camino-08

for liksom å late som jeg enten ikke bryr meg eller bryr meg så mye at jeg skjemmes over å nevne det. Men en søndags formiddag når det er slik, må jeg slenge på meg ei lite elegant morgenkåpe når den unge jenta kommer for å selge Dagbladet på døra klokka halv ti, og jeg lukker soveromsvinduet og trekker gardinene fra og går og setter på kaffen. Jeg henter fram to kjeks med sjokoladetrekk på ene sida og to rosiner presset ned i den andre og tar meg inn når kaffen er klar og en bunke lørdagsaviser under arma. Så krøller vi puta sammen så den støtter noe opp i ryggen og bretter ei anna morgenkåpe over dyna så ikke avisene skal sverte av på dynetrekket Randi skiftet på i går.

Jeg får lest noen artikler i aviser som er lagt til side for å leses siden, og vi planlegger resten av dagen, og jeg lover å plukke resten av svartsurbæra om det så skal gjøres i fullt regnhyre og med vannet rennende opp under jakka og ned langs armene når jeg strekker dem opp mellom greinene. For svartsurbæra skal i hus, om ikke annet for at jeg ikke skal ergre meg over at jeg ikke plukket blåbær i år, for svartsurbære er stinn av antioksidanter, mye mer enn all skogsbær vi har, og Randi lager jus som vi drikker et halvt glass av til frokosten.

Så skal Lea ha seg en tur, og vi skulle sjøl gjerne ha ei treningsøkt før vi drar til byen og er invitert på kino med noen som har fødselsdag og som vil vi skal spise ute etterpå. Slik går den søndagen.