Tung tids tale
Wednesday, 2. December 2009, 10:09:16
Nå til dags når journalistene lager en overskrift i VG eller Dagbladet vil bloggere og skribenter kaste seg ivrig over tastaturen for å uttrykke sine frustasjoner over samfunnet i form av bøker, dikt og innlegg fra blogg. H5N1- og H1N1-viruset, stortingsvalget, vaksinering og Michael Jackson var store emner som ble diskutert og noen ble latterliggjort. Det å skrike ut sin mening har alltid vært aktuelt. Samtidig ønsker man den dypeste medfølelsen av leserne. Men hvordan kunne forfatternes budskap i mellomkrigstiden og under krigen formidles videre til folket når de ikke var utstyrt med internett og tastatur slik som i dag?
Det ble færre forfattere som leverte sine tekster til forlaget for trykking i denne perioden, men det betyr ikke at de ikke skriver. Arnulf Øverland, Inger Hagerup, Sigurd Hoel og mange andre tok fatt i pennen og skrev mer intens og mer effektivt enn noen gang. De vil og skal bli hørt. Men om hva da? Hva er det som er så trist og lei at forfatterne må sutre og klage over dagens situasjon? Norge hadde jo nettopp blomstret og begynt med investering i bedrift og fabrikker. Det var flere arbeids muligheter og håp hos folket.
Var det på grunn av all tungindustrien som gjorde at Rolf Jacobsen fikk frysninger og begynte å spå på fremtiden? Og i midten av 1940-tallet kunne vi høre Hofmos bønn til Gud, som en slags bekreftelse på Jacbonsens spådom. Krig er forakt for liv. Helt uunngåelig. Hvorfor måtte dette skje? Da vi var barn lærte vi to ting. Det første var språket slik at vi kunne kommunisere med våre foreldre og det andre var moralen. Vi lærte om hva som var rett og galt, og senere det som var godt og vondt. Og helt til vi ble voksne, kunne vi definere ordene etikk og moral om hverandre. Hvor ligger etikken bak krig?
Det er de maktsyke herrene som driver å krenke hverandre fysisk med hær og våpen. Tsaren, Il Duce, Führer og nålevende Kim Jong-Il lider av den ene og samme ensomme sykdommen. Ingen er mer ensomme enn de som har makt. Selv Gud er ensom. Derfor ønsker han hjertelig at mennesker kan gjøre noe godt, slik at de kan komme til himmelen for å holde han i selskap. Men det går bare den andre veien.
Arnulft Øverland var en ekte optimist som dyrket både håp og en bedre hverdag. Forfattere deltok også i krig. De var rustet med penn og papir og ord som fungerte som sverd. De styrket folkets mot og moral. De var de gode hærførene med sine lojale soldater som kjempet mot okkupasjonsmakten. Og når befolkningens hjerterytme banket i samme takt, kjente vi at Norge ble forent og at vi kommer til å overleve alt. Krig var noe de fleste hadde forutsett, men hadde det ikke vært for krig ville vi ikke fått de mest rørende og hjerteskjærende lyrikken som forfatterne hadde skrevet. Heftige og tragiske episoder i verdenshistorien kommer ikke bare historieboka til nytte, men dikt og romaner fra epoker har lagt igjen dype spor i litteraturhistorien på grunn av oss mennesker.
Kilder
Tema VG3
WIDGETIZE