag gå fra seg!) Det ble litt Mack til slutt, for å si det på den måten. Akkurat nå sitter jeg her, og gjør det jeg kan for å få verden til å stå stille.

Det funker heller dårlig. Men, men. I kveld er det ut igjen. Julebord. Hurra. Jeg skal innom meieriet/apoteket/polet (kjært barn har mange navn) før vi drar til Tromsø i kveld. Det skal bli en helvetes bra fest, håper jeg. Men nå synes jeg egentlig bare verden bør slutte å bevege seg på eget insj.

Forøvrig oppforder jeg dere alle til å ta kontakt! Det er ikke SÅ spennende her oppe, at jeg ikke har tid til å prate med deg... Og skriv kommentarer!

Forrige ukes topp 10 artister:



Anbefaler alle å prøve last.fm! Det er knallgøy! Du kan lage masse morsom statistikk på musikken du hører på. Rett og slett stilig.

Woho! Nå er det ikke lenge igjen til jul! For å være presis er det ni dager, 203 timer, 12220 minutter eller 733232 sekunder igjen til flyet tar av fra Bardufoss. Det er en oppløftende tanke. Særlig når man samtidig vet at det er godt over 200 dager til jeg er ferdig her oppe for godt.

Akkurat nå føler jeg meg dritflink som faktisk gidder og sette meg ned og lage blogg. Jeg har tenkt på dette en stund, for å si det sånn. Endelig er den en realitet.. Om jeg greier å fortsette er fortsatt litt uvisst, men kanskje, kanskje.

Det er ganske artig å høre på alle de som stresser/stresset med eksamner, jul, julegaver og det ene med det andre. (Eller hva, Astrid?) Det er ikke mye eksamen på meg her hvor jeg er nå. Eller muligheter til å kjøpe julegaver, for den saks skyld...

Til de uinvidde kan jeg jo, siden dette er min aller første bloggpost, være så vennlig å fortelle litt om hva jeg driver med i år. Som så mange andre har jeg fått æren av å være Hærens utvalgte. Jeg avtjener førstegangstjeneste i Forsvaret, nærmere bestemt i Hærens Sambandsbataljon, avdeling Kommandoplasskompaniet i Mobil Taktisk LandKommando-troppen. Eller HSTY/SBBN/KKP/MTLK, som vi invidde liker å kalle det. Sambandsbataljonen (eller SBBN) er stasjonert i Heggelia Leir, i Bardufoss, som ligger i Indre Troms. (Se på et kart.).

I Bardufoss har jeg vært siden jeg rykket inn i Kongens klær en gang i august. Nærmere bestemt for 116 dager siden. Siden det har jeg opplevd riktig så mye rart. Det startet rått og brutalt med rekrutten. Kanskje det mest slitsomme jeg har vært med på noen sinne, men også noe av det mest givende. Snakker om kurs i superekspressosialisering. Her er det ikke snakk om å kunne trekke seg tilbake for å få litt tid for seg selv. De fem ukene vi var rekrutter var lange, men for så vidt lærerike. Vi skulle lære alt fra å skyte til å vaske rom, strekke seng og kle oss i grønt.Jeg må ærlig innrømme at jeg var litt sjokkert over hvor vanskelig det var for noen å vaske og rydde... For ikke å snakke om oppstilling og Sluttet Orden (eller SLO som det heter her). Men, men. Etter 12 feltdøgn, flere turer til skytebanen og endeløse timer med vasking var vi endelig ferdige og kunne glade å fornøyde reise hjem på perm. Aldri har det vært så deilig å komme hjem.

Etter første langperm var det tilbake til nord i nye seks uker. Fagutdanning. Woho! Nå skulle vi lære å være sambands- og spesielt kommandoplassoldater. Hvilket innebar skremmende mange timer med oppsett av 12,5 kvadratmeters telt. (Som er teltene Hæren bruker i kommandoplasser og mange andre steder. De heter rett og slett 12,5m²-telt fordi de er, ja nettopp 12,5m² store.) Dessuten skulle vi lære å sette opp og drifte adgangskontroll og veikontrollpost. Dessuten måtte vi lære å sette opp kontainere. Se for deg en diger kontainer. Denne plasserer du på en mer eller mindre jevn flate, for så å sørge for at den er helt i vater. Deretter skyver du ut en eller to "skuffer" som gjør den to eller tre ganger så stor. Genialt.

Forøvrig må jeg bare advare mot militærsnakk. Det er en nesten skremmende utømmelig kilde til konversasjon og lignende. Jeg kan snakke om det i evigheter. Bare se på denne lange teksten. Masse mer eller mindre spennende militærsnakk. Men, men. Det får du bare leve med. Det er ikke så veldig mye annet som skjer i livet mitt for tiden, for å si det sånn.

Men, men. Tilbake til min militære karriere... Etter fagutdanningen var jeg så heldig å bli valgt til en stiling som adm.ass. Eller p.ass. Hvilket innebærer at i stedet for å tusle rundt og bære jerrykanner med F-34 (kanner med drivstoff), har jeg en kontorjobb der jeg jobber med personalsaker for de vernepliktige. Flyreiser, lønn, og slike ting. Ganske annerledes, ganske avslappende til tider. Men også stressende og mye mer ålreit. Også får jeg et litt mer regelmessig og forutsigbart år. Hvilket er ganske fint. Da kan jeg for eksempel bedre mulighet til å skrive blogg. Og det er jo ikke så verst?

Nå gleder jeg meg bare til jul og til å komme tilbake til et sivilisert land. Neste onsdag reiser jeg fra Nord-Norge til Norge. Man føler seg litt i ødemarken når man er her. Rettere sagt, man ER ikke litt, men veldig, i ødemarken her. Enda det sies at Heggelia er det nest tettest befolkede stedet der Hæren har leir. (Etter Huseby.) Jeg synes nå doveggrimet: "Bardufoss - Stedet Gud glemte, Djevelen forlot og Forsvaret overtok" er langt mer passende. Men det er nå meg.