camino-08

kjenner vi bare til 36 malerier av den hollandske maleren Johannes Vermeer (1632-1675) fra Delft. Et av dem henger i Mauritshuis i Haag, Het meisje met de parel, eller Piken med perleøredobben; et maleri som noen kaller Nordens Mona Lisa. Det ble malt en gang mellom 1660 og 1665, og modellen er ukjent, selv om enkelte har hevdet at den kan være en av hans døtre.

I 1999 utga den britisk-amerikanske forfatteren Tracy Chevalier en roman bygd på en tenkt bakgrunn for maleriet, og i 2003 presenterte regissøren Peter Webber en film basert på romanen. I rollene som den unge piken og maleren hadde han funnet fram til Scarlett Johansson (se bildet) og Colin Firth. Den filmen så jeg igjen for andre gang i går kveld, og den gjør stadig inntrykk.

Det er en lyrisk og langsom film uten mange ord og fakter, og skuespillerne gjør en god jobb. Noe av det som gjør en forskjell i denne filmen er fokuseringen på det visuelle: farger, lys og skygge, og plassering av gjenstander i rom. På mange måter er den en mini-innføring i malerkunstens verden. Så er det en ung, uskolert jente som får et glimt inn i denne kunstverden, før hun igjen kastes ut i den arbeiderverden hun kom fra. Men først opplever hun å stå modell for maleren, og hun opplever at hun engasjerer sterke følelser i dette, og at hun gir fra seg deler av seg selv. Med en klisje kan vi vel si at hun kjenner seg forrådt og brukt av kunsten. Det er en film som sitter igjen i deg en stund etterpå.

Det som også er interessant med dette, er hvordan et maleri fra 1600-tallet, som i lange tider var nesten glemt i kunsthistorien, blir en roman som så igjen blir en film - og i neste omgang blir et av de mest omtalte malerier i Den vestlige verden for en kort periode.

finn

i annenhver setning i vår del av verden, og i framtida vil vi ha større grunn til det enn nå. Denne uka gjennomfører FN sin 12. klimakonferanse, denne gang i Nairobi. Klimaendringer ser nå ut til å bli verdenssamfunnets største utfordring, og da ser vi ikke bort fra krig, sult og sykdom. Her i nord måler vi isbreenes tilbaketrekning, mens de i sør kjemper mot ørkenspredning, generell tørke og raskt minkende grunnvannsressurser. På Grønland er issmeltningen tredoblet siden 2003; årlig smelter nå 240 kubikkilometer is. I Europa forøvrig måler vi samme rekordartete utvikling i flere land, fra Sveits til Norge.

Det er liten grunn til å tro at den industrialiserte del av verden, med USA, Kina og Russland i spissen vil bidra merkbart for å redusere de uheldige konsekvensene av klimautviklingen dersom slike tiltak kolliderer med kravet til kortsiktig økonomisk gevinst. Selv lille Norge velger å bygge gasskraftverk uten umiddelbar CO2-rensning når profitten er truet. Det er nok på tide å heve miljøkamp-fanene igjen og ikke overlate dette viktige miljøarbeidet til bare et fåtall idealistiske, eller skal vi heller si realistiske, ungdommer.

Det er alt lenge siden Rachel Carson ga ut "Silent Spring" i 1962; på norsk året etter som "Den tause våren". Den var med å starte en internasjonal miljøbevegelse. Boka hadde et forord av Albert Schweitzer:
Menneskene har mistet evnen til
å forutse og til å hindre at det
uforutsette skjer. De vil ende med
å ødelegge jorden.

Mange vil følge med hva som skjer i Nairobi til uka.

finn

Opera er et godt ord, og det har flere betydninger. Det kommer av det latinske opera som betyr et arbeid, et verk (jfr. å virke i betydningen arbeide, et virke). Det er et abstrakt substantiv og en flertallsform av opus som kommer fra verbet operari, å arbeide. I 1644 ble det i Italia brukt om et syngedrama og har senere fått det som sin hovedbetydning: et sunget drama. Samme ord brukes bl.a. i både italiensk, spansk, fransk, tysk og engelsk. Det henger sammen med former som: operere, operasjon, kooperasjon, operativ, og, ikke minst, den lille opera: operetten.
I stedet for å si: Ibsens samlede verker, kunne vi godt si: opera Ibsen. Uten at det ble noen opera av dem.

-f-

er vi samlet for å diskutere hvordan vi vil bruke bloggen. Vi trener litt på den tekniske funksjonaliteten og spiser nystekt eplekake til kaffen. Det vil nok være en stor fordel å installere Opera nettleser dersom en skal bruke Opera blog.

kan en si mye om, og svært mange har gjort det; fra eposet om Gilgamesj til Odyssevs lange ferd, fra Goethes Italienske reise til Keroacs On the Road. Jeg tar også med van der Posts Farlig ferd til det indre, som gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den som 20-åring. Jeg glemmer heller ikke Pirsigs Zen and the Art of Motorcycle Maintenance, med undertittelen An Inquiry Into Values, en reise som på det ytre plan gikk langs Route 66, og som kom i 1974 og ble oversatt til norsk tjue år seinere. En kan liste opp i det uendelige. Det meste som skrives og fortelles av og om mennesker, særlig i skjønnlitteraturen, dreier seg om ytre og indre reiser.
Ofte er det snakk om rituelle reiser, som en pilegimsreise er, og i høst kom den norske forfatteren Kirsti Blom ut med sin versjon, Det som svarer, karakterisert som en sakral roadmovie. Dette er et uuttømmelig tema som vi sikkert kommer tilbake til.

-f-