camino-08

I feriekontekster møter man og praktiserer mange slags språk og sjangrer. Det er noe av det mest fascinerende ved å være på reise, synes jeg. En av de sjangrene man forholder seg til både før, under og etter reisen, er apollo-, startour, eller wingspråket. Dette året er det apollospråket, og i særdeleshet deres skildringer av steder, folk, monumenter, kulturer og strender jeg tenker på – særlig representert i kataloger og brosjyrer, men jeg tenker også på de svenske guidenes svorske munndiaréer på busser og i hotellresepsjoner. Noen er dyktige og har pugget sitt ”pensum”, men altfor mange er inkompetente, kunnskapsløse og fomlende…

Det som kjennetegner apollospråket, er at det innehar en inflasjon av klisjéer. Når de samme frasene, de samme adjektivene, substantivene og verbene gjentas ofte nok, mister de sitt innhold. Når man skal skildre, handler det forenklet sett om å stanse tida, dvele ved et øyeblikk, et sted, et menneske eller en hendelse. Det gjelder å fange disse elementene ved hjelp av språket. Det er vanskelig å få til, det er en kunst å skildre slik at leseren/tilhøreren skaper bilder i sitt eget hode. Store forfattere og noen journalister får dette til. Mange trodde jazz-elskeren Bjørge Lilleliens legendariske øyeblikksbeskrivelser fra idrettsverdenen på direkten – i radio, var improvisasjoner. Det var de imidlertid ikke. Han hadde i timesvis tenkt gjennom alt som kunne skje under en sending og notert ned treffende stikkord som kunne levendegjøre, eller billedliggjøre en Ivar Formo-seier i OL (fem-mil 1976), eller en seier over England i fotball.

I apollo-katalogene er alle strender ”fornøyelige”, ”vakre”, ”flotte”, ”fine” og svært ofte ”inntagende”. På det stedet jeg bor, Tucepi i Kroatia, sier katalogen at ”stranden forgyller hele stedet”. I nabobyen er også stranden ”inntagende”, ”vakker” og der i tillegg ”befolket med tett skog, gode hoteller og restauranter”. Jeg tenker da at det er merkelig at en strand er befolket med ”tett skog”, samt at jeg lurer på om det er mulig å si noe annet om hoteller og/eller restauranter enn at de er gode. Man kan ikke si at de er gjennomsnittlige eller dårlige. Hvor selvfølgelig kan selvfølgelighetene formuleres?

Det er viktig at reiselivsbransjens folk bruker presise og kreative formuleringer, samt innyndende bilder. Folk får lyst til å reise til steder der språket presist og variert formidler forestillinger om skjønne landskap, spennende folk, eksotisk kultur og en dramatisk historie. Til å skildre slike fenomener har det norske språk mange titalls ord og fraser….

Sånn tenker jeg, men er usikker på om jeg hadde levert et språk som hadde solgt bedre…

Hm

PS: Den sjangeren jeg mener kommer nærmest apollospråket, er tekstene i leilighetsprospekter formidlet i eiendomsannonser. Det er vel logisk at disse sjangrene ligger nær hverandre.