camino-08

for at humøret er bra, uanset vær og føre, dagene er helt ok, og kroppen tåler trening. Jeg kan takke DNA-spiralen for at den stadig putrer og går, Golfstrømmen fordi den fortsatt holder seg langs kysten, kjæresten fortdi hun våkner ved siden av meg hver morran, kjærestens kokekunst som får mye annen servering til å bleikne, familien forøvrig, mine venner, den nordiske velferdsstaten, Gud, mine formødre som ikke ga opp, min afrikanske stammor som kom seg ut av Afrika, dette stedet på 63 grader nord ved Atlanterhavskysten, språket, skrivekunsten, Mozart og annen musikk, og slik kunne jeg fortsette ...

Nesten hver gang når jeg stavrer meg over det høyeste punktet i lysløypa og slipper meg utfor på den andre sida, og beina går og pusten går og tankene flyr, så dukker dette spørsmålet opp.

finn