camino-08

Jeg er enig med Finn i at strukturer og forutsigbarhet er et interessant felt i livene våre, og jeg kan også være enig i at tredelingen hans "strukturerer" strukturene på en oversiktlig måte (Jf forrige blogginnlegg). Som teamleder i et jobbliv dette året ser jeg nødvendigheten av en ryddighet, oversiktlighet, en plan og en forutsigbarhet som gir oss oversikt over timer, uker og måneder. Mange føler trygghet ved dette. Jeg ser i sterk grad ulempene når folk blir detaljorienterte, ikke holder fokus og krangler om ødeleggende ubetydeligheter og blir møteplagere og stjeler tid av fellesskapet.

Erfaringer fra ferielivet er interessante. Statistikker viser at familieinstitusjonens sammenføyninger blir stilt på prøve i feriedagenes frie åpenhet, manglende rutiner og strukturer. Jeg greier å forstå dette også, men mener det er et paradoks. Burde ikke de åpne dagene - uten program, uten plan, uten avtaler, uten klokkeslett - åpne for de spontane og improviserte løsningene hvis været er bra, eller hvis været er dårlig....? Burde ikke de åpne og improviserte sommerlandskapene som blant annet Reiseradiosendingene prøver å formidle, være selve sommerens hovedbudskap? Jo, men de blanke dagene blir vanskelig å takle etter uke to eller tre. Det ser ut til at dette gjelder de fleste av oss, merkelig nok.

Jeg erfarte i sommer at vi gjennomførte en hyttetur, fordi vi hadde planlagt å gjennomføre en hyttetur. Vi reiste mot alle odds (blant annet dårlig vær). Vi dro fordi turen var planlagt, ikke fordi motivasjonen og/eller argumentene for å dra var særlig sterke. Vi stusset i ettertid over hvorfor vi dro. Turen sto imidlertid på vår strukturerte sommerplan...

hm