I Kristi drakt

Mat.26,41.

Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse!
Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.



Før Jesus går bort for å be til Faderen andre gang sier han disse ord. Det er ord til alle de som har fått del i hans legeme. Våk og be, det hjelper til å motstå fristeren. Vi får lagt våre liv i en annens hender, ja faktisk i de hender som dannet hvert enkelt menneske. En som sier jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. En som aldri kan lyve fordi han er sannhet, og denne sannhet tåler ikke synd. En som ofret sin egen sønn, og det behaget å knuse ham. Ja en som elsker deg høyt, vår visdom rekker ikke dit hen. Denne vår Far sliter vi med å stole på. Om bare Satan ville slippe de bånd som binder oss til hans stemme, disse slue ord om at “har Gud virkelig sagt?”. Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det. Det har Gud virkelig sagt, og det står ved lag. Vær du trygg.

Herre åpenbar for vårt hjerte disse sannhetens ord, at dine løfter står fast. Det er frelse for hver den som tror. Noe som ikke beror på oss selv, det er en gave fra Gud. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Den Ånd som ble oss tilregnet da vi ble forent med vår Frelser er villig, det forandres ei. Vårt kjød forandres heller ikke og vil alltid være skrøpelig, så også motvillig. Kjødet taler til oss om det vi trenger som denne verden kan gi oss, ting som samstemmer med dets egne lyster.
Måtte vi våke og be slik at Ånden kunne vokse i oss. I stillhet få knele ned og få styrke ved
Jesu føtter.