camino-08

vi er tilbake fra årets fjelltur med Bjørk. Turen gikk i Sylan, og på fem dager gikk vi 7,5 mil mellom Ramsjøhytta, Schulzhytta, Bjørneggen og Storerikvollen, og Bjørk har med glans bestått den store styrkeprøven. Uten å kny har hun gått i regnvær, i kuling, mellom torden og lyn, gjennom piskende haglskurer, i steikende sol, med eksploderende myggsvermer og over iskalde elver med fossende vatn til over knærne og utfordret meg til å finne på bedre og mer lattervekkede vitser enn de hun selv avleverte. Den lengste turen var på 24 km, og også det er rekord for henne, og etter ankomst Storerikvollen bykset hun rundt med Lea i band uten å avsløre trøttheten. Heretter kan hun være med på de turene hun vil og vite at hun takler dem like godt, og kanskje etter hvert bedre, enn vi som har gått dem i femti år. Og kanskje nettopp derfor.

I år ble det tre sjølbetjente hytter med knekkebrød til frokost og joikakaker fra boks til middag. Formiddagsmaten underveis var som vanlig grøt kokt på grove havregryn og med rosiner, smør og kanel. Det varmet godt i magen og er lettspist og velsmakende. Bonusen var å komme til Storerikvollen, en av Midt-Norges triveligste hytter, og min favoritt. Også i år med et muntert, ungdommelig og meget hyggelig personale og med god oppdekking. Da er det å gå nydusjet til ferdig matbord og bli servert både suppe, hovedrett og dessert. Og etterpå er det kaffe og kaker og benking rundt åpen peis sammen med folk som forteller om sine turer.

At slike turer gjør deg bedre kjent med egen kropp, må vi ta med godt humør. Så når vannblemmene og ømme sener melder seg, så må de pleies med omsorg.