camino-08

so kann er was verzählen. Vi bor i verdens nordligste land og i Trondheims glatteste bakke og har hver morgen i tre uker måttet finne kreative og dristige løsninger på en sein vinters trafikale utfordringer. Vi snakker altså ikke om Geschlechtsverkehr, for den synes vi er ryddigere enn trafikken på Bakklandet i januar 07.
Drømmer vi oss da til sydligere breddegrader med hvite strender under gul sol ved blått hav - under disse "på stedet hvil" - spøle i motbakke-opplevelsene?
Nei, vi reiser lenger nord og øst, og mye høyere til fjells enn Brubakken, og vi måker oss inn i ei lita hytte på ei myr under en fullmåne midt blant noen funklende stjerner. Der forbrenner vi systematisk kalorier - besvarelser over ti sider avstedkommer tunge hjertesukk som kan registreres i skrittelleren, drøftinger i et etterlengtet sluttkapittel løper intervall og bevirker en blanding av tunge stønn og euforiske yessss.
Vi holder nå på å skrive en søknad til ledelsen for kompostkomponistene om å få verdsatt snømåking på fjell, som godkjent øvelse i treningsdagboka. Etter hvert enkelt takras måtte vi (man) måke ny vei til dassen, og det var mange takras.
Vi er fornøyde med vår virksomhet under stjernehimmelen og behøvde ikke musikalsk akkompagnement til noen av øvelsene.
Det kjentes godt å gå inn i caminorommet igjen.

Hildegunn og Harald Morten


[http://files.myopera.com/camino08/blog/115_1558.JPG]