Asles dagbok

«- Mine herrer vet ikke hvad det vil si "å ride pelen"? Det går slik for seg at offeret plaseres som rytter på en, et par meter høi, nedrammet pel hvis spiss er så butt at den på veien gjennom kroppen kan skyve innvollene tilside uten å skade den dødelig. Fra først av surres armene fast til kroppen, og bena som under føttene bærer avpassete stenvekter, bindes til stolpen, dog ikke fastere enn at de kan gli langsomt nedover eftersom pelen stiger op i legemet. Først når den butte spissen trenger inn i hodet på offeret, kommer døden til de mest hårdføre. Men det kan ta flere døgn. I førstsetningen får rytteren stylter under armene som støtte. Efter kort tid trenger han ingen annen hjelp enn den pelen gir.»

(Trope, av Fredrik Parelius. Forlagt av H. Aschehoug & CO. (W. Nygaard). Oslo 1929).