Fortell!

I anledning Mikkelsmess legger jeg ut et dikt av Rolf Jacobsen. Et dikt jeg fikk i gave av en god venn en gang jeg virkelig kunne trenge både en skytsengel og en god venn. Jeg vil ikke rope ut over hustakene hva vi skal tro eller ikke tro. Jeg tar avstand fra alle som forsøker å tjene penger på andres søken, tvil og lengsel. Jeg forbeholder meg retten til å kjenne en undring i mitt hjerte. En undring som ingen andre skal tjene penger på. En undring som ingen andre skal få kontroll over. Og ett vet jeg: Av og til kan vi mennesker være hverandres engler. En venn og en engel kan være samme ting. Et dikt og en engel kan også være samme ting.



SKYTSENGELEN

Jeg er fuglen som banker på vinduet til deg om morgenen
og følgesvennen din, han du ikke kan vite,
blomstene som lyser for den blinde.

Jeg er brekronen over skogene, den blendende
og malmstemmene fra katedralenes tårn,
Tanken som plutselig faller ned over deg midt på dagen
og fyller deg med en besynderlig lykke.

Jeg er en du elsket for lenge siden.
jeg går ved siden av deg om dagen og ser ufravendt på deg
og legger munnen på hjertet ditt,
men du vet det ikke.

Jeg er den tredje armen din og den andre
skyggen din, den hvite
som du ikke har hjerte til
og som ikke kan glemme deg mere.

Av Rolf Jacobsen 1954

Se også:
Å kollidere med en erkeengel.