I Kristi drakt

Rom 4.2-5.

Dersom Abraham ble rettferdiggjort på grunn av gjerninger, da har han jo noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud. For hva sier Skriften: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet. Den som har gjerninger, får ikke lønnen av nåde, men som noe han har fortjent. Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.

Slike ord gir fred for hjertet. Å få se hva ordet sier, at det kun er av tro man blir tilregnet rettferdighet.
Dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er min Fars gave til meg, fattige menneske. En tro som frelser meg fra evig fortapelse. Hvilken gave! Måtte jeg takke ham av hjertet for denne gaven og ikke bare med munnen. Jeg vet at ved meg selv kan jeg ikke tro, jeg makter ingenting uten Gud. Jeg kan ikke legge til en eneste brøkdel, frelsen er hel. Min Jesus lever, derfor vil jeg leve. Jeg kjenner også at jeg er helt avhengig av Jesus i hverdagen, får jeg ikke lagt meg selv i hans hender blir dagen hard og lang. Det er slik en trygghet i hvilen hos en som kun vil meg godt. Så er det noe med det å få en visshet om at slik er det faktisk. Jesus elsker meg, just som jeg er. Ja hvilken venn vi har i Jesus.