camino-08

Jeg registrerer at det i dag er lørdag 7. november. Det er årets 311. dag, og vi er i uke 45. Det er altså 54 dager igjen av året 2009. Dagen har vært fylt av kjølig, dempet og svartgul novembersol, og det har vært vindstille. Vi har slentret rundt i midtbyen, handlet en del ting som supplerer vårt betydelige arsenal av eksisterende ting. Vi har lyttet til blå, smektende jazztoner på Olavs Pub. Jeg har også samtalt med folk som ikke har et godt liv for tida, der fargesjatteringene nærmer seg svart. Slike samtaler gjør inntrykk.

Jeg har blitt beskyldt for å være melankolsk i den senere tid - kanskje på grunn av noen verbale, elektroniske spor jeg har lagt igjen i ulike digitale medier. Jeg innrømmer å være melankoliker i en viss forstand. Melankoli kan imidlertid være så mye. Det kan være en persons alvorlige tungsinn, en pessimistisk holdning til en livsverden. Melankoli kan være en type bevissthet, til og med en kunstens inspirasjon og en tidsånd. Når man vedkjenner seg den melankolske grunnstemningen, handler det ikke om depresjon, forhåpentligvis heller ikke om den selvhøytidelige tristessen man kan kjenne under en avskjed eller på en café rett før stengetid. Melankolien har avlet mye svart og vakker kunst, som jeg setter pris på.

Jeg har vært i tida ca 22090 dager så langt. Det er 7355 dager til jeg fyller 80 år, som er over gjennomsnittlig levealder for menn i min generasjon. Slik er det...

hm