Martins superblog...

Dette blir vel omtrent det tredje innlegget mitt i år... er visst ikke så aktiv kan du si. Men nok om det.

Som sagt, jula trenger seg på oss nok en gang. Denne gangen blir jula anerledes. Av flere årsaker. Jeg lar årsakene komme:

1. vi er en familie på tre i år
2. vi er en familie på tre i år med en mamma som har jobbet MYE i desember
3. vi er en familie på tre i år som skal kjøre til østlandsbygda Rykkinn på lille julaften
4. vi er en familie på tre i år som er vant til at vi er en familie på to

For de av dere som måtte lure, så er "på tre" en angivelse av antall og ikke en stedsangivelse.

Mary Liz jobber mye for tia, hver kveld mellom 16 og 21 og hver lørdag og søndag i desember. Dette medførte at jeg måtte spørre meg selv en dag: "er det dette som er å bli voksen? er jeg blitt voksen?". Bakgrunnen for de nevnte spørsmål er det at når jeg kommer hjem fra skole så har vi et ubestemt antall minutter å være sammen før hun fyker ut døre for å gå på jobb og Lucas begynner å våkne. Når hun kommer hjem ca halv ti, er vi begge så trøtte at det ikke funker å diskutere dype ting som hvem som skal ta opp brød fra frysern. Det ender med at jeg må ta opp brød, i 11 av 10 tilfeller.

Så var det denne jula igjen da. Den kommer hvert år. Og det er jo flott, det følger jo noen fridager med den. Det er bare det at det er så innmari travelt frem til jul, adventstia er jo nesten viktigere enn selve jula nesten.

Men det blir jul i år også, den er ikke avlyst eller lagt ned. Det er ingen lønnsaksjoner i juleorganisasjonen, den hemmes ikke hardest av finanskrisen. I alle fall,

GOD JUL!!!

Omtrent like fort som jula kom, så var den plutselig over. Og her står jeg igjen, med ei sprenggravid kone som har vært veldig flink til å knipe igjen til rett side av nyttår. Men nå er vi på rett side av nyttår, så nå er det bare å slippe opp trykket og komme med ungen, litt ufølsomt sagt kanskje. Men jula som kom på tampen av 2007 var av den vellykka sorten. Jeg og kåno feiret hos mamma og pappa og slappet av og kost oss der. Selve feiringen delte vi med Håvard og familie. Jentene koste seg masse og fikk masse fine julepresanger og noen som laget litt for mye lyd... leker som lager lyd burde ikke vært lov.

Men nå er det nyttår og jeg venter spent på å treffe den førstefødte. Hvem er det mon tro? Hva skal småen hete? Jeg omtaler babyen som "han" intil det motsatte er bevist. Dette fordi at BABY er et hannkjønnsord - en baby. Nok om det foreløpig. Her står vi altså, på terskelen av et nytt år. På nytt igjen. Det skjer jo hvert år. Mine ønsker for dette året ikke helt klare enda. Men mine opplevelser dette året kommer nok til å være preget av at jeg har blitt pappa, noe jeg gleder meg til. Jeg må si det. Og snart skjer det som kanskje er den aller største opplevelsen i en manns liv, fødselen. Jeg ser frem til den med skrekkblandet fryd, kanskje mest skrekk for øyeblikket. Men nok om det. Nå er vi i gang igjen med et nytt år, BRUK DET OG NYT DET SÅ LANGT DET GÅR!

Medikamentregning, dose, mengde og styrke.

Arrgh!!!

Prøven på fredag 7 des...

Som sagt, plutselig før jeg fikk tid til å tenke meg om var det blitt høst. Høsten for meg og kona har vært semi-travel og mer eller mindre begivenhetsrik. Det som opptar oss mest for tia er jo at Mary-Liz har en stor bolle i ovnen. Den skal ut om ikke så lenge, skal man følge termindatoen er det 7 uker igjen nå. Så det blir jo sikkert flott og spennede og alt det der.

For å være helt ærlig, jeg har ikke tatt meg tid til å stoppe opp og tenke over nettopp dette med at jeg skal bistå kona i en fødsel for eksempel. Men slik er det vist. Vi kommer vel gjennom dette også.

Ellers så har vi byttet ut den Escorten med en meget større bil. En Mercedes. Det er med blandede følelser å skrive hvilket merke den nye bilen er av. Mange tenker på Mercer som et statussymbol osv. Men for vår del var det vel heller det at vi ville finne oss en stor og trygg bil av god kvalitet. Og det tror vi at vi har funnet.

Som sagt, høsten er over oss og jula sniker seg innpå. Snart bare én måned igjen. Og når julen er over, da er skisesongen i full gang og forhåpentligvis får jeg meg noen fine dager i bakker og berg.

Dette var vel igrunnen det jeg ville meddele på det nåværende tidspunkt.

Da var xamener unnagjort for denne gang, og jeg satser på at det går greit med de jeg har tatt. Nå er det bare en lang sommerferie foran meg, og det er bra!!! Vi blir for det meste i Bergen, men skal på et par småturer, litt til Swealand, Tromøya og kanskje vi sykler rallarveien.

Xamen er over, jeg sto på alle, såvidt...