camino-08

Dette trenger egentlig ikke kommenteres ut over at jeg er helt enig med deg. Dine forsøksvise forklaringer på lapsusen til S. Valen er også plausible, som noen sier. Jeg kjenner ikke denne politikeren særlig godt, men jeg velger å tolke hans utspill som resultat av ungdommelig umodenhet. Huff, denne formuleringen var kanskje gammelmannsprat...

hm

godt å høre fra dere, både deg, Vibeke, og hm. Mitt svar til dere begge er: finn plassen i sofakroken med det dere leser (og skriver) og gjerne arma rundt nakken på den dere er glad i. Ha ei god helg. Jeg kommer forhåpentligvis tilbake med spredte inntrykk fra seinhøstes London.

Hmm, her tror jeg noe må klargjøres. Beklager om dette blir en lang tekst. Men dette er både et viktig og et spennende tema.

Hvorvidt jeg er umoden eller uerfaren må andre enn meg vurdere. Jeg tror jeg både er umoden og uerfaren, og 24-åringer som later som om det er mye de ikke skjønner, kan og vet, bør gå i seg selv. "Gammelmannsprat" synes jeg er helt okei, jeg.

Det er imidlertid ikke mangelen på erfaring som er problemet med Stortingets sammensetning, for å si det mildt. Finn Gustavsen var 35 da han ble valgt inn på Stortinget, men beskriver likevel i memoarene sine at alt han husker fra de første dagene var alt han ikke kunne, alt han var nervøs for, alle begrepene han febrilsk slo opp i før han entret talerstolen første gang. Jeg tror at å kjenne rekkevidden av egen mangel på erfaring er en god start.

Kunst er imidlertid noe av det jeg er mest erfaren i. Fra Nidarosdomens Guttekor i hele barndommen, og den danningsprosessen som lå i å bli del av et strengt og selvregulerende felleskap som nettop hadde den estetiske perfeksjon som drivkraft, selv om vi var unge barnesinn. Jeg er selvlært på piano, men søkte klassisk pianoutdanning på videregående. Det angrer jeg ikke på. I musikkundervisninga interesserte meg spesielt for alt som skjer i skjæringspunktet musikk/samfunn, og dialektikken i sosiale opprør knyttet til bestemte musikksjangre ble det jeg skreiv hovedoppgave om i tredjeklassen.

De fleste av vennene mine fra musikklinja går nå, eller har gått, på konservatoriet eller musikkvitenskap her i byen, eller på ballethøgskolen, Bårdar eller musikkhøgskolen i Oslo. I dag spilte jeg faktisk piano og trakterte elektronikken i jazzrock-eksamenen til en god gitaristvenn av meg på Dragvoll. Selv begynte jeg, som du lett polemiserer over, å "studere statsviteskap". Men jeg sluttet etter ett år for å skrive, produsere og gi ut plate med artrockbandet jeg spilte i inntil nylig. Bandet var hovedprioritet i tre år mens jeg jobbet deltid. I mars i fjor kom den endelig ut, men allerede noen uker etter var jeg lei av den, jeg hørte alle svakhetene i materialet, jeg grøsset over partier som burde vært endret, og så videre, og så videre. Jeg kommer definitivt til å fortsette å gi ut musikk, uansett om jeg er så heldig å komme inn på Stortinget. Jeg tror kanskje det er ekstra viktig.

Ja, det var et spark i min kommentar om Klassekampen. Men sparket var verken til en "ensrettet kulturelite" eller en flørt med majoriteten av avislesere.

Det var, enkelt og greit, et spark til Klassekampen, som jeg synes nærmer seg det totalt uinteressante i sin kulturdekning i faretruende fart. Mens f. eks. Vagant, Morgenbladet eller en rekke studentdrevne publikasjoner er i stand til å utvide horisonter og behandle populærkultur og helt spesiell og marginal kunst med samme letthet og samme tone, er mye av Klassekampens skriverier (og her er gjesteskribentene klart verst) bevisst krøkkete og innbilt intellektuelle.

I starten av oktober var følgende tekst å lese i Klassekampen, ført i pennen av den faste skribenten Jenny Hval:



""A blind glass". Slik beskriver Gertrude Stein en karaffel. Jeg leser dette og blir sittende og lure på hva et blindt glass er. Er det en glassbeholder fylt med rødvin, som man ikke kan se gjennom? Eller er det et slags vindu som har rullet seg sammen til en sylinder, og ikke lenger kan stå mellom vinduskarmene og se ut? Slike bilder fortsetter å dukke opp i hodet mitt når jeg leser Steins diktsamling «Tender Buttons» (1914). Jeg legger meg inntil ordene og former karafler rundt vin og vind rundt blafrende kjoler. Utenfor er det høst, og inne faller tonene fra høyttalerne som løv.

(...) Hun begynner plata med å spalte opp en blomst i bilde og lukt, frata en blomst en sansning slik Gertrude Stein fratok karaffelen synet."

