Monday, 7. December 2009, 19:54:45
Lars Rønning, Katrina Rønningen, Reidun Heggem, Bjørn Egil Flø
...
Det foregår en kamp om dagen som tilsynelatende ser ut til å handle om statistikk – bondestatistikk – men som egentlig handler om retten til å bestemme hva en bonde er, eller rettere, hva en bonde skal være. Nationens debatt omkring antall bønder avslører at ”bondestatistikk” er politikk.
Med bonde vil de fleste tenke på en som driver jorda, eventuelt holder husdyr, og produserer mat – altså har jordbruk som levevei. Men fra Nationens debatt forstår vi at en bonde også kan være en som arbeider med helt andre ting, men som bruker en times tid på å sende regning for rundballene naboen har slått, og deretter fyller ut produksjonstilskuddssøknaden til Statens Landbruksforvaltning. Dette er ei gruppe som først og fremst eier og bor på landbrukseiendommer, og som kun administrerer et minimum av drift, for så å bli registrert som bonde i tilskuddstatistikken. Med denne praksisen er vi tilbake til en gammel forståelse av ordet bonde som stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr boende, det vil si en person som eide mark og hadde hus der.
Read more...
Tuesday, 17. November 2009, 13:58:40
Utmark, landbruk, Livsstil, ruralitet
...
Når eg hevdar at post-modernismen har fått for stor tyngde i den rådande retorikken kring norsk bygdeutvikling meinar eg ikkje at bønder, bygdeutviklarar eller bygdeforskarar
er post-modernistar. Det eg hevdar er at postmoderne teori har gjort noko med oss, den har gjort noko med korleis me betraktar det rurale – altså korleis me ser på bygdene og dermed også for kva rolle bygdene våre har fått tildelt. Det er nett denne gjennomslagskrafta og implikasjonane dette har for grendene som uroar meg.
Dette er ei uro som seniorforskar Jostein Vik ved Norsk senter for bygdeforsking tydelegvis ikkje delar. I ein
kronikk i Nationen laurdag 7. november, og i eit innlegg her på bloggen den 15. november, går han i debatt med mine to innlegg
”Vondtet i norsk bygdeutvikling” (Syn og Seg nr 3, 2009) og
”Middelklassebygda” (Dagen Næringsliv 1. oktober 2009). Han argumenterar for at sidan berre fem prosent av bøndene driv med produksjon av mjuke ostar så eksisterar det ingen retorikk med referanse til post-modernismen i bygdeutviklinga. Men sjølv om bøndene ikkje kastar seg på trenden betyr ikkje det at trenden ikkje finst, det fortel einast at det sunne bondevitet finst. Slik sett har nok bygdeutviklarar og prosjektmakarar noko å lære av norske bønder.
Vik erkjenner ganske enkelt ikkje at det eksisterar tendensar til varedanning, eller kommodifisering som akademikarane gjerne likar å kalle det, kring om i dei norske grendene. Han ser ikkje at satsinga på småskala nisjeproduksjon og marknadsføringa av grendene som attraktive bustadar for hippe kontraurbanistar og flyktige turistar har nokon ulemper. Det verkar ikkje som han ser at det teoretisk sett kan eksistere ulemper heller. Rådet frå Vik, slik eg les han, er berre; meir av same sorten.
Read more...
Sunday, 15. November 2009, 19:50:20
Jostein Vik, Gjestebloggar
Min gode kollega Bjørn Egil Flø ved Norsk senter for bygdeforskning har invitert til debatt om norsk bygdeforskning og -utvikling gjennom to provokative innlegg, først i Syn og Segn (september), der han introduserte
”vondtet i norsk bygdeutvikling”, og deretter i Dagens næringsliv(01.10.09) der han fyrer løs mot
”middelklassebygda”, og alle som driver bygdeutvikling for et kulturkonsumerende middel¬klassemarked.
I starten nikket jeg gjenkjennende da jeg leste Fløs beskrivelser, samtidig som jeg hadde en følelse av at han skjøt fra hofta – med hagle – og at kritikken dermed var vel upresis. Vi fikk i det minste noen gode diskusjoner i nikaffen på Bygdeforskning. Ved nærmere ettertanke finner jeg min egen reaksjon utilstrekkelig. Den tar ikke Fløs kritikk på alvor. Han har fremmet en godt poengtert kritikk av bygdeforskningen i det offentlige rom, og fortjener svar der. Derfor denne responsen på en kollegas ytringer.
Read more...
Monday, 2. November 2009, 18:02:14
Gjestebloggar, Bjørn Egil Flø, Erling Berge
Ved årets Nobelpris i økonomi peikar det svenske Kungliga Vetenskapsakademin ut ei ny retning for økonomifaget med klar relevans for praktisk politikk, ein relevans som strekkjer seg langt inn i norske bygdesamfunn og til spørsmålet om kven, kva og korleis i høve til forvaltinga av rurale ressursar.
Ved å gi prisen til den amerikanske statsvitaren Elinor Ostrom tok ein ikkje berre steget utover skuleøkonomanes rekkjer ein tok også eit steg vekk frå den neoliberale økonomiske tenkinga og absoluttismen som pregar dei enkle ideane kring eigedom og ressursforvalting. Med tverrfaglege perspektiv og omfattande empiriske prov utfordrar Elinor Ostrom den rådande ortodoksien. I den no klassiske studien ”Governing the Commons” frå 1990, set ho punktum for ein 20 år lang debatt utløyst av biologen Garrett Hardin si tese om allmenningens tragedie. Ei tese som har gitt næring til den blinde trua på kor fortreffeleg den private eigedomsretten er og, paradoksalt nok, ei tilsvarande naiv tru på kor naudsunt og fortreffeleg statleg styring og forvaltning er. Ostrom stilte spørsmål ved grunnlaget for denne enkle styringstenkinga og dokumenterte at verken privatisering eller kollektivisering utan vidare ville fungere bra. For medan privatisering ser ut til einast å føre med seg meirkostnadar og ineffektiv ressursbruk slit dei statlege forvaltingsregima med omfattande informasjonsvanskar og svake overvakings- og sanksjoneringsmekanismar.
Read more...
Wednesday, 23. September 2009, 23:46:40
ruralitet, Reiseliv, Forsking, Økonomi
...
Dei bygdevennlege prosjektmakarane har forlese seg på kryptiske postmoderne teoriar og er iferd med å gjere bygdene våre om til passive tilbydar av middelklassesymbol mesta ingen eigentleg er nemneverdig interessert i. Over alt gjer grendene seg lekre for ei gruppe folk som kanskje ikkje finst. Som middelmåtige reiselivsbedrifter skal bygde-Noreg selje seg ved hjelp av ’Innovasjon-Norge-finansierte’ reklamepakkar, bønder og bygdefolk skal ”fortelje dei gode historiene” – dei skal ”pakke inn” produkta sine i stadeigne miljøvennlege symbol. Dei skal stette forbrukarane sin hunger etter distingverande symbolprodukt – greier dei det vil marknaden sjå i nåde til dei med både rikdom og velstand.
Med omgrep som ’den kreative klasse’, ’livsfasebygda’ og ’bulyst’ i veska føl bygdeutviklarane i hælane på sosialkonstuktivistiske bygdesosiologar som hevdar at mange no vil flytte til bygda for å realisere ein postmoderne livsstil med livskvalitet som stikkord. Grendene våre konkurrerar om dei unge para. Dei konkurrerar om dei ressurssterke småbarnsforeldra med frie yrker og med ei dragning mot den rurale idyll. Dei konkurrerar om dei som skal ha funne byane for krevjande og som lengtar etter frisk luft og trygge omgivnadar i pakt med den ”naturlige” ruraliteten. Dei konkurrerar om middelklassedøtrene som bygdesosiologane fortel finst.
Read more...
Friday, 18. September 2009, 15:40:17
USA, Rurale refleksjonar
Eg har ein kreditnota i Vermont, nærare bestemt i småbyen Dummerston sør i denne lønnetredekte delstaten der alt anna enn språket og landskapet minner deg meir om Skandinavia enn om USA. Ikkje berre finn du Abbas sursild, Jarlsberg og geitost her, du finn også særeigne aspekt i den sosiale veremåten som gjev deg ei intuitiv kjensle av noko heimsleg.
Klokka var snart koma til ti om kvelden då telefonen ringde. Eg fekk eit inntrykk av at kompisen min viste kva det galdt alt før han tok telefonen. Konversasjonen var kort og grei, det einaste eg høyrde han seie var; OK..., Fine ... See you tomorrow then. ”Barn rising tomorrow” sa han då han sette seg ved bordet att. “Do you care to join us?”. “Barn rising?” spurte eg, og røpte at eg ikkje skjønte kva han snakka om. ”Dugnad” sa han, på nesten perfekt norsk, og fortalte meg om ein dugnadskultur du skal leite lenge etter for å finne maken til.
Read more...
Sunday, 6. September 2009, 22:53:00
Rurale refleksjonar
Generelle samfunnsendringar dei siste femti åra har gradvis svekka dei konvensjonelle skilja mellom by og land. Ettersom bygda har nærma seg byen både på det materielle og det immaterielle planet, har også byen nærma seg bygda. Alt i 1984 landserte Andreas Hompland sitt omgrep rurbaniserings- prosessen
1, der skildra han nett denne utviklinga og påpeika det stadig meir diffuse skiljet mellom by og land.
Stadig betre kommunikasjon og satsing på infrastruktur har gjort sitt til at dei rurale områda i stort sett heile den vestlege verda har vorte effektivt ”urbanisert” kulturelt sett. Den same mekanismen kan me sjå i høve til forholdet mellom det lokale og det globale, der finn me spesifikke kulturelle særtrekk forma nett i denne brytninga
2. Inntrykka og meldingane frå Hollywood, MTV, CNN og Google gjer at den isolerte og tradisjonalistiske ruraliteten er forelda, den har med andre ord blitt ei anakronisme i vår tid. Samstundes ser me at etter kvart som det globale vert større og meir uoversiktleg, vert også det lokale og nære stadig viktigare. Over heile den vestlege verda veks dei lokale matmarknadane fram att og den lokal maten er i fylgje redaktøren for tidsskriftet E - The Environmental Magazine, Brita Belli, i ferd med å erobre posisjonen som
”the new organic”3.
Read more...
Monday, 17. August 2009, 08:58:45
Rurale refleksjonar
Finst grendene? Lat meg leike med tanken om å stille dette spørsmålet til mine kollegaer. Eg har nemleg ei sterk kjensle av at svaret dei ville gitt meg ville ha vore svært kontekstavhengig. Hadde eg spurt på lunsjromet på Bygdeforskning ville nok dei fleste svare ”ja vist finst det grender”, men hadde eg stilt spørsmålet under ein fagleg sesjon på ein bygdesosiologisk konferanse ville nok fleire kome opp med referansar til Ulrik Beck, Anthony Giddens og Scott Lash
1 som hevdar at det i det seinmoderne eller høgmoderne samfunnet har skjedd ei svekking av kollektiv identitet, stadskjensle og klassemedvit.
Resonnementet til desse tre knektane er langt frå nytt, det har på mange måtar prega bygdesosiologien i generasjonar. Ved berre eit enkelt søk kan ein spore dette attende til Georg Simmel
2 sin studie av urbanisme og til Louis Wirth
3 som begge meinte at modernisering og urbanisering ville øydelegge dei personlege og varige relasjonane som kjenneteiknar dei rurale samfunna og erstatte dei med fragmenterte, flyktige og upersonlege band.
Read more...
Friday, 17. July 2009, 07:30:00
Matvarekrise, Energi, landbruk, Økonomi
15 milliardar dollar i almisse er det som skal til for å sikre at vestlege agrobusiness selskap for halde fram sin systematiske plyndring av fattigfolks jordbruksland. For det var omtrent det som kom ut av G8 møtet sine drøftingar av verdas matvarespørsmål i L'Aquila i Italia førre veke. I over 20 år har det internasjonale samfunnet systematisk ignorert matvarespørsmålet og vona at ein eviggrøn revolusjon skulle greie å halde svolten frå dørene i all framtid. Men ved inngangen til 2007 fekk me dei fyrste signala om at revolusjonen var falma i fargen.
Read more...
Friday, 12. June 2009, 11:34:43
Rurale refleksjonar
Har du opplevd det? Har du opplevd å stå ved rekka av hurtigruta og sjå mot land å tenke; kva gjer dei her? Eller å køyre langs dei einsame bygdevegane våre med langlysa på og tenke; kvifor bur folk her?
Jau da, me forstår det når me ser gardsbruka. Me forstår det når me ser eit av dei mange velstelte vestlandsbruka med 70-tals fjøs og tilhøyrande tårnsiloar, me forstår det når me ser dei korrekt kvitmala våningshusa kledd med vestlandspanel, sjøvendt ark og skifer på taket. Me forstår det også når me passerar eit av dei mange karakteristiske trøndertuna med den smale og altfor lange hovudlåna som saman med dei andre bygningane krinsar om gardsplassen som eit vernande fort mot den gnagande kalde elvedalskjella ein tidleg vårmorgon. Me forstår det også når me ser det fancy arkitektteikna designarhuset ytst ute på ein bergknaus som opnar seg mot det frodande storhavet eller like gjerne mot den spegelblanke fjordarma som breiar seg ut framom den glaskledde fasaden og inngår som ein naturleg del i den postmoderne innreidde installasjonen som skaper basisen for kreativiteten for det unge paret med dei frie yrkja som veit det er lengre til London frå Holmenkollen enn frå Haram.
Read more...
Showing posts 1 -
10 of 46.
WIDGETIZE