My OperaDet som skjedde
Sunday, November 7, 2010 4:40:30 AM
Nu har æ vært i USA ei stund, å man kan vell trygt sei at æ møtte noen hindringe på veien.
Det første som altså skjedde va at æ fant ut at den første familien ikkje passa. De va på vældig mange måta anderledes enn mæ, å det blei bare meir å meir tydelig ætter uken som gikk, at nåkka va galt.
Da æ en tidlig søndag nevnte det med at kirketuren på søndagan gikk ut over skolearbeide mitt samt at det va nåkka som ikkje heilt passa før mæ, falt plutselig alt i hop å det blei fort klart at æ måtte føltt. Personlig så oppfatta æ heile situasjon som ganske tragisk, ettersom e blei bedt om å fløtt ut på kort varsel. Hovedgrunnen tel at de førståelig nok ikkje ville ha mæ der va min allergi mot katt, og med at æ ikkje hadde et rom med mulighet te å lokk døra. Pænga som de kanskje kunne brukt på å kjøp ny dør, gikk heller telbake tel kirka.. Men det va altså sånn de prioriterte situasjon, å da blei fløtting utfallet.
Å vær utvekslingsstudent i en sånn situasjon e nok ikkje så lætt næi. Man står såklart overfør valget om man skal reng masse heim å syt, eller om man skal ordne det sjøl. Æ tviholdte på den siste heilt tel det blei faktisk klart at æ måtte fløtt.
Heldigvis så tok fransklærern mæ heim før 2 uke sians. Æ blei bokstavelig talt kasta fra den eine familien tel den andre, men fant tonen heldigvis fort med fransklærern å familien hennes.
Hadde det ikkje vært før de så hadde det nok sett litt mørkt ut akkurat da.
Men det blei egentlig fort klart før mæ at også her va ikkje forholdan optimal. Min allergi mot hund har gjort det vældi vanskelig å pust skikkelig, å denna familien har tre! så på nytt måtte æ altså sei i fra tel organisasjon som heldigvis klarte å finn fram tel det som førhåpentligvis skal bli den rektige familien framover.
Så som du sekkert skjønn, æ må altså fløtt en tredje gang, i morra, tel en familie rett ovenfør her æ bor. Det e en familie på 5 som ei en egen vinfarm, har et stort og luftig hus, der æ får eget rom med bad osv.. Æ har allerede vært å besøkt dem en gang å de verka kjempehyggelig! Det må merkest at de har en hund, men det store huset å det at de bare har tregulv gjør at det e mykje bedre egna enn romme æ har akkurat nu.
Så i morra blir altså dagen da æ førhåpentligvis gjør mitt aller siste fløtt! Æ kryssa fengran å gleda mæ tel å endelig kunne slapp litt av.
Det første som altså skjedde va at æ fant ut at den første familien ikkje passa. De va på vældig mange måta anderledes enn mæ, å det blei bare meir å meir tydelig ætter uken som gikk, at nåkka va galt.
Da æ en tidlig søndag nevnte det med at kirketuren på søndagan gikk ut over skolearbeide mitt samt at det va nåkka som ikkje heilt passa før mæ, falt plutselig alt i hop å det blei fort klart at æ måtte føltt. Personlig så oppfatta æ heile situasjon som ganske tragisk, ettersom e blei bedt om å fløtt ut på kort varsel. Hovedgrunnen tel at de førståelig nok ikkje ville ha mæ der va min allergi mot katt, og med at æ ikkje hadde et rom med mulighet te å lokk døra. Pænga som de kanskje kunne brukt på å kjøp ny dør, gikk heller telbake tel kirka.. Men det va altså sånn de prioriterte situasjon, å da blei fløtting utfallet.
Å vær utvekslingsstudent i en sånn situasjon e nok ikkje så lætt næi. Man står såklart overfør valget om man skal reng masse heim å syt, eller om man skal ordne det sjøl. Æ tviholdte på den siste heilt tel det blei faktisk klart at æ måtte fløtt.
Heldigvis så tok fransklærern mæ heim før 2 uke sians. Æ blei bokstavelig talt kasta fra den eine familien tel den andre, men fant tonen heldigvis fort med fransklærern å familien hennes.
Hadde det ikkje vært før de så hadde det nok sett litt mørkt ut akkurat da.
Men det blei egentlig fort klart før mæ at også her va ikkje forholdan optimal. Min allergi mot hund har gjort det vældi vanskelig å pust skikkelig, å denna familien har tre! så på nytt måtte æ altså sei i fra tel organisasjon som heldigvis klarte å finn fram tel det som førhåpentligvis skal bli den rektige familien framover.
Så som du sekkert skjønn, æ må altså fløtt en tredje gang, i morra, tel en familie rett ovenfør her æ bor. Det e en familie på 5 som ei en egen vinfarm, har et stort og luftig hus, der æ får eget rom med bad osv.. Æ har allerede vært å besøkt dem en gang å de verka kjempehyggelig! Det må merkest at de har en hund, men det store huset å det at de bare har tregulv gjør at det e mykje bedre egna enn romme æ har akkurat nu.
Så i morra blir altså dagen da æ førhåpentligvis gjør mitt aller siste fløtt! Æ kryssa fengran å gleda mæ tel å endelig kunne slapp litt av.
(100%)