I seksjonen "Mixtape" anbefaler Hval en plate av greske Yannatou:

"Mellom tradisjon og improvisasjon står greske Yannatou. På denne plata synger hun tradisjonelt materiale fra det sørøstlige Europa og tar hopper derfra ut i improvisasjoner (sic!), tar stemmen ut, lager hull i historien, og det på en naturlig og vakker måte."



Én ting er at grammatikken og ordbruken i store deler av Hvals tekst ikke gir mening. Hull i historien? Spalte opp en blomst i bilde og lukt? Men det som plager meg mer, er pompøsiteten, "metaforene", føleriet og de helt umulige kulturreferansene Hval benytter seg av. Jeg forsøkte å skrive et innlegg til Klassekampen om dette, men debattansvarlig (som er en flott fyr) refuserte innlegget fordi en ikke ønsket angrep på skribentene. Forståelig nok.

Men det er et paradoks at Morgenbladet (av alle) evner å skrive kulturstoff som tar tak i kjente samtidsfenomener og setter de i en politisk sammenheng, mens Klassekampen utmatter sine politisk interesserte lesere med kulturstoff som tidvis er uleselig. Det ovenfor er kun et eksempel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lagt fra meg "hele venstresidas dagsavis" i oppgitthet over sjøldigginga som unge (og svært så verdensvante) kulturskribenter legger for dagen i den avisa.

Dikt, samtidskunst og bokanmeldelser er helt topp, det. Det er Klassekampens dekning av nevnte jeg har problemer med. Enkelt og greit. Ingen skjulte agendaer : )

Det burde sikkert kommet tydeligere fram, og jeg tar herved, i ekte venstresidetradisjon, erkjennende sjølkritikk på det.

Det er for øvrig helt riktig at jeg vet hvem som vant siste hjemmekamp på Lerkendal. Og jeg synes, for ordens skyld, at Vibekes kommentar overfor sport og sportsinteresserte demonstrerer akkurat de samme sosiale fordommer som jeg ble mistenkt for ovenfor. Det er en meningsløs og oppkonstruert motsetning, og jo fortere vi får bygd ned forestillinga om "finkultur" som noe som står i motsetningsforhold til "folket", jo snarere har vi fått lagt kjepper i hjulene for FrP, som mer enn noen andre tjener på å demobilisere de REELLE høyre-venstremotsetningene til fordel for amerikansk-inspirert identitetskamp.

Snorre Valen

jamen, saa flott da, Snorre Valen. Du er da en langt mer reflektert kar enn det jeg fikk med meg i Adressas miniintervju. Saa bra at du gidder aa svare. Da er vi langt paa vei paa boelgelengde (sorry, jeg skriver fra et annet land og mangler noen bokstaver).
Du skjoenner sikkert at jeg tilhoerer den generasjonen som vokste opp med Dagbladet som ei kulturavis, at jeg en gang trodde vi skulle greie aa gjoere Ny Tid til dagsavis og er glad vi i dag har Klassekampen som ei avis som hver dag gir meg noe aa tenke paa. Uten den ville det ha vaert magert, og jeg noterer meg at Djupedal ikke nevnte KK som ei av de avisene han leste i et liknende intervju.
Du har gitt oss mye av tida di i det du skriver, og jeg vil ikke gaa inn paa enkeltheter, men takke deg for at du svarer oss. Fint at du engasjerer deg i smalltalk, eller folkekulturen paa nettet, for det kan vaere at den fort kan bli bigtalk i den digitale verden vi lever i.
Lykke til med jobbinga!

Finn Bostad

Først ante jeg ikke hvem dere skrev om. Det har ikke stått så mye om Snorre Valen i Nationen eller Ringerikes Blad... Men etter å ha lest caminobloggen og søkt litt på nettet har jeg kommet til at gutten er en likandes kar.

NIFS: Norsk Institutt for Spraakmassasje noterer at Snorre Valen brukar 983 ord for aa seie:
... jeg liker baade dikt, samtidskunst og boksanmeldelser, men jeg er uenig med folka som skriver om dette i Klassekampen.

NIFS vonar at han tek vare paa seg sjoelv i tida som kjem og ynskjer lukke til i valkampen.

Takk for tilbakemelding.

Da foreslår jeg at vi alle treffes en dag neste uke, så kan vi diskutere absolutt hva dere vil! Har dere forslag til tid og sted?

Snorre

To av oss er i London og er tilbake tirsdag i neste uke. Vi kan begge paa onsdag, men det er viktig aa finne ei tid naar de fleste kan.

Onsdag er bra for meg. Gi beskjed!

hei Snorre,
jeg har vært i kontakt med caminofolka og opplever at det blir umulig å samle en gruppe til et felles møte nå. Men vi skal merke oss denne invitasjonen og finne en mulighet til å ta kontakt med deg og avtale et møte en annen gang.
Lykke til med arbeidet!