Fortell!

I dag var jeg med på "Rose og fakkeltog" i Horten. Det startet med et samvær i Sentrumkirken. Det var få ord. Litt musikk. En sang. Diktet "Til Ungdommen" ble lest. Det var anledning til å tenne lys og til å tegne, skrive på noen ark og legge det i en krukke. Jeg hadde med blomster fra hagen. En enslig rose og noen hortensiaer. Ellers ble røde roser delt ut. Toget var egentlig et privat initiativ, men både kirken, AUF, Røde Kors og Kulturkontoret deltok. Vi startet i Sentrumkirken og gikk til Kulturhuset 37. Det var et stille tog. Det var mørkt over oss. Regnet silte og silte ned. Vi bar roser og fakler og paraplyer under himmelen som åpnet seg og slapp ned hele universets tårer over hva som hadde hendt. Ved Kulturhuset 37 er det en platting. Der la vi ned blomster og lys. Det var godt å ikke være alene. Det er ikke bra å sitte alene og se nyheter, høre historier og se bilder. Ikke alene. Vi trenger hverandre nå. Varmen fra hverandre. Ord, om enn utilstrekkelige ord. Håndtrykk og klemmer, om enn famlende og klosset.

Siste del av diktet "Til Ungdommen" av Johan Nordahl Brun Grieg klinger i ørene mine:

"Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen -
Som om vi bar et barn varsomt på armen."

Skjønnheten og varmen er blitt krenket. De universalt menneskelige verdier er blitt krenket. Menneskeverdet er blitt krenket. Kom la oss elske det fram igjen!





TIL UNGDOMMEN

av Nordahl Grieg (1936)

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!



Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?



Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.



For all vår fremtids skyld,

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!



Stilt går granatenes

glidende bånd

Stans deres drift mot død

stans dem med ånd!



Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

døden skal tape!



Elsk og berik med drøm

alt stort som var!

Gå mot det ukjente

fravrist det svar.



Ubygde kraftverker,

ukjente stjerner.

Skap dem, med skånet livs

dristige hjerner!



Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult

skyldes det svik.



Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.



Da synker våpnene

maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.



Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.



Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.



Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

av Geir Uthaug den 30. juli 2011 kl. 10:35
To the youth

By Nordahl Grieg

(translated by Geir Uthaug)

Surrounded by enemies,
Now is your day.
Under a gory storm
Into the fray!

Maybe you speak your mind
Crossing the ford:
What shall my weapon be
Where is my sword?

Here your protection is
Defending the earth:
We do believe in life
And human worth.

For all our future’s sake
Sow it and reap it.
Die if you have to, but
Love it and keep it!.


Silently death grenades
Glide in our way,
Prepare your spirits for
their swift decay!

War is contempt of life,
Peace is creation.
Use all your human strength:
Death’s devastation


Love and enrich by dreams
All former glory.
The unknown you must gain
Challenge its story.

Future’s enormous tasks,
Strange constellations,
Gain them with saved lives:
Brains of the nations

Noble the Human mind
Earth’s happy season
If there is famine, want
It’s due to treason.

Crush it in life’s own name
Injustice will fall
Sunshine and bread and faith
Belongs to all.

Then shall the weapons drop
Frail to the ground.
When Human rights are saved
Peace will abound.


He who in his right arm
A burden will
Carry of costly worth
Cannot now kill.


Brothers in every land
Will reap and mend
The human precious earth
We will defend.



We must preserve a world
Lovely and mild.
As if we in our arms
Carried a child